TILBAKE: Mohammed "Moa" Abdellaoue er tilbake i Oslo og Vålerenga. Etter fem år i Tyskland bestemte 29-åringen seg i sommer for å komme hjem – etter at hans tyske klubb Stuttgart kjøpte ham ut av kontrakten. Nå skal trygge omgivelser på Valle få fart på mannen med syv mål på 33 landskamper for Norge. TILBAKE: Mohammed "Moa" Abdellaoue er tilbake i Oslo og Vålerenga. Etter fem år i Tyskland bestemte 29-åringen seg i sommer for å komme hjem – etter at hans tyske klubb Stuttgart kjøpte ham ut av kontrakten. Nå skal trygge omgivelser på Valle få fart på mannen med syv mål på 33 landskamper for Norge. Foto: DAN PETTER NEEGAARD

- Du lykkes ikke i utlandet bare fordi du har hatt noen gode kamper her hjemme

Hjemme på gutterommet hos foreldrene på Refstad i Oslo får Mohammed "Moa" Abdellaoue tilbake varmen etter halvannet år i kulden i Stuttgart.

VALLE (Aftenposten): Kampformen er rusten. Ellers er Moa sterkere og tøffere enn da han forlot Vålerenga for fem år siden. I morgen venter knalltøffe Rosenborg på Lerkendal.

— Det hjelper ikke å spille ti gode kamper i Norge og så tro det skal gå av seg selv i utlandet. Da får du et heftig sjokk. Der ute er det helt annerledes. Det er mye tøffere. Du lykkes ikke i utlandet selv om du har hatt noen gode kamper her. Det skjer ikke.

Moa sitter ved lekeapparatet utenfor Vålerenga-garderoben i Vallhall og drikker kantinekaffe fra et pappkrus. Han snakker om tiden som har vært. Og det som skal komme.

Det lukter parfyme. Smilet er bredt og varmt, beinklærne er korte og solen er sterk og klar. Fem år etter at 29-åringen forlot hjembyen til fordel for profftilværelsen i Tyskland, er Mohammed Abdellaoue tilbake. Fordi han ville det selv. Fortsatt sulten. Fortsatt med ambisjoner. Men med en annen rolle. Og flere erfaringer rikere.

— Jeg er ikke mett

Den høflige og rolige Oslo-gutten er blitt en tøffing i knollen. Det må man skal man overleve konkurransen og presset i Bundesliga. Det var også noe av grunnen til at Vålerenga var på tråden da Stuttgart kjøpte ham ut av kontrakten for flere millioner kroner i sommer. Daglig leder Stig-Ove Sandnes, trener Kjetil Rekdal og investor Tor Olav Trøim ville vite hvor Moa var i landskapet.

Nå har Moa tilhold på gutterommet på Refstad, en langpasning fra Bjerke travbane. Der står også premieskapet fra "gamle dager". Det var målene som tok ham ut i Europa. Nå starter jakten på målene igjen.

— Jeg har ambisjoner om å bidra til at Vålerenga skal oppnå store ting. Jeg er ikke mett. Jeg kommer ikke hjem for å slappe av. Jeg skal tilbake på landslaget også. Jeg skal bidra med det jeg kan, og jeg skal bidra til å bygge denne klubben til å bli et stabilt topplag. Jeg er motivert. Hadde jeg ikke vært det hadde jeg funnet på noe annet, sier Moa.

Kneskade og lite spilletid

Det nærmer seg et halvt år siden han var involvert i klubbfotball sist. For Stuttgarts nest beste. Siste gang han spilte for Stuttgarts førstelag var i februar 2014. Han fikk 21 minutter i Norges EM-kvaliktap for Kroatia i Zagreb i slutten av mars. Han ble sittende på benken i de siste kampene av sesongen i vår.

SMILET ER TILBAKE: Moa smiler og nyter å være tilbake i Vålerenga. Foto: Dan Petter Neegaard

I fjor sommer ødela han kneet på trening. Ett år etter overgangen fra Hannover til Stuttgart. Det tok et halvt år å bli frisk. Det ble starten på slutten for profflivet i Tyskland. Men nå er det fysiske i orden. Han har trent for fullt siden januar. Bare kampene mangler.Fasit fra tiden i Vålerenga er 30 mål på 67 kamper. I Tyskland ble det for Hannover totalt 35 mål på 102 kamper (79 av disse i Bundesliga), og i Stuttgart ett mål på totalt 18 kamper (12 av disse kom i Bundesliga).

— Hvem er du i dag sammenlignet med den som dro herfra i 2010?

— Stort sett den samme, føler jeg. Men sterkere mentalt. Jeg har alltid vært rolig og hatt hodet på rett plass. Men i Tyskland må du være tøff i hodet. Du må kunne takle både medgang og motgang. Det var den største forskjellen. Selv om man er forberedt på det som venter, er det tøft. Jeg fikk en god start der, det hjalp meg veldig.

Moa utdyper:

— Det går på alt fra når man er på trening, at man må klare seg selv, takle forholdet til treneren. Jeg lærte meg fort at jeg måtte gjøre jobben min. Det å spille fotball var jobben min. Jeg måtte prestere fra dag én. Hvis ikke er det rett ut. Da får man ikke noe klapp på skulderen fra treneren, ingen prat, da er det rett ut i kulden. Og der er det kaldt. Men det passet meg i grunnen bra. Man er nødt til å ha tro på seg selv.

- Du fikk kjenne både på varmen og kulden?

— De første årene i Hannover var fantastiske. Jeg fikk tillit og spilte bra. Det hadde jeg tro på da jeg gikk til Stuttgart også. Men det var flere ting som skjedde. Jeg tok ikke vare på sjansene mine. Da er det rett ut. Det spiller ingen rolle om det er lenge siden du har spilt kamp. Du må ta de sjansene du får. Det er en profesjonell verden der ute. Det fikk jeg kjenne det siste halvåret nå. Jeg kom tilbake fra skade, jobbet hardt for å få sjansen, men var ikke i matchform. Og når laget kjemper om å unngå nedrykk, har de ikke tid til å gi spilletid til en som skal bygge seg opp igjen. De må bruke dem som er kampklare. Det er et større press. Men her hjemme får du tid til nettopp det, du kan ha en dialog med det medisinske apparatet. For min del kan det gå flere uker mellom hver gang jeg snakker med treneren. Men det går helt fint. Det er jeg vant til. Jeg vet hva som kreves av meg og hva jeg må gjøre. Både på og utenfor banen. Det har jeg lært siden jeg dro herfra. Og det er viktig. Det er viktig å vite at det er annerledes i utlandet, sier VIFs nummer 18.

Mohammed Abdellaoue under privatlandskampen i fotball mellom Sverige og Norge på Friends Arena i Stockholm i 2013. Foto: NTB scanpix

— Nytter ikke å klage

Moa sier at den gode starten i Hannover hjalp ham med å tilpasse seg alt det nye. Suksess på banen gjorde at ting falt på plass.

— Da var jeg på en måte mer forberedt på det som ventet da jeg fikk smellen med skader og lite spilletid. Det nytter ikke å klage. Man må bare jobbe på og være tøff med seg selv. Selv om det siste halvannet året ikke var så bra for meg, så er det erfaringer man tar med seg, og oppholdet i Tyskland var en fantastisk tid. Det er masse gode spillere, trøkk, press, tempo i spillet, en fysisk liga. Jeg lærte mye fotball der også. Jeg tror nok jeg er en bedre spiller nå enn før jeg dro, sier Moa.

Bak oss på Valle tuter det infernalsk fra en bil. Det er lagkompis og kamerat Daniel Fredheim Holm som har dårlig tid. Og gir uttrykk for det. De to skal sammen på oppdrag for klubbens TV-kanal. Moa flirer og viser fem fingrer i været. Fem minutter til.

— Du skjønner at jeg er lei av ham allerede, eller? smiler Moa.

Vraket mulig eventyr

Han kunne fortsatt i utlandet. Men etter å ha holdt kontakten med gamleklubben etter overgangen, ble det mer hyppig i vinter. Og da sommeren kom, hadde Moa snakket med de tre mektige herrer på Valle. Da skjedde ting ganske fort. Selv om VIF-kaptein Christian Grindheim på fleipete vis mener Vålerenga får hjem en "rik og forhåpentligvis sulten spiller", forsikrer Moa gjentatte ganger at han er kommet hjem for å jobbe.

— Jeg hadde muligheten til å fortsette ute. Jeg kunne skrevet under på en ettårskontrakt i Tyskland eller Nederland, eller kanskje reist på et eventyr. Jeg kunne tjent greit med penger. Men nå var det rett timing for meg å reise hjem. Jeg har skrevet en lang kontrakt fordi jeg mest sannsynlig avslutter karrièren her. Og så måtte jeg ha