– Hvor skal man begynne? spør Ola Solbakken da han blir spurt om eventyrkvelden på Aspmyra.
Ydmykelsen var allerede komplett da han vippet inn 4–1 snaut tyve minutter før slutt, men åtte minutter senere overlistet han like gjerne den portugisiske keeperveteranen Rui Patrício for andre gang og fastsatte sluttresultatet til 6–1.
– Vi vet hvordan vi skal gjøre det og vi vet hvordan vi skal håndtere ting. Da vi slipper inn 2–1 er det fort gjort å tenke at «å nei, nå kommer Roma», men etter avspark fortsetter vi bare å gjøre akkurat det vi gjorde på 0-0, 1–0 og 2–0 også, sier Solbakken om Glimt-kulturen han har blitt en del av.
Det er også den som skal ha mye av æren for at 23-åringen er så god som han er i dag, mener han selv.
– Det som jeg ikke hadde tenkt så mye på før jeg kom hit er det mentale, forteller han der han sitter avslappet og tilbakelent med en kaffekopp i «sportsbaren» på Aspmyra etter en vel gjennomført yogaøkt.
Solbakken spilte ganske raskt inn i startelleveren etter overgangen fra Ranheim i fjor vinter. Han startet fire-fem treningskamper på rad og virket å være «bankers» på laget før seriestart.
– Jeg tenkte at «jeg kommer til å starte» og det var ikke sånn at jeg fryktet Jens Petter. Det er ganske sykt å si nå, sier Solbakken om mannen han mistet plassen til.
Så kom pandemien. Eliteseriestarten ble utsatt og det ble en tvunget pause fra organisert fotballtrening.
– Hva han gjorde i den coronapausen – det lurer jeg på. Jeg ble ikke overrasket over det han viste i Eliteserien, fordi han var så god på trening da, sier Solbakken om Hauge:
Veien tilbake til førsteelleveren ble lang. Mens Philip Zinckernagel og Jens Petter Hauge bidro sterkt til at Glimt leverte tidenes sesong i Eliteserien, måtte Solbakken ta til takke med en birolle.
– Jeg taklet det veldig dårlig. Jeg ble forbannet hver gang Jens eller Philip var bedre enn meg på trening. Jeg var sur da jeg kom hjem og var i en dårlig sirkel.
Så hadde han et møte med mentaltrener Bjørn Mannsverk.
– Jeg følte at jeg hadde veldig nedgående kurve helt frem til det første møtet. Etter de to-tre første møtene med ham har jeg begynt å bygge steg for steg. Det var et veldig stort vendepunkt.
– Da skjønte jeg: «Jeg må bare bruke energi på det jeg kan gjøre noe med. Om Jens er god, det får ikke jeg gjort noe med. Om jeg er dårlig på en økt, det får jeg gjort noe med».
Solbakken lærte å takle en rolle fra benken, for eksempel da han avgjorde kampen med en sen 3–2-scoring mot Rosenborg på Lerkendal i juni.
Han forteller at han følte seg på hugget hele sesongen og var dermed klar for å gjøre jobben da Hauge forsvant til Milan.
– Det vet jeg at jeg ikke hadde vært om det ikke var for det møtet.
– Jeg begynte å bli litt mer meg selv på feltet og i garderoben etter møtet med Bjørn. Det kom ikke brått og plutselig, men gradvis oppover. Nå føler jeg meg ganske robust mentalt og fysisk, sier Solbakken.
– Det er en fin plass å være. Da jeg var yngre fikk jeg høre av kompiser i Ranheim- og Rosenborg-tiden at jeg var veldig «humørspiller». Var jeg glad og hadde dagen kunne jeg være jævlig god, men hadde jeg ikke det kunne jeg stå med luen ned over pannen og buffen over nesen. Det er jeg kvitt nå.
Men i Bodø/Glimt-filosofien er det alltid mulig å bli bedre, noe lagkamerat Ulrik Saltnes ikke er redd for å påpeke.
– Jeg synes han har blitt mye tryggere person, både på og utenfor banen. Han er flinkere til å styre fokuset sitt, selv om jeg fortsatt synes han har en ganske lang vei å gå når det gjelder fokusstyring. Han har tatt enorme steg der og jeg tror at vi bare er i begynnelsen av en ganske fantastisk karriere, sier den skadde Glimt-kapteinen.
Solbakken tror at han nå er godt rustet også til å takle oppturen han fikk mot Roma.
– Da jeg satt på pressekonferansen virket det som om folk forventet at jeg skulle ta helt av, for eksempel av det Mourinho sa.
Den portugisiske managerlegenden uttalte på pressekonferansen at mens Ola Solbakken kjørte motorsykkel, var hans spillere på tråsykkel.
Utlandet tenker han foreløpig lite på. Kontrakten med Bodø/Glimt går i utgangspunktet ut i desember neste år.
– Fortsetter høsten sånn som det har begynt nå, så kommer det selvsagt interesse, så vet man aldri hva som er lurest for min del.