– I tillegg var jeg i god form og gledet meg til å vise hva jeg var god for, så reiste jeg hjem med nesten disk og tjuvstart. Det var et stort nederlag, en stor skuffelse. Det er ikke noe jeg har lyst til å oppleve igjen, sier Norges beste kvinnelige utøver på langhekken konfrontert med OL-nedturen.

Amalie Iuel satte norsk rekord med 54,72 under friidretts-VM i Doha for to år siden. Hun har trent sammen med verdensrekordholder Karsten Warholm siden før Rio de Janeiro-OL 2016. Da hun virkelig skulle gå «all in» i Tokyo for fem uker siden, skjedde dette i semifinalen:

– Jeg hadde hatt en kjempegod oppvarming, hodet var der det skulle være. Jeg var revansjesugen fra forsøksheatet. Jeg skulle gå all in. Så gikk alt i vasken. Jeg skulle ønske jeg kunne skylde på noe annet, svarer hun på spørsmål om det var noe annet enn det som skjedde der og da som var årsak til at det gikk galt.

Hun tilføyer at hun tenkte herre gud, hva skjedde nå? Hun har alltid vært den første til å si, hvem tjuvstarter på en 400 meter – du får ikke noe igjen for det.

– Da han (startdommeren) sa jeg kunne løpe under protest, klarte jeg ikke tenke «ok, nå skjedde det, glem det og så løper vi på nytt». Da skuddet gikk andre gang, hadde jeg så mange tanker i hodet at jeg ikke greide å samle dem. Da var det egentlig kjørt, forklarer Amalie Iuel.

Sist søndag løp hun 400 meter hekk på 55,13 – hennes fjerde beste tid – under et stevne i Polen. Torsdag kveld løper hun 400 meter uten hekker her i Zürich, fredag ettermiddag det samme i NM i Kristiansand – før hun umiddelbart farer av gårde til Berlin sammen med Karsten Warholm og trener Leif Olav Alnes.

Søndag løper hun 400 meter flatt for tredje gang på fire dager på Olympiastadion i Tysklands hovedstad.

Med det har hun konkurrert fire ganger denne uken. Før OL startet hun i to konkurranser, fordi hun da ikke følte seg konkurranseklar. På spørsmål om det er hasardiøst å klemme inn dobbelt så mange på åtte dager nå, svarer hun at det sikkert ikke er det beste med tanke på NM.

Og at det er en «challenge», en utfordring hun får se om hun takler.

– Det skal bli gøy å se om jeg kan true persen (personlig rekord 400 flatt: 51,81) som har stått siden (mars) 2017. Det er ikke planen min å droppe 400 meter hekk, men det er lenge siden jeg har gitt 400 flatt et ordentlig forsøk, sier hun.

Sittende i en sofa i Diamond League-utøvernes hotell i Zürich, svarer hun videre på spørsmål om hun har følt en forpliktelse til å støtte opp om «Prosjekt Warholm» på hans vei mot målet om OL-gull – og om det er hennes tur neste år?

Hun svarer nei på det første, understreker at hun føler seg veldig privilegert som får være en del av «Team Warholm» – det er drit kult – fordi folk jo står i kø for å få være en del av det.

Det kan være så gøy som dette:

I den sammenheng mener hun at det var godt for henne å kunne ta del i Warholms siste forberedelser til sine løp i Tokyo, dagen etter egen sorti.

– Det hjalp meg med ikke å gå helt i kjelleren, sier hun.

Når det gjelder neste år, håper hun å kunne hevde seg i EM i München.

– Folk flest vil være i form til VM, som kommer etter EM – og kanskje dabber det litt av der, sier hun med tanke på de antatt beste i EM.

– Det er urealistisk å tenke medalje i VM, sier hun for egen del.