I fire konkurranser på rad var en av OLs største stjerner forvandlet til cheerleader. Tirsdag kunne Biles endelig se opp mot tribunen og ikke bare ned fra den.
Der fikk hun øye på noe kjent. Biles pekte og lo. Smilet kuppet hele ansiktet.
På tribunen så hun to pappfigurer. De forestilte hundene hennes. Biles kjenner ikke mannen som holdt figurene, men gesten gjorde henne glad.
Den var en av mange denne dagen. Turndronningen følte kjærligheten fra hele hallen.
Da Biles landet støtt etter endt program, kunne man et øyeblikk glemme at det var pandemi og forbud mot publikum. Støtteapparat og funksjonærer slapp løs et spontant jubelbrøl.
Det holdt ikke til gull, men bronse betyr mye etter den uken Biles har hatt. Øyeblikket var ett av OLs vakreste.
Var flau
Det var nøyaktig en uke siden Biles trakk seg underveis i lagkonkurransen. Da greide hun plutselig ikke å vri seg i luften. Koblingen mellom hjernen og kroppen var brutt. Hun trakk seg for å ta vare på sin egen psykiske helse.
Først var hun flau, forteller hun her. Det forandret seg da hun kom til utøverlandsbyen i Tokyo sent den kvelden.
– Da var det mange som kom opp til meg og fortalte hvor mye det betydde, sier Biles.
– Mange sliter
Den siste uken har vært vanskelig. Men hun har følt «kjærlighet og støtte fra hele verden».
Mange har satt pris på at hun har vært åpen om mental helse.
– Vi må fokusere på oss selv som mennesker, ikke bare utøvere, sier Biles.
Disse problemene må bli snakket om langt mer, fastslår hun.
– Jeg vet om mange som går gjennom det samme.
Journalister står tett i tett. Et gjerde strekker seg gjennom hele rommet og skiller oss fra Biles. Der står hun lent mot en stol og snakker inn i en mikrofon. Hun er rolig.
Den roen har manglet på turnmatten de siste dagene. Bevegelser som vanligvis skjer på instinkt, ble over natten umulig å forestille seg. Som om man plutselig mister evnen til å lese.
Vet hva hun må endre
Biles friskmelder seg ikke. Hun måtte justere programmet slik at hun ikke trengte å vri seg rundt i luften under konkurransen i bom. Det gjorde det mulig å gjennomføre.
Støtten fra turnmiljøet har også betydd mye. Den støtten er lett å få øye på.
Nasjonalitet fremstår underordnet. Utøverne gir klemmer og heier hverandre frem uansett hvor de er fra.
Den olympiske ånd blir fort gjort narr av. Men det er fint å se hvor sterkt samholdet på tvers av nasjoner er her.
Tidligere har Biles følt at hun har måttet prestere for andre. Men dette var bare for henne selv.
Hva hun skal gjøre fremover, må hun finne ut av. Men noe vet hun:
– Jeg skal fokusere litt mer på meg selv fremfor å skyve problemer under teppet.