Vintersesongen er her. Ikke bare for verdens beste langrennsløpere, men også for de hundretusener av mosjonister som nyter Norges mange løyper. Det er bare å finne frem lilla Swix og termos. Eller?
Man får følelsen av at det er noe som ikke stemmer. I helgen var det 14 varmegrader og strålende sol i Oslo. Bading på Huk virket mer aktuelt enn skigåing i Marka.
Snømangelen skaper problemer for vintertilbudet. I fremtiden kan det bli enda verre.
Men det finnes mange som jobber for å holde Norges nasjonalsport i live. Bak de truende, mørke skyene finnes det noen strimer av håpefullt solskinn.
– Kanskje den største trusselen
Mellom 2015 og 2019 mistet Norges Skiforbund 17 prosent av sine aktive medlemmer.
I fjor presenterte Deloitte en større rapport om hva som lå bak nedgangen. Fem faktorer ble trukket frem:
Konkurranse fra andre aktiviteter
Sårbare sosiale fellesskap
Mangel på rekruttering
Brå overgang fra lek til alvor
Og ikke minst: lokalmiljø og klima
Det siste punktet overrasket ingen. I 2019 sa daværende skipresident Erik Røste dette:
– Klimaendringene er for våre idretter en av de aller største truslene på sikt, kanskje den største.
En ny vintersportssesong er i anmarsj. Noen idretter har allerede startet, men ikke uten problemer. Alpintkvinnene har fortsatt ikke kjørt verdenscuprenn, etter at snømangel rammet de to første rennhelgene i Italia og Sveits. Nylig ble det som skulle være et NRK-sendt langløp og et kommende skiskytterrenn på Sjusjøen avlyst av samme årsak.
Finjusterer før snøfallet
Tåken skaper trolsk stemning der den ligger over myren, ti minutters kjøretid unna Stryken stasjon i Lunner kommune, like utenfor Oslo. Her kommer utallige toglass med langrennsentusiaster for å nyte Nordmarka hver vinter.
Akkurat nå er det ikke mye som minner om appelsin, Kvikk lunsj og diagonalgang. Trærne er grønne, og det skvulper godt når man trasker gjennom myren.
– Om du hadde stilt deg på det dypeste, kunne du nok hatt vann opp til livet, sier Lars Erik Gulbrandsen.
Han er løypebas i Skiforeningen, som står for mange mil med løyper i Oslo og omegn. Når unge, gamle, mosjonister og turgåere setter i vei i de hvite «trikkeskinnene» fra Stryken på vinteren, er det han som har laget dem.
Noe alle ikke vet, er at den viktigste delen av arbeidet skjer på sommeren og høsten, lenge før snøen faller. Det er nemlig ganske mye som må gjøres før den tid. Gulbrandsen inspiserer trestokkene han la på myren for lenge siden. Løype rett på mykisen pleier ikke å være noe særlig. Når vinteren kommer, blir disse stokkene underlaget for langrennsløypen han kjører opp med løypemaskin eller snøscooter.
Gulbrandsens arbeid er vesentlig tyngre enn å inspisere våte stokker. I en oppoverbakke et annet sted i Marka stikker det opp kvister. Disse er ikke bare irriterende for løperne om de ikke tas før vinteren, hvis de stikker gjennom snøen, bidrar det til at den smelter fortere.
Snømengden i Marka varierer betraktelig fra år til år. Skiforeningen pleier å kunne by på spor fra november til midt i april. I området Gulbrandsen viser frem, er man avhengig av natursnø.
– Er du bekymret for klimaendringene?
– Ja, jeg tenker jo på det. Man lurer på hvordan det kommer til å forandre seg. Samtidig er det så store variasjoner, så det er viktig at vi hele tiden utvikler og blir bedre i arbeidet vårt.
Færre skidager
Skiforeningens generalsekretær Håvard Abrahamsen mener det er viktig å skille mellom vær og klima.
– Været varierer, og så har du klimaet som påvirker hvordan været blir på lang sikt, altså mange år. Værmessig kan det være store variasjoner. Nå har vi hatt en veldig varm oktober, men når du ser lange tidsrekker, betyr ikke denne oktobermåneden veldig mye i det historiske bildet.
Løypebas Lars Erik Gulbrandsen har lagt ut stokker på Kongsskogmyra. Disse blir langrennsløypens fundament når den legges over myren.
Det er ingen snø å se, men den viktigste jobben gjør Gulbrandsen faktisk nå.
Fredag er det nasjonal sesongstart i langrenn på Beitostølen. De norske landslagsløperne skal vise seg frem. Deres yrkeskarriere er avhengig av at det finnes løyper.
Om man sammenligner perioden 1961–1990 med 1991–2020, har faktisk Beitostølen fått flere dager med skiføre, ifølge Meteorologisk institutt. I den første perioden var det 125 dager. Nå er det 138.
Samtidig har Bjørnholt i Nordmarka mistet over én måned, fra 136 dager i den første 30-årsperioden til 95 dager i den siste.
– Tallene stemmer godt med at vinteren krymper i lavlandet. Her blir det færre dager med skiføre på grunn av høyere temperaturer. Snøen legger seg senere og går tidligere. Selv om det kommer mer nedbør om vinteren, kommer mer som regn, siden det er færre dager med minusgrader. Beitostølen ligger høyt og har fått flere dager. Det stemmer godt med mer nedbør, og der er det såpass fortsatt høyt at det er kaldt nok til at nedbøren kommer som snø, sier forsker Helga Therese Tilley Tajet i avdeling for klimatjenester hos Meteorologisk institutt.
Nyttig kunnskap
Fremtiden er usikker for flere av de typiske vinterdestinasjonene. Norges vassdrags- og energidirektorat har laget et kart der man ser hvordan en gjennomsnittlig vinter blir fra 2031 til 2060.
I perioden 1971–2000 hadde Beitostølen i snitt syv-åtte måneder med snødager, ifølge NVEs modell. Det vil si dager der snødybden var over fem cm. «Snødager» må altså ikke forveksles med «skidager».
NVEs modell viser at Beitostølen vil ha én-to måneder mindre med snødager i perioden 2031–2060, dersom man gjennomfører minimalt med endringer for å redusere klimautslippet.
Mellom 1971 og 2000 hadde store deler av Nordmarka i snitt fem-syv måneder med snødager. Også der kan man miste én-to måneder fra 2031 til 2060.
Du kan sjekke ut kartet her.
Alt i alt er dette skremmende lesning for alle som ønsker en så lang skivinter som mulig. Samtidig finnes det grunner til håp.
For Skiforeningen er måten en løypebas som Gulbrandsen jobber på, et eksempel på dette. Man har større kunnskap nå om hvordan man skal gjøre maksimalt ut av den snøen man får.
– Vi trenger litt mindre snø fordi vi er flinkere til å jobbe med løypene enn tidligere. Vi har mer kompetanse og kunnskap, for eksempel om når det er lurt å kjøre. Vi bruker mer tid på å legge til rette før snøen kommer, sier Abrahamsen i Skiforeningen.
Han kikker bort på Gulbrandsen, som inspiserer stokkene i myren.
– Man kan bare se hvordan han med stokkene sørger for at løypen over myren blir bedre. Det er ikke godt å vite hvor mange skidager vi tjener på det, men det har en tydelig effekt, sier Abrahamsen og fortsetter:
– Vi skal i hvert fall være de siste til å gi opp å lage løyper. Så handler mye om å forstå når det er lurt å kjøre de opp, og når det er best å vente.
Økt effekt av klimatiltak kan også hjelpe.
Den dyrebare kunstsnøen
Væravhengig natursnø i Marka og skogsløyper er én ting, men dem som jobber på vintersportsstedenes skianlegg har åpenbart ett ekstra våpen: kunstsnø. Det har riktig nok snødd på Beitostølen den siste tiden, men til helgen er det først og fremst kunstsnø som danner løypen for langrennseliten.
Det skal helst være kaldt når man produserer kunstsnø. På Beitostølen tar arrangøren av helgens sesongåpning og verdenscuprennet i desember forholdsregler. De produserer snø så lengde det er kaldt helt fra romjulen, men tidspunktet kan variere noe. Jo bedre værforholdene er, desto billigere blir snøen å produsere.
– Dette har med fysikk å gjøre. Du vil helst produsere snøen på åtte-ti minusgrader. Da lager du relativt billig snø. Grunnen til at vi begynner så tidlig, er at vi da kan velge ikke å produsere på dagene der værforholdene gjør det dyrere. Det koster noen 100.000 å lage snø, forteller rennleder Torbjørn Broks Pettersen på Beitostølen.
Det skal også nevnes at flere aktører jobber for å gjøre det enklere å produsere snø i plussgrader.
Les A-magasinets sak om kunstsnø under:
Når snøen er produsert, lagrer de den gjennom våren, sommeren og høsten. Da pakkes den under et halvmetertykt beskyttende lag av flis og bark. I tillegg er mengden snø så stor at den lagrer sin egen beskyttende kulde.
Temperaturen i den gigantiske haugen måles jevnlig. Den ligger stort sett på pluss 0,1 grader. Gjennom månedene før vintersesongen mister man i snitt 16–18 prosent av snøen. En våt sommer er det verste. Da borer vannet kanaler i haugen. Om alt vannet blir liggende under den, vil snøen bli en gigantisk isklump. På Beitostølen har de god drenering under for å forhindre det.
Da gjenstår det å ha, i mangel på bedre formuleringer, is i magen. Snøen bør ikke kjøres ut i løypetraseen for tidlig, men heller ikke for sent. Det optimale er hvis den legges på bar, frossen asfalt.
– Når du først har et lager på 30.000 kubikkmeter, kan du gjøre nesten hva du vil. Det handler om å få laget snøen. Da må man ha lange nok kuldeperioder. Det kan kanskje bli vanskeligere med klimaendringene. Så er klima én ting og værvariasjon noe annet. Sist vi hadde en så våt høst som dette, var i 2015. Så har vi hatt andre der vi har hatt løyper av natursnø på Lillehammer 22. oktober. Man vet aldri, sier Pettersen.