Tjærnås: Dette er EMs fem største vinnere og tapere så langt

ANALYSE: Gruppespillet i EM er over. Dramatikken var størst i siste runde i siste pulje, i «dødens gruppe». Lars Tjærnås har kåret de største vinnerne og taperne før utslagsrundene starter.

Trener Roberto Mancini og Italia har vist at de kan bli å regne med utover i mesterskapet. Trener Roberto Mancini og Italia har vist at de kan bli å regne med utover i mesterskapet. Foto: Alessandra Tarantino / AP Pool

Vinnerne:

Roberto Mancini

Da 56-åringen overtok Gli Azzurri i 2018, hadde landet hans for første gang siden 1958 mislyktes i å kvalifisere seg til VM. Alle som kjenner italiensk fotball, vet at det betyr «idrettslig katastrofe» for en stor del av befolkningen. Et generasjonsskifte var tvingende nødvendig, kanskje også en endring tilbake til røttene.

Mancini har langt på vei gjennomført begge deler. Dagens landslag er en fin blanding av noen veteraner, men med veldig mange spennende spillere på vei opp. Spillermessig har flere av elementene en forbinder med de beste italienske utgavene også vært der. De har forsvart seg som et klokt kollektiv og kontret med sting. Men i tillegg har de spilt strålende fotball i flere andre faser og feid all motstand til side så langt.

Frank de Boer

Den gamle storspilleren må være et av Europas modigste mennesker. Han har satt til side Nederlands «nasjonalhelligdom» 4-3-3 for fotballandslaget.

Den gamle storheten er som alle andre glade i å vinne fotballkamper. Men det betyr mer for landets fotballinteresserte hvordan de vinner dem enn for mange andre. Når en vet at de også har fostret noen av fotballens største filosofer, som Rinus Michels og Johan Cruyff, er det tøft å spille på en litt annen måte enn de gjorde, selv om systemer i fotball strengt tatt er mest tallkombinasjoner.

Da hjelper det godt at laget hans så langt har vært veldig gode stort sett hele veien, skapt målsjanser, dundret inn åtte mål og spilt fotball selv Cruyff hadde nikket anerkjennende av.

De nordiske landene

I klubbfotball blir avstanden mellom de største og rikeste og resten bare større. I landslagsfotball kan heldigvis relativt små nasjoner matche de største på en annen måte.

Sverige og Danmark har nådd sine første og kanskje største resultatmål: å avansere fra gruppespillet. Svenskene har gjort det med soliditet, god organisering, sterkt keeperspill og vært vanskelige å bryte ned.

Danmarks avansement er en historie som vil bli fortalt i generasjoner etter det som skjedde med Christian Eriksen. Kampen mot Russland, da plassen videre ble sikret, var en eventyrlig aften i Parken.

Men også Finland har for første gang deltatt i et sluttspill – og prestert på en måte som garantert har gjort supporterne mektig stolte. Seieren mot Danmark ble selvsagt overskygget av Eriksens hjertestans, men de har også i de to andre kampene vist at de hadde noe i EM å gjøre – og var nær avansement.

Danmark tok seg videre etter en eventyrlig kamp mot Russland. Foto: WOLFGANG RATTAY / Reuters

Dommerne

Dommere og dømming er en sikker sak å diskutere underveis i hvert mesterskap. Det har vi gjort nå også. Men til forskjell fra de fleste andre ganger er det nå stort sett bare ros å høre. Fortjent ros. Den viktigste jobben de har gjort, er å legge listen høyere for hva som blir dømt for. Fotball som kontaktidrett har tjent på det. Samtidig vil det bety, hvis en er tøff nok til å fortsette den linjen, at fotballens mest ufyselige side, filmingen, over tid vil bli redusert.

Bruken av VAR har også fungert meget godt. Avgjørelsene har kommet raskt og vært riktige, med et forbehold om Frankrikes straffespark mot Portugal. Måtte sluttspillet gi samme konklusjon.

