20. NORWICH
Det er flere heislag enn Watford, blant dem Norwich. Etter hvert er de blitt nærmest enerådende på østkysten, med kombinasjonen av smart spillerutvikling, stadig fostring av nye toppspillere og en smart manager til å forvalte dem.
Daniel Farke overlevde nedrykket sist og tok «Canaries» opp på første forsøk. Tyskeren er i ferd med å bli en kultfigur. Han har noen gode spillere å stole på.
Sist de var oppe i PL var Teemu Pukki en trussel mot de fleste. Nå vil han få selskap eller avlastning av unge Adam Idah. Max Aarons er en av de mest spennende unge høyrebackene på øya. Lånet av Billy Gilmour fra Chelsea kan være smart. Josh Sargent var tidvis et lyspunkt i et blekt Bremen-lag. Pierre Lees Melou fra Nice er en kreativ ballbehandler, og Todd Cantwell kan bli en ubehagelig overraskelse for flere forsvarere.
Savnet at Emi Buendía er stort, og sluttsummen tror jeg blir for tynn til å overleve.
19. WATFORD
«The Hornets» er blitt et heislag: litt for gode for nest øverste nivå i Championship og dessverre for dem litt for dårlige for Premier League. Det siste skal motbevises nå. Det skal først og fremst gjøres med det som ga dem enda et opprykk: et solid forsvarsspill. 30 baklengsmål var ganske overlegent beste defensiv i Championship forrige sesong. Bak der satser manager Xisco på mange av de samme. Danny Rose tilfører ytterligere rutine i bakre ledd.
I lagdelene fremover er det mer nytt. Både Domingos Quina, Petre Etebo og fremfor alt Imran Louza bør gi midtbanen både større mobilitet og offensive egenskaper.
På topp er det ganske mange spisser som er skapt for å la laget ligge lavt i banen og få store kontringsrom. Blant dem er for oss en kjent figur. Joshua King har bestemt seg for at Watford er stedet å fortsette karrieren. Han må, sammen med de andre, være effektiv og nøyaktig i avslutningene hvis de skal unngå en ny runde i heisen.
18. BURNLEY
Sean Dyche er på mange måter nesten unik. Han har snart vært ti år i samme klubb, en klubb som nesten hele veien har operert i nedre del av tabellen, og som kunne fristet flere eiere til et trenerskifte. Mest unik er han fordi han står for en litt utdøende spillestil, voldsomt fokus på direkte spill, duellkraft, annenballer og innlegg i luften.
Det er effektivt. Og det er vondt å møte. I fjor startet de uten å vinne noen av de syv første kampene. At de da til slutt klarer seg, viser bare litt av lojaliteten i troppen og klubben.
De er solide i hver ende. Nick Pope er stødig mellom stengene. Chris Wood er symbolet på spillestilen på topp. Nathan Collins bør være et klokt kjøp som stopper. Mark Helm er en kvikk og mobil midtbanespiller. Men over tid lukter dette trøbbel, og jeg tror livet i PL ender nå.
17. SOUTHAMPTON
Southampton var hjemmekjære sist sesong. Kun to lag tok færre poeng på bortebane, så Ralph Hasenhüttl har en jobb å gjøre når de forlater sørkysten.
Samme Hasenhüttl har opplevd at laget hans er ustabile. Gode perioder og kamper blir gjerne avløst av en elendig periode.
Salget av Danny Ings er etterlater et stort tomrom. Selv om unge og lovende spillere har kommet fra Chelsea, må sjekkheftet ytterligere frem, selv om de ikke er uten kreative krefter.
Kaptein James Ward-Prowse er en sjelden blanding av general og arbeidende soldat på midtbanen, mens Che Adams er uforutsigbar og har x-faktor på topp. Sånn sett er deler av sentrallinjen god, men summen er tynn pr. i dag.
