– Vi er mange som har spilt fotball siden vi var to-tre år. Vi har hatt en drøm, vi har «grini», slitt og omtrent gått gjennom psykiske problemer opp gjennom. Det er en ekstremt tøff sport. Man må inn i en fotballgarderobe og vite hvordan ting fungerer før man uttaler seg om det, forteller Dønnum til VG.
Eidsvollingen har tre uker igjen av låneoppholdet i Vålerenga. Han møter oss utenfor garderoben på Intility Arena i hovedstaden. «Watch me succeed» er tatovert på venstrelåret. Frasen kan bli brukt som inspirasjon i en sesong preget av motgang for både ham og laget. 11. plassen i Eliteserien har medført mange nedturer.
Snart skal Dønnum tilbake til sin belgiske arbeidsgiver Standard Liége, hvor han beskriver situasjonen som «kaos» før han forlot klubben i mars.
– Går det bra, er fotball verdens beste ting, men det er mye press. Det er ikke som en vanlig jobb hvor man står opp hver morgen, tar en kaffekopp og ikke trenger å forberede seg, sier Dønnum.
– I fjor var du på landslaget på denne tiden, mens du nå opplever motgang i Vålerenga. Hvordan er kontrasten mellom flytsonen og en bekmørk periode som nå?
– Det er jo helt forferdelig. Det er det verste du kan være i som spiller. Det glir av meg ganske fort, men jeg tar også ting veldig tungt. Jeg er et stort følelsesmenneske. Jeg er veldig hard mot meg selv og går på meg selv først, selv om det kanskje ikke ser sånn ut. Jeg spør meg selv hva jeg holder på med, om jeg har gjort nok og om det er noe jeg kan gjøre bedre.
Torsdag klokken 20.45 tar Norge - uten Dønnum - imot Slovenia og søndag kommer Sverige til Ullevaal stadion.
Dønnum mener folk ikke helt forstår hvor mye han bryr seg om å prestere for klubbene han spiller for.
– Det føles som verdens undergang når vi taper, som vi gjør her nå. Det er så forferdelig. I tillegg klager fansen på at vi ikke gjør jobben vår – men det er stikk motsatt. Når man taper, prøver man å gjøre alt korrekt. Men så kommer det bare nye tap og til slutt vet man nesten ikke hva man skal gjøre, forteller 24-åringen.
I fjor herjet han for Vålerenga, og ble kjøpt av Standard Liége på sommeren. Oppholdet i den belgiske storklubben ble raskt utfordrende.
– Jeg har lært veldig mye. Det har vært en motbakke det siste året. Det var ting jeg ikke forventet som skjedde i Belgia da jeg dro dit.
– Hva overrasket deg?
– Hvordan ting ble lagt frem for meg kontra hvordan det ble. Hvilken rolle jeg skulle ha, til systemet de spilte, endringer som ikke ble gjort, forholdet til treneren. Det har ikke vært like mye rom for å si det jeg mener. Jeg fikk lovnader klubben ikke klarte å holde.
Dønnum spilte 16 kamper fra start og ni som innbytter i Jupiler Pro League sist sesong. Han scoret to ganger og hadde tre målgivende pasninger. Kanten opplevde tidlig at sportssjefen og treneren som kjøpte ham fra Vålerenga, fikk sparken. På det tidspunktet var sesongen foran 28.000 tilskuere på den tradisjonsrike arenaen Stade Maurice Dufrasne allerede turbulent.
– Det var ingen «smoothe» overgang, som jeg hadde sett for meg. Det ble i stedet et veldig stort steg fordi det var veldig mye kaos, forteller Dønnum.
Han var på mange måter lettet da trener M’baye Leye (39) ble byttet ut med slovenske Luka Elsner (39), selv om også dette forholdet fikk en kald start.
– Man kan se hva jeg føler og mener. Noen kan like det og noen kan mislike det litt. Da den nye treneren kom inn, følte jeg meg god. Jeg jobbet hardt. Men han så meg ikke. Da måtte jeg gå inn på kontoret hans og fortelle hvem jeg var og si at han kunne stole på meg og at jeg måtte få sjansen til å vise hva jeg kunne, forteller Dønnum, som syns det har vært godt å ha kjæresten Celin Bizet Ildhusøy (20) i denne perioden.
– Vi har pratet mye sammen. Vi har hjulpet hverandre og støttet hverandre. Det er lettere når man er to om ting. Så har jeg familien min i tillegg. Det hjelper, forteller 24-åringen om kjæresten som denne uken ble tatt ut i Norges landslagstropp som skal spille EM for kvinner neste måned.
Etter Dønnums møte med Elsner, fikk han tillit i cupen. Deretter fikk Dønnum sjansen igjen i en seriekamp mot Club Brügge. Han svarte med å score og skaffe laget straffe i en tøff 2–2-match.
– Da var det sånn: «Ok, Aron kan vi stole på. Han holder ord.»
Likevel mottok både laget og Dønnum kritikk i tiden som fulgte. Slutten av sesongen ble en kamp for å overleve på Belgias øverste nivå. Det var supporterne til storklubben misfornøyde med. Treneren tok også grep, noe som gikk utover Dønnum og flere av de andre profilene på laget.
Etter å ha havnet på benken, fikk nordmannen også mishagsytringer mot seg for å ikke ha varmet opp skikkelig.
– Det er utfordrende å være i en så stor klubb som Standard Liége. Når det går dårlig, vil folk alltid lete etter et problem. Som da fansen mente at vi ikke varmet godt nok opp. Det er helt fair. Fansen er helt fantastisk og legger sjelen sin i å støtte klubben. Men det var nok bare et skrik fordi klubben deres hadde gjort det dårlig.
Hans siste kamp for Vålerenga blir trolig 3. runde i cupen 30. juni. Oppkjøringen til den kommende sesongen i Belgia begynner 15. juli. Han har fortsatt store ambisjoner som fotballspiller og vil tilbake på landslaget under Ståle Solbakken.
– Det blir som en ny start. Det blir som å komme til en ny klubb. Det snur fort i fotball. Det er utrolig hvordan det funker. Det handler om timing, tilfeldigheter, være i form, ha selvtillit og alle sånne ting. Det vet alle fotballspillere.
– Hvordan vil du se tilbake på oppholdet i Vålerenga?
– Som en fin greie. Jeg tror det er marginer som er grunnen til at det ikke har fungert for oss i år. Det er selvfølgelig ting vi kunne gjort bedre, men vi er et veldig bra lag. Jo flere kamper du taper, desto mer stresset blir du. Jeg må prøve å ikke være negativ og se på det som en erfaring, sier Dønnum, som har kontrakt i Belgia til sommeren 2025.