– Det som er synd er at vi lever i et land hvor den største skisporten er langrenn. No offence til langrenn, det er en nasjonalsport sammenlignet med alpint som er en global idrett, slang Braathen inn i et VG-intervju på Kvitfjell, der han inntil nå har forsøkt å rehabilitere kroppen etter blindtarm-operasjon - og samtidig gjøre seg klar for VM i Courchevel-Méribel.

Meningen til 22-åringen kommer i kjølvannet av diskusjoner der enkelte følte på skuffelse etter at verdens beste fartskjører Kilde (30) tok to sølv, men ikke gull i super-G og utfor i Courchevel.

– I alpint er vi mindretallet. Vi kommer med minst ressurser og minst lag. Vi er minst fra start. Aleksander Aamodt Kilde fra Norge, det er nesten så han ikke skulle hatt noe på en VM-pall å gjøre, med tanke på det han kommer fra i Norge versus disse stormaktene med endeløse ressurser, hevder Braathen.

– Vi er i et gullår. Vi gjør det kjempebra kollektivt, det er fantastisk. Hvis du ser opp gjennom, så er ikke dette en vane, sier nordmannen.

Aleksander Aamodt Kilde (30) er enig.

– Det er helt rått hva vi får til i et VM hvor vi kjemper mot større og sterkere nasjoner. Jeg blir nesten helt rørt av å snakke om det, sier dobbelt sølvvinneren.

VG har gått gjennom resultatene på herresiden i verdenscupen de siste fem årene. Og faktumet er at Norge knuser konkurrentene totalt sett. 51 seire til Norge, 46 til Sveits og 42 til Østerrike i verdenscupen. Se fullstendig liste her:

Riktignok dominerte Østerrike i årene før, grunnet Marcel Hirschers mange seire.

– Det er ekstremt kult å være en del av bitene i puslespillet i laget vårt som greier å gi oss så gode kollektive resultater, og det er den herlige kulturen og systemet som tillater oss å gjøre, mener Braathen.

Men så var det ressursspørsmålet. I tillegg til Braathen har VG utfordret sportssjef Claus Ryste, som igjen har engasjert Christian Mitter. Han er tidligere landsslagssjef for Norge, men har i mellomtiden jobbet for Østerrike. Nå er han tilbake i teamet til Norge igjen. De forteller om erfaringene og forskjellene fra land til land.

– Damelaget til Østerrike har mer penger enn hele norsk alpint til sammen, sier Ryste, og legger til at enhetsprisen bør inn i regnestykket da de også er flere mennesker å ta vare på.

– Den økonomiske forskjellen på ressurser er sikkert dobbelt så mye, og en god del mer enn det. Antallet av ansatte og størrelsen på budsjettet er mange ganger større.

VG har brukt lagbildene etter forskjellige medaljer i VM for å illustrere størrelsene på teamene bak atletene som sikrer triumfer. Det viser forskjell på det norske laget, Frankrike og Team USA - og en enorm differanse på 14–15 personer til Italia, Østerrike og Sveits:

– Da jeg så gjengen som skulle feire italienske Bassinos gullmedalje så tenkte jeg mitt. De var helt sinnssykt mange, og de er jo ansatte. Du ser det på klærne. Det er ikke bare pamper og familie som skal opp der og bli med, sier sportssjef Ryste.

Sportssjefen sier det er viktig å påpeke at enkelte italienske ansatte gjerne jobber i brannvesenet eller politiet, og får lønn og pensjon derfra, men er del av landslagene i en gitt periode.

Uansett, de fleste i toppen er definitivt større enn Norge.

– Hva er grunnen?

– Grunnlaget i økonomien, spesielt i Sveits og Østerrike, er alle World Cup-rennene de arrangerer - og TV-pengene. De begynner på et gitt nivå og plusser på markedskroner. Vi har også renn, men det går opp i opp å arrangere det. Min avdeling får ingen kroner av det, fortsetter Ryste.

– Tyskland er 90 millioner mennesker. TV-pengene der er «insane». De kan si nei til ekstra sponsorer og millioner for estetikkens skyld. At det ser penere ut med bare én sponsor på draktene. Det kan ikke vi.

– USA har en annen kultur der hvor donasjoner spiller inn.

– De får gaver, som om de har noen slags eiere?

– Ja, nesten. De har stor økonomi, men pengene er mer styrt. Én kan betale for damelaget for eksempel ...

Lucas Braathen påpeker forskjellen i forsesongen og sommeren hvor eierne i anleggene rundt omkring i verden kan holde av bakkene slik at de norske utøverne ikke får adgang til de beste forholdene.

I tillegg nevner 22-åringen størrelsen på apparatet rundt. Antall fysioterapeuter, trenere, mannskap i bakken etc.

– Det er sånne ting i Norge man hadde blitt kalt en «bortskjemt drittunge» for og klage over, men som er forskjellen. Så jeg er utrolig stolt av hva vi får til med ressursene vi har og takke kulturen vår for det. Det synes jeg er fett. Fett å komme der vi kommer fra og gjøre det vi gjør.

Kulturen dras stadig frem som Norges fortrinn. «Attacking Vikings» som har spor tilbake til Ole Kristian Furuseths (tidligere medaljevinner i OL for Norge) tid. Altså over 30 år med å gjøre mye ut av lite.

– Savner dere noe?

– Jeg savner muligheten til å gi ansatte mer mulighet til å ta fri. Det er litt rovdrift. Du må nesten sparke de hjem. Én mann her og en til der på et og annet lag kunne vært noe, sier Ryste, som mener kutt under coronapandemien gikk utover bredden mer enn toppen. Og at det er trist.

Likevel opplyser han om at alpint nå er større enn langrenn i Norges Skiforbund.

– De siste årene har vi fått til en del milepæler, som eget fartslag for jentene. Vi har fått bruk for rehabiliteringsteam de siste årene med skadene. Men vi har ikke det på «stand-by». Det har Østerrike ...