Nå er scenen din, Solskjær
16. BRENTFORD
De er en suksesshistorie basert på klok spillerlogistikk over tid, en smart manager i danske Thomas Frank og en del meget dyktige spillere.
Ivan Toney hadde utrolige 43 målpoeng og var toppscorer i Championship.
Den mest interessante tilveksten for oss nordmenn er selvsagt Kristoffer Ajer, som kommer fra Celtic. Han kommer i en posisjon der de fra før av er ganske solide med Ethan Pinnoch, Pontus Jansson og lovende Mads Bech Sørensen.
På midtbanen får danskene Mathias Jensen og Christian Nørgaard selskap av Frank Onyenka fra danske Midtjylland, mens det er Vitaly Janelt som binder det leddet aller mest sammen.
Normalt overlever minst ett av de nyopprykkede lagene. Jeg tror Brentford gjør det – så vidt.
15. NEWCASTLE
Foran forrige sesong var det svært mange supportere som svartmalte situasjonen hos Newcastle. En av grunnene var at Steve Bruce var upopulær og vurdert som et svakt kort. Han svarte med å styre laget inn til en solid 12. plass.
Den plasseringen må ikke bli en sovepute, for veien ned var kort.
Så langt har mange forsvunnet ut og få kommet inn portene. Mye er fortsatt udefinert rundt klubben, eiere og struktur. De har imidlertid noen veldig spennende spillere.
Allan Saint-Maximin var en nytelse å se på vingen sist sesong. Joelinton og Callum Wilson hadde perioder der de var trusler. Jamaal Lascelles er leder og bauta i midtforsvaret, og aller bakerst har Freddie Woodman bevist i Swansea at han kan bli en sisteskanse å stole på.
Om dette tipset skal holde mål, kreves det imidlertid flere tilvekster før overgangsvinduet stenger.
14. BRIGHTON
Graham Potter viste seg å være et veldig klokt valg som manager på sørkysten. Forrige sesong styrte han laget til sikker plass med ganske klar margin.
Defensivt var de dønn solide og slapp inn fattige to mål flere enn Manchester United og fire flere enn Liverpool.
Samtlige stoppere har til felles at de er enormt dyktige til å forsvare seg dypt i banen og på innlegg.
Derfor har ofte Brighton havnet relativt lavt og hatt et stykke frem til motstandernes mål etter ballerobring. Neste steg for å løfte seg på tabellen er å være litt modigere i presset og sende enda flere foran ball i etablert angrep.
Neal Maupay ble toppscorer med åtte mål. Prioritet nummer én er å finne flere som kan bidra med sluttprodukt for å holde seg trygt i divisjonen.
13. CRYSTAL PALACE
Uansett hvem Palace henter inn på gressteppet, den mest spennende overgangen vil stå på sidelinjen. Patrick Vieira overtok etter Roy Hodgson.
Det første og kanskje viktigste han har gjort, er å forynge midtforsvaret ved å hente Joachim Andersen fra Lyon og Marc Guehi fra Chelsea.
Kvalitetene bredt i banen er viktige. Wilfried Zaha ble klubbens toppscorer i 2020/2021, mens Eberechi Eze fortsatte å trylle for Palace på samme måte som han gjorde i QPR i divisjonen under.
Det mangler imidlertid en del for å tro på at de skal klatre fra sist. Sentralt på midtbanen er det for lite kvalitet samlet sett, og selv om Christian Benteke er vond å møte, scorer han for få mål.
12. WOLVERHAMPTON
Da de skulle erstatte Nuno Espírito Santo, valgte Wolves selvsagt en ny portugiser. Bruno Lage har mange forutsetninger for å lykkes. Han var respektert sjef i Benfica og har erfaring fra engelsk fotball med både Sheffield Wednesday og Swansea.
Det første 45-åringen må få orden på er angrepsspillet. 36 scoringer sist sesong er håpløse tall. Kun de fire nederste scoret færre. Mye av grunnen heter Raúl Jiménez. Da han ble stygt hodeskadet i desember, forsvant det offensive stinget. Nå er han tilbake.
