Paradokset har fått oppmerksomhet i oppkjøringen til årets Tour de France.

For ikke siden Trek-rytter Jarlinson Pantano testet positivt på det forbudte stoffet EPO i 2019, har en rytter i World Tour-en avgitt en positiv dopingprøve.

De dopingsakene som har dukket opp i løpet av de tre siste årene, har enten ligget langt tilbake i tid, involvert ryttere på lavere nivåer eller hatt sitt utspring i politiaksjoner.

– Det at ingen tas kan bety at ingen jukser eller at det ikke gjøres et godt nok arbeid. Det er vanskelig å vite, sa Alexander Kristoff til VG i forrige uke.

Direktør Lisbeth Jessen i Antidoping Danmark lener seg på etterretningsinformasjon når hun hevder at sykkelsporten er sunnere enn før. Hun snakker om at flere ryttere sykler på «brød og vann» enn tidligere.

Men:

– Det betyr ikke at ingen doper seg. Det betyr at folk er innovative og finner nye veier. Selvfølgelig er det fortsatt noen som jukser. Det skal vi på beste måte forsøke å demme opp for, sier Jessen.

Skeptisk eks-politimann

Intelligence - eller «etterretning» på norsk - er det nye moteordet i internasjonalt antidopingarbeid. I sykkelsporten er det International Testing Agency (ITA) som har ansvaret for antidopingarbeidet.

De tok over ansvaret fra UCI-organet CADF, som ble ledet av norske Rune Andersen, i 2020. Det har blitt flere tester - men fortsatt ingen positive prøver på øverste nivå.

Nå har ITA ansatt Nick Raudenski, en tidligere politimann fra USA, til å lede arbeidet med etterretning. Når VG nevner hvordan ingen ryttere på høyeste nivå har testet positivt på doping, heller ikke etter at ITA tok over, svarer amerikaneren:

– Jeg er grunnleggende skeptisk, og for min del så betyr dette at vi kanskje bommer på noe, og at vi må jobbe hardere og smartere.

Raudenski er overbevist om at dopingjegerne må ta i bruk stadig nye verktøy for å stoppe de som jukser.

Dagen etter at han snakket med VG, slo politiet til mot Tour de France-hotellet til sykkellaget Bahrain Victorious. Det skjedde etter en rekke andre razziaer, spredt over seks ulike land i Europa. Medisiner og elektronisk utstyr ble beslaglagt. Utfallet av raidet er ennå ikke kjent.

– Vi er nødt til å gå fra det å stole på dopingtester alene til å satse mer på etterretning og spesielt på etterforskning, siden dopingtester rett og slett ikke klarer å avsløre alle, sier Raudenski.

Historiens nest raskeste

Fjorårets Tour de France ble syklet med en snitthastighet på 41,17 kilometer i timen. Det er historiens nest raskeste Tour, bare slått av 2005, da snitthastigheten var på 41,65 kilometer i timen.

Det hører med til fortellingen at utstyret blir stadig bedre, samt at både kosthold og treningsmetoder er i konstant utvikling.

Men skepsisen er likevel tydelig hos flere i feltet:

Romain Bardet har gått offentlig ut og bedt om at gråsoneprodukter blir forbudt. Han sikter til medisiner som mange lag benytter i dag, men som ikke alltid - under alle forutsetninger - står på WADAs forbudsliste.

SKEPTISK: Thibaut Pinot liker ikke bruken av gråsonestoffer. Foto: MARCO BERTORELLO / AFP

Landsmann Thibaut Pinot har gått enda lenger i sin uttalte skepsis til det han opplever:

I fjor tok franskmannen ordene «deux vitesse» i sin munn. Det betyr «to hastigheter» på fransk, og er et uttrykk som først dukket opp på forsiden av L’Equipe i anklagene mot Lance Armstrong for 20 år siden.

UCI-presidenten svarer

Pinot antyder at noen ryttere jukser, at det sykles i to ulike hastigheter. Også han sikter til «gråsoneprodukter» som kortison og ketoner.

Før årets Tour de France fortalte også UCI-president David Lappartient om ryttere som er bekymret. Franskmannen sa at han blir kontaktet av utøvere som uttrykker skepsis til det de ser og hører.

Likevel snakker Lappartient om en renere sykkelsport enn på lenge.

– Jeg tror virkelig det er en ny filosofi i lagene nå. Det er lagt ned mye arbeid, også i form av utdanning av rytterne, i regi av de nasjonale forbundene og UCI. Slik var det ikke før, sier UCI-presidenten til VG.

UCI-TOPP: Forbundspresident David Lappartient. Foto: Jean-Christophe Bott / AP

Han maner likevel til fortsatt kamp mot doping:

– For dopingbruken kan raskt gjøre comeback dersom vi slapper av. Det at vi ikke har mange positive saker i sykkel akkurat nå, betyr ikke at det ikke finnes doping i idretten vår. Det kan skje, og det vil nok fortsette å skje. Men vi vil gi en beskjed til de som jukser: De kommer til å bli tatt, sier Lappartient.

– I 2021 var det ikke én positiv test i herrenes World Tour. Er du redd for at ryttere bruker nye stoffer som ikke kan oppdages ennå, eller at det brukes mikrodoser for å unngå positive prøver?

Olivier Banuls, leder av sykkelenheteen i ITA, tar ordet:

– Det handler ikke bare om testing. Det er forskning, etterforskning og lagring av gamle prøver. Om fem-seks år vil vi kanskje ta noen fordi vi har nye testmetoder. Vi må heller ikke glemme den avskrekkende effekten. Derfor kan man ikke si at ingen positive prøver betyr at det vi gjør ikke er en suksess, sier han.

UCI-president David Lappartient bryter inn:

– Målet vårt er ikke å ta dopere, det er å forhindre doping. Så om vi ikke har positive prøver, så er det gode nyheter for UCI. Men det er naivt å tro at det ikke eksisterer doping, sier han.

Roser bekymringsmelding

Tilbake i Danmark befinner fortsatt direktøren for Antidoping Danmark seg. Lisbeth Jessen snakker varmt om internasjonalt samarbeid, etterretning og innhenting av vitneutsagn.

– Flere ryttere har indikert at de er bekymret over å oppleve «to hastigheter» i feltet. Når det samtidig ikke er noen som har testet positivt på lang tid, kan du forstå den bekymringen?

– Ja, det kan jeg. Men det er kun positivt når de lufter den bekymringen, for det er med på å holde oss skarpe og på tærne. Vi kan selvsagt ikke bygge saker på om noen tror at andre jukser. Men vi kan jobbe med etterretning, vi kan snakke med folk i miljøet, slik at vi kan forsøke å tilrettelegge vår teststrategi etter det, sier hun.