Under kilometerlange luftekanaler, lysstoffrør med grønnskjær, mellom TV-kabler og grå råbetong møttes de igjen i Olympiastadions buk. Det hadde gått 1 time og 52 minutter siden målgang. 1 time og 52 minutter siden Jakob Ingebrigtsen hadde tatt gullet. Det han i 2012 sa at hun skulle ta. Han hadde holdt ord:

3.28,32, olympisk rekord og OL-gull.

Jakob Ingebrigtsen hadde vært ute på stadion i lånt grilldress (Gjert Ingebrigtsen kaller OL-antrekket «grilldress») og fått medaljen, hørt Ja, vi elsker og gjort utallige intervjuer. Ingen hadde brukt så lang tid gjennom den endeløse rekken av internasjonale TV-selskaper.

De to, nå som far og sønn, ikke som trener og utøver, kunne klokken 22.40 kaste seg inn i en gedigen bamseklem. Det hele fanget opp av utallige kameraklikk.

Litt Gjert-sirkus selvfølgelig

Jakob Ingebrigtsen styrte showet på banen. Pappa Gjert hadde styrt showet utenfor banen. Mens han ventet på sønnen som gikk rett fra løp til TV-intervjuer og deretter direkte til medaljeseremoni, brukte han tiden på sedvanlig vis.

Først lot han seg intervjue av norske journalister. Som vanlig ikke vanskelig å be. Han fortalte om hvordan han knapt hadde turt å se på løpet og at han fikk et aldri så lite sammenbrudd da det var klart. Guttungen hans hadde tatt gull.

Deretter ble det en runde med utenlandske journalister. Han kjørte en lang utredning på engelsk.

En 20-åring med olympisk gullmedalje. Foto: Martin Slottemo Lyngstad

Lettheten

Men tilbake til sønnens prestasjon nesten to timer tidligere:

Det gikk fort fra start. Det gikk enda fortere underveis. Det var bare to mann som til slutt var i stand til å vinne gullet på den aller siste individuelle løpsøvelsen i OL. Selve indrefileten i OL-programmet.

Sandnes sto stille. Blink-festivalen i hjembyen tok pause. Norge fulgte med.

Like ved ham løp Timothy Cheruiyot fra Kenya, mannen som Jakob Ingebrigtsen aldri hadde slått i noe løp. Han hadde prøvd 12 ganger tidligere. Da var det greit at 20-åringen fra Sandnes slo til og tok sin første seier i det viktigste løpet.

Inn i kamera sendte han en melding av northugske proporsjoner.

– Det er lett, ropte han.

Målgangen. Timothy Cheruiyot (t.h.) og Josh Kerr hadde ikke sjans på oppløpet. Foto: Martin Slottemo Lyngstad

Etter løpet slo han fast at det ikke var noen som helst form for arroganse.

– Det er lett å konkurrere. Det er samtidig lett å glemme det som er litt dritt, og det er all treningen. Det er kult å vinne. Det er jo det som er bra med å være så god som jeg er nå, er at det er lettere for meg enn for dem.

Sølv-alternativet uaktuelt

Han slo fast at for noen kan det være stas å ta medalje i et OL. Løperfenomenet fra TV-seriefamilien så ikke sølv som noe godt alternativ.

– Jeg har prøvd å være realistisk og si at gull og sølv er fint. Men jo nærmere jeg kom den finalen, jo mer meningsløst fremsto det å ta sølv. Det er gullet jeg vil ha, det er gullet jeg jobber for å vinne.

Han som hadde vært favoritt, han som aldri hadde tapt for Jakob Ingebrigtsen, tok det hele med fatning. Timothy Cheruiyot ga uttrykk for at han var fornøyd med sølv i sin OL-debut.

Jakob Ingebrigtsen satte ny olympisk rekord på 1500-meter. Foto: Martin Slottemo Lyngstad

Gaven fra rivalen

Etter posering og en æresrunde for nesten tomme tribuner og norsk flagg rundt halsen møtte han sin 25 år gamle rival. De tok hverandre i hendene, gratulerte hverandre og ga hverandre en koronavennlig liksom-klem. Sa noen få ord før de gratulerte hverandre nok en gang. Men seansen var ikke over.

Cheruiyot hadde en gave til OL-vinneren.

– Jeg sa før løpet at dersom han slo meg i dag, så skulle han få armbåndet mitt.

Det satte Ingebrigtsen stor pris på.

– Det er veldig sjenerøst av ham å gjøre dette, sa gullvinneren og slo fast at de er gode venner selv om de aldri så mye har et voldsomt ønske om å vinne.

Utålmodig

De to satt side ved side på den internasjonale pressekonferansen. Det ble mange spørsmål, og på bakerste benk satt Gjert Ingebrigtsen og ventet utålmodig. Treneren og familiens logistikksjef hadde det travelt. Klokken dro seg raskt mot midnatt Tokyo-tid.

Han og Jakob hadde det småtravelt med å komme seg hjem, pakke sakene sine. Det skulle være avreise fra OL-landsbyen klokken 08.00 neste morgen.

Gjert Ingebrigtsen og Jakob Ingebrigtsen. Foto: Martin Slottemo Lyngstad

– Det skal bli deilig å komme hjem til resten av familien. Til Elisabeth og alle sammen, sa Jakob Ingebrigtsen.

Elisabeth Asserson er kjæresten som han takket spesielt for støtte på den internasjonale pressekonferansen.

Ingen tårer

Gjert Ingebrigtsen har sett sine sønner løpe mange store konkurranser. Det har vært mange sterke øyeblikk. Men ingen som dette.

– Dette løpet var noe av det mest pinefulle jeg har vært med på i hele mitt liv. Jeg har vært med på noe siden 2012. Det var tøft å stå der oppe og ikke se løpet, sa han.

Vi måtte legge inn et spørsmål om det ble et aldri så lite tårevått øyeblikk da gullet var i boks. Det gikk rykter om det.

Det var helt åpenbart at det hadde vært sterke følelser i spill. Han forlot tribunen og gikk et øyeblikk for seg selv da sønnen gikk over mål.

– Nei da, nei da. Vi skal jo beholde imaget. Når du ikke har kontroll på noe som helst, da blir det bare tull.

Og mens to blad Ingebrigtsen forsvant på vei til dopingkontroll, satt det en liten haug med utenlandske journalister igjen og lurte på hva de hadde vært med på.