Mot Nederland spilte Norge sin klart beste kamp under Ståle Solbakken. De viktigste årsakene handlet blant annet om grunnmuren:

1. Struktur

Han overrasket mange med å utelate Kristoffer Ajer på stopperplass. I etterkant er dommen at han traff. De beste stopperparene er de som utfyller hverandre. Det samme gjelder i litt større målestokk hele bakre ledd og hele laget.

De beste lagene vinner kamper fordi de har mange som tenker likt i avgjørende situasjoner. Det er basis i begrepet struktur, blandet med en klok plan for organisering.

2. Tøffere å spille mot

Fotball er igjen enkelt. De beste spillerne og lagene er gode å spille med, vanskelige å spille mot. Norge har for lenge vært for lite vanskelige å spille mot. Fordi de blant annet har manglet den tøffe krigeren på midtbanen.

Han som kjennes ubehagelig å møte i hver eneste takling. Han som ligger på grensen til å være grisete og kynisk, og som gjør at det blir fristende å løpe og spille utenom. Mot Nederland sto Mathias Normann og Morten Thorsby frem da det trengtes som mest.

3. Strålende kontringsspill

De beste kontringslagene er ikke dem som utfører flest kontringer. Det er dem som velger de riktige. I denne Nederland-kampen valgte Norge påfallende ofte de riktige. Der motstanderen var mest sårbar og der sjansen for å lykkes var størst. Når kontringene først kom, hadde de stempelet som er nødvendig:

Utført i sprint av flere spillere. Det mest positive ved det var at Erling Braut Haaland endelig fikk noen av de samme oppspillene som gjør ham så skremmende for alle midtstoppere i Bundesliga og Champions League.

Mot Latvia venter et annet kampbilde. Skal tre poeng hentes, må noen viktige punkter fra kampen sist forbedres:

1. Vinne de små kampene i kampen

Noen tror fotball er et spill 11 mot 11. Det er bare delvis riktig. Det er et spill i små grupper over hele banen. To mot to, tre mot tre i ulike rom.

I første omgang på Ullevaal onsdag kveld tapte vår venstreside sin kamp i kampen defensivt. Birger Meling og Jens Petter Hauge klarte aldri, sammen med midtbanespilleren på sin side, å hindre Nederland i enten å oppnå overtall bredt i banen eller lure seg inn bak ryggen på Meling. Godt eksempel på scoringen: I stedet for å lage avtaler slik at Hauge kunne stenge utsiden, ble Meling lokket frem. Innlegget kom – og med det scoringen.

2. Dyktighet i egen 16-meter

Ett baklengsmål mot et så godt lag som Nederland er akseptabelt. Likevel er det å rydde unna innlegg og dødballer foran eget mål et problem som har hjemsøkt dette norske laget over tid.

I egen 16-meter gjelder tre ting:

Ta ut ball. Det er den som er farlig. Klarerer du den, som Andreas Hanche-Olsen bare nesten klarte ved baklengsmålet, kan motstander ta så mange løp de vil.

Ta ut motstander. Klarer man ikke å ta ut ball, er det nødvendig å stoppe løpene som truer.

Dekke farlige rom. Hvis de to første punktene svikter, er nødløsningen å gjøre det så trangt at motstander ikke finner plass i de farligste rommene.

3. Skape flere kombinasjoner høyt i banen

Mot Nederland var det mulig å true med kun Braut Haaland. Årsaken er selvsagt hans egenskaper, men også at kampbildet ga Dortmund-spissen rom. Mot Latvia vil det trolig være helt annerledes.

Behovene da er store for at Mohamed Elyounoussi viser roen som i enkelte sekvenser onsdag, og at Martin Ødegaard tar frem blikket og oversikten som sendte Halland alene før stangskuddet etter pause. Pluss at Petter Hauge eller andre passerer nærmeste motstander én mot én.

I så fall er mulighetene til tre helt nødvendige poeng store.