Det er klare kvaliteter i troppen. Nélson Semedo bør kunne bidra offensivt fra backen, Ruben Neves er glitrende på sitt beste.
Med Santo ble slitasjen stor mot slutten. Kanskje er det håp om ny energi nå, men vi tror på nesten status quo tabellmessig.
11. ASTON VILLA
Aston Villa leverte en trygg og solid sesong sist.
Det store spørsmålet denne sommeren har vært om de fikk beholde Jack Grealish, eller etter hvert hvor mange pund de ville få til erstatte ham. Det ble mange.
Manager Dean Smith har vist seg som en klok strateg med evner til å sette sammen et mannskap med ulike typer spillere. Nå har han handlet smart.
Ollie Watkins var en strålende tilvekst og ble deres toppscorer med 14 fine nettkjenninger forrige sesong. Nå bør han også få god hjelp i form av den nye vingen Emi Buendía.
John McGinn er en nyttig arbeidsmaur på midtbanen, Ashley Young bør fortsatt ha Premier League-kvaliteter og rutine etter overgangen fra Inter. Tyrone Mings er en betongblokk i midtforsvaret. Bakerst står etter min mening en topp tre-keeper i ligaen i form av Emiliano Martínez.
10. Everton
Veldig mange supportere håpet at ansettelsen av Carlo Ancelotti var starten på en ny storhetstid i den blå delen av Liverpool. Slik gikk det ikke. Tiendeplassen var skuffende, og manageren forsvant til Madrid.
Erstatteren har skapt delte følelser, slik en ansettelse av en tidligere sjef for rivalen «skal gjøre». Men Rafael Benitez har en skarpere fotballhjerne enn de fleste. Med såpass mange spennende spillere i stallen bør håpet om å avansere være reelt.
Jordan Pickford er landslagskeeper, Ben Godfrey og Mason Holgate på vei til å bli etablerte stoppere og Lucas Digne er en meget god offensiv back. Allan er fortsatt en terrier sentralt på midtbanen, mens James Rodríguez er skadefri og i form en strålende tilrettelegger. På topp har de enormt mange muskler og forskjellige styrker, uansett hvem av Moise Kean, Dominic Calvert-Lewin og Richarlison som velges.
Likevel tror jeg de «bare» kopierer tiendeplassen.
9. Leeds
Marcelo Bielsa har skapt et fryktet lag igjen av den gamle storheten fra Yorkshire. Han har selvsagt gjort det på sin måte, kompromissløst og uten hemninger i spillestilen. Ulikt de fleste andre spiller de et tilnærmet markeringsorientert forsvarsspill, som er uhyre krevende fysisk, effektivt hvis en har dyktige nok spillere en-mot-en, men åpent nok til at det i perioder kostet noen poeng. 54 baklengsmål var for eksempel ett flere enn Fulham, som rykket ned.
Offensivt preges laget også av dyktig jobb fra sidelinjen, der en ser igjen flere eksempler på samhandling mellom ving og back, spisser og gjennombruddssterke midtbanespillere.
Som vanlig er Bielsa mer opptatt av å utvikle de han har enn å hente mange nye, men for oss blir det spennende hvilke tanker han og klubben har fremover for tidligere VIF-keeper Kristoffer Klaesson. Leeds vil fortsatt etablere seg i øvre halvdel, men trolig fortsatt et stykke bak de aller beste.
8. West Ham
London-laget opplevde en opptur sist sesong. Før start var mange skeptiske til David Moyes’ evner til å skape offensiv slagkraft i en klubb som tradisjonelt stiller krav til både resultater og måten de oppnås på.
Det gikk strålende. Sjetteplass, og kun fem lag scoret flere ganger.
Som med Tottenham er det viktigere hvem de beholder, enn hvem som kommer. Declan Rice er god nok til å være ønsket av de fleste, sammen med Tomás Soucek danner han en sentral midtbane som matcher nesten alle andre i ligaen.
Alphonse Areola kan være et smart lån fra PSG mellom stengene hos et lag som fortsatt trenger defensiv stabilitet. Offensivt ser det lysere ut, med blant andre Pablo Fornals og Jarrod Bowen. Og kanskje kommer Jesse Lingard tilbake til laget der han «ble forvandlet» sist sesong. West Ham har foreløpig ligget lavt med å hente. Beholder de stjernene og lykkes med et par gode signeringer, kan de havne høyere enn dette tipset.
7. Arsenal
I veldig mange sesonger av Premier League-æraen var en tredjeplass eller svakere regnet som en dårlig sesong for Arsenal. Derfor er det lett å forstå frustrasjonen over åttendeplassen, da de også ble passert på målstreken av erkerival Tottenham.
Det er mye jobb som ligger foran Mikel Arteta. Paradoksalt nok kan det hjelpe at de var tilstrekkelig svake sist sesong til at de denne høsten ikke spiller i Europa. Dermed er de fulladet i hjemlig liga.
Ben White bør fylle et hull som stopper med sin rekkevidde og kraft. Det er nødvendig, for forsvarsspillet var i perioder en gave for motstanderne. Midtbanen var statisk, og på topp hadde kaptein Pierre-Emerick Aubameyang en svak sesong.
Albert Lokonga kan bli en hyggelig overraskelse for supporterne med overblikk og følsom fot.
De avsluttet godt, med fem strake seiere. Kanskje var det et frempek om bedre tider, men veien opp er fortsatt bratt.
Sjekk også ut vår store Fantasy Premier League-guide: Disse spillerne kan ta deg til topps
6. Leicester
To sesonger på rad har «The Foxes» nesten, men bare nesten kvalifisert seg for Champions League. Cuptriumfen i mai var et solid plaster på såret og en bekreftelse på at de nå er blitt en stabil toppklubb. Det skyldes flere faktorer.
Brendan Rodgers har over tid vist seg som en særdeles dyktig fagmann, og klubbens speiderapparat har vært blant de flinkeste i klassen til å identifisere talenter. Sentrallinjen i laget, fra Kasper Schmeichel bakerst via Jonny Evans som stopper, Youri Tielemans sentralt til Jamie Vardy øverst, er fortsatt på høyde med de aller beste.
I tillegg er de kanskje aller best i ligaen til å omstille hurtig fra forsvar til angrep. De overrasker motstandere gang på gang i kontringsspillet.
Igjen har de gjort det som bør være smarte kjøp, i form av Boubakary Soumaré og Patson Daka.
Skal en peke på en svakhet som kan holde dem unna topp fire, er det at de i lange perioder skal kjempe i Europa hver torsdag, med en stall som er LITT tynnere besatt enn hovedkonkurrentene.
5. Tottenham
Spurs har, etter en tilsynelatende retningsløs jakt på ny manager, landet på Nuno Espírito Santo. Kanskje vel så viktig var det at de ansatte Fabio Paratici som sportsdirektør, en mann med et bredt kontaktnett og stor kapasitet.
I overgangssirkuset har det viktigste for Tottenham ikke nødvendigvis vært hvem som har kommet inn, men hvem som IKKE drar ut (les: Harry Kane). I skrivende stund er han fortsatt i klubben, men den sagaen er ikke over. Forlengelsen med Son Heung-min er også viktigere enn de aller fleste kjøp.
Det er lov å ha forventninger til Bryan Gil på den ene siden. Om de bruker ham til venstre vil han sammen med Sergio Reguilón utgjøre et par som skaper trøbbel for samtlige. Cristian Romero har egenskaper til å tette midtforsvaret etter overgangen fra Atalanta.
Pierre-Emile Højbjerg var tidvis strålende sentralt. Spørsmålet foran sesongen nå er om Santo kan ordne lange, stabile perioder.
4. Chelsea
Noen ganger snur et skifte opp ned på en sesong og en hel klubb. Byttet fra klubbhelt Frank Lampard til Thomas Tuchel var bittert, men nødvendig. Tyskeren strukturerte mannskapet imponerende raskt og grundig. Belønningen kom da de sto igjen som vinnere av Champions League.
Da er det lett å glemme at de endte Premier League hele 19 poeng bak Manchester City. Det forspranget til teten vil krympe, fordi de har midtstoppere som evner å forsvare rom foran eget mål bedre enn de fleste. De har og kombinasjonen av løpsstyrke og klokskap i midtbaneleddet og mange gode en-mot-en spillere på topp.
Bredden i troppen er meget stor, kanskje FOR stor, for det betyr at det til enhver tid vil være meritterte spillere som sitter utenfor. Romelu Lukaku vil uansett være en forsterkning, fordi han har nesten alle egenskaper til å score mange og avgjørende mål.
3. Manchester United
Ole Gunnar Solskjær har sikret seg selv en ny treårskontrakt som sjef. I tillegg har supporterne fått fornyet optimisme foran den nye sesongen gjennom to signeringer som tetter noen av hullene som var i laget.
Raphaël Varane kommer med vinnerkultur og tempo nok til at laget kan forsvare seg høyere i banen. Jadon Sancho kommer med evnen til å skape ubalanse med sine dribleferdigheter, og han har avslutteregenskaper som vil gi målpoeng.
Troppen er etter hvert sterk nok til å kunne ha et realistisk håp om igjen å vinne Premier League for første gang på lenge. Den store forbedringen som er nødvendig for å klare det, er å styrke hjemmeformen. Fem lag tok flere poeng på eget gress, mens fattige fire klubber slapp inn flere mål på hjemmebane!
Toppnivået er godt nok til å slå alle, men stabiliteten må opp for å ende helt øverst.
2. Manchester City
På mange måter har tittelforsvareren fortsatt de beste kortene på hånden. De har ikke nødvendigvis en sterkere førsteoppstilling enn de største konkurrentene, men de har en bredere stall. I tillegg har de en manager og et apparat som er fantastisk dyktige på feltet, slik at spillestilen sitter i ryggmargen hos samtlige som får mye spilletid.
Så hvorfor tippe dem ett hakk ned fra tronen? Fordi jeg mistenker at den tittelen de tapte på målstreken i Champions League-finalen, kan bli en besettelse. Europas største turnering kan etter hvert kreve ressurser og krefter når det tetner seg til mot slutten.
De er imidlertid kruttsterke i samtlige lagdeler og har bred dekning over alt, unntatt på midtspissplassen. Der håper de fortsatt å få inn Harry Kane. Kommer han vil det være en avgjørende forskjell. Jack Grealish styrker ytterligere posisjoner der de fra før av var formidabelt sterke.
1. Liverpool
Vinnerne fra 2019/2020 endte 17 poeng bak tittelen i mai. Det er mye. Hvordan skal de klare å innhente det forspranget?
Det meste av svaret og begrunnelsen for dette tipset er at grunnmuren i laget er tilbake. Virgil van Dijk er verdens beste midtstopper. Sammen med Joël Matip og Joe Gomez så han mesteparten av forrige sesong fra tribunen. I tillegg har de hentet Ibrahima Konaté, som er strålende én-mot-én.
Når stopperne er på plass, kan de også våge å sende flere spillere høyere i banen og gi motstanderne den samme trusselen som i triumfsesongen.
Forutsetningene for å lykkes er at Fabinho og Jordan Henderson holder seg skadefrie sentralt på midtbanen, at de tre som har spilt mest sammen på topp utfordres av andre enn bare Diogo Jota, og at flere av de unge som fikk et lite gjennombrudd tar neste steg nå.
Likevel tipper vi at de helrøde står på toppen av tabellen i mai neste år.