Aftenpostens fotballekspert Lars Tjærnås er imponert over EM-dømmingen. Foto: Ørn E. Borgen

Atmosfæren

Etter 15 måneder der idretten som resten av verden har vært i unntakstilstand, er det uendelig godt å oppleve tilskuere på tribunen igjen. Lyden av ekte stemmer som synger nasjonalsanger, jubler over scoringer og støtter sine helter har også vært lyden av normalitet på vei tilbake, og det er for de aller fleste av oss en lyd vi har lengtet intenst etter.

Fotball uten supportere er uekte vare. Nå er den ekte på full fart tilbake.

Taperne:

Uefa

Etter konflikten om superligaen gjorde Uefa-toppene et nummer av at de var beskytterne av fotballen for grasrota. Det er falskt og hult, og det beviste de til fulle da de nektet München å la sin arena lyse i regnbuens farger, som et signal om at snakket om likeverd og fotball for alle er mer enn bare snakk og festtaler.

Det var trolig flere i samme organisasjon som ikke hadde en utmerket dag da mesterskapets største stjerne, Cristiano Ronaldo, flyttet vekk to flasker av hovedsponsorens drikke og oppfordret neste generasjon til i stedet å drikke vann. Uefa får en enorm jobb med å opprette tilliten blant dem som de er til for: supporterne. Trolig er det uansett for sent.

Uefa avslo forespørselen om å lyse Allianz Arena i München opp i regnbuefargene. Istedenfor lyste tyskerne opp Olympiastadion i Berlin. Foto: Christophe Gateau / DPA

Tyrkia

Tyrkia har 82 millioner innbyggere og enorm interesse for fotball. Kombinert med at de tidligere har hatt meget sterke årganger på landslaget, har talentfulle spillere og rike klubber i hjemlig liga, gjør det at mange av forutsetningene for å oppnå suksess i dette EM var på plass.

Det endte elendig. Tyrkia har sett slitne og rådville ut i lange perioder i alle kampene. Når 16 av 24 land avanserer fra gruppespillet, er det en fiasko å reise hjem med tre strake tap i en ikke veldig sterk gruppe.

Russland

De samme argumentene som ble brukt om Tyrkia, kan i enda større grad brukes om Russland. Gigantisk land, men som ikke har klart å forme et fryktet og slagkraftig landslag på en hel generasjon.

Den viktigste diskusjonen i russisk fotball handler trolig om mangelen på impulser. Klubbene er så rike og attraktive for russiske spillere at få reiser ut til større ligaer. På den måten får de en dårligere hverdag enn flere av konkurrentene og lider for det i mesterskap etter mesterskap, selv om de på hjemmebane i 2018 (VM) hadde et blaff av suksess.

Outsiderne

Formatet med at 16 av 24 lag avanserer fra gruppespillet gjør at de største lagene selv med ett eller to feilsteg likevel avanserer. Sånn har det vært også nå. Strengt tatt er de åtte lagene som må reise hjem etter gruppespillet, de samme åtte lagene de fleste kunne tippet var akkurat de som kom til å bli slått ut. På mange måter har det meste vært et vorspiel før festen virkelig starter med cupspillet – med noen fabelaktige kamper allerede i åttendedelsfinalene.

Robert Lewandowski scoret tre mål i mesterskapet, men måtte innse at han og Polen ble utslått i gruppespillet. Foto: DMITRI LOVETSKY / Reuters

Rene treff foran eget mål

Bak den litt tvetydige overskriften til dette punktet skjuler følgende seg: Selvmålene i dette mesterskapet har slått alle tidligere rekorder. Åtte ganger har ulike spillere sleivet innlegg, skudd og pasninger i eget mål. Portugal klarte kunststykket å score to selvmål mot Tyskland, som første lag i samme EM-kamp. Den tidligere rekorden i et EM-sluttspill var på fattige tre selvmål, så økningen er av det markante slaget.