– Jeg var livredd jo nærmere vi kom Oslo.
Fredag 18. mars kjørte en neongul ambulanse ut fra Hamar sykehus i retning Ullevål. Fastspent på innsiden lå Ski Classics-løper og topptrente Simen Engebretsen Nordli.
Det er rundt 13 mil mellom de to sykehusene. Hvert 15. minutt sjekket helsepersonellet i ambulansen blodtrykket hans. Hvert 15. minutt pep det i maskinen – blodtrykket økte i takt med at distansen til hovedstaden minket.
Nordli tittet bort på samboeren Hanne Kampenhøy, som satt lenger bak i ambulansen. Så tittet han ned på kulen på magen hennes. Tankene inne i ham raste.
Ville han fremdeles være til stede når det var tid for å klippe navlestrengen?
– Det er uvissheten som er det verste. Du prøver å rasjonalisere, men tankene tar overhånd i en sånn situasjon, sier Nordli og kaster et ettertenksomt blikk ut vinduet.
Englevakt
I et nybygd boligstrøk på Vang, en snau mil nord for Hamar, sitter Simen Engebretsen Nordli og studerer gamle fotoalbum. Det er liten tvil om at langrenn er solen 31-åringens liv har gått i bane rundt.
På bordet foran ham ligger det utallige permer fylt til randen med avisutklipp- og resultatlister.
Hedmarkingen har aldri kunnet leve fulltid av å gå ekstreme distanser på ski, men ved inngangen av 2021/22-sesongen var han nærmere enn noensinne.
I fjor «pigget» han blant annet inn til 2.- plass i rulleskirennet Klarälvsloppet. Bak han på pallen var Andreas Nygaard, forrige sesongs soleklare sammenlagt vinner i Ski Classics.
– Jeg hadde noe jeg ikke har hatt før, sier Nordli om sesongoppkjøringen.
Han bestemte seg der og da. Etter sesongen skulle han slutte i jobben. Gi drømmen en siste sjanse.
Men så begynte kroppen å jobbe mot ham.
Etter målgang i La Diagonela 22. januar, vrengte magen seg og han slet med å ta til seg næring. Slik fortsatte det i to måneder.
I løp etter løp var det noe som ikke stemte. I løp etter løp fant han sannsynlige forklaringer.
6. mars klarte han så vidt å berge en skuffende topp 50-plassering i Vasaloppet. Var det et virus som ikke ville slippe taket? Selv ikke Simen hadde flere forklaringer nå.
Planen var å ta en enkel blodprøve hos fastlegen, men ventetiden var lang – fryktelig lang. I stedet booket svigermoren hans en full helsesjekk hos en privat klinikk.
Det reddet trolig livet hans.
– Hadde ikke hun booket den timen, er det ikke sikkert jeg hadde sittet her i dag. Jeg har hatt englevakt, erkjenner 31-åringen.
Beskjeden
En uke etter testene, ute på en av sine vante stake-økter, vibrerte det plutselig på innerlommen. En kvinnelig stemme forklarte at hun ringte fra Hamar sykehus.
– Det er noe galt med hjertet ditt, lød det på andre siden av røret.
Simen, som alltid hadde alltid følt seg sterk og «uovervinnelig», frøs plutselig til. Blant snødekte trær og hvitkledde trikkeskinner, kjente han for første gang at urkraften ebbet ut.
Etter utallige tester på Hamar sykehus, banket det plutselig på døren. En lang og hvit frakk steg over dørterskelen. Med en alvorlig, men rolig stemme, ga han beskjeden:
– Du skal til Ullevål sykehus, for du har mest sannsynlig hatt et hjerteinfarkt.
Fastspent i ambulansen med retning Ullevål, kjente Simen på en ny type frykt. Ved ankomst universitetssykehuset, spurte han en av legene rett ut.
– Kommer jeg til å overleve dette?
Legen tittet opp fra notatblokken, før han forklarte at Simen ikke var i noen akutt fare. Det var snakk om et hjerteinfarkt som trolig hadde skjedd for flere måneder siden.
Sakte, men sikkert, kjente han at den verste dødsangsten avtok.
Videre tester avslørte at langrennsløperen hadde fått et hjerteinfarkt lignende det avdøde svømmer Alexander Dale Oen fikk. Men hos Dale Oen klarte de ikke oppdage hjerteinfarktet, noe som gjorde at det kom tilbake sterkere, forklarer Nordli.
– Legene sa at det antageligvis kunne gått bra en god stund til, men at det kunne komme tilbake, slik det gjorde med Dale Oen, sier han.
Ren og skjær uflaks var forklaringen han fikk på Ullevål sykehus.
– Hvis det kan skje med meg, kan det skje med alle, sier langløperen.
Burde alle utøvere sjekkes hvert år?
Et naturlig spørsmål å stille seg er om det burde være krav til at toppidrettsutøvere gjennomfører en full helsesjekk, både før og etter endt sesong.
Kunne for eksempel hjerteinfarktet til Simen vært unngått?
– Hvis vi hadde hatt en undersøkelse vi kunne gjøre som ville avdekket de tilstandene som gir økt risiko, så ville vi ikke nølt med å gjøre det. Problemet er at det har vi ikke, sier sjeflege ved Olympiatoppen, Roald Bahr. Han presiserer at han uttaler seg på generelt grunnlag.
Et eksempel er tidligere nevnte Alexander Dale Oen, forklarer Bahr. Svømmeren hadde helt normale EKG-resultater, selv etter at han hadde hatt et hjerteinfarkt.
– Selv om vi gjør full hjerteundersøkelse og ekkokardiografi (ultralyd av hjertet), hvor du ser på både funksjon og utseende, så er det ingen garanti for at du ikke har noen underliggende hjertesykdom, sier Olympiatoppens sjeflege.
Han mener det er to ting som er særlig viktige for å unngå plutselig hjertedød:
At utøvere som opplever symptomer blir undersøkt.
Og at alle i befolkningen lærer seg hjerte- og lungeredning, i kombinasjon med at det er tilstrekkelig med hjertestartere utplassert der det ferdes mye folk.
For Simen Engebretsen Nordli handler det om å senke terskelen for å la seg undersøke.
– Hvis du kjenner at noe ikke stemmer, heller ta en full helsesjekk, sier den nå forhenværende langløperen kontant.
Aftenposten-journalist Robert Veiåker Johansen laget denne grafikken om idrettens hjerte i oktober 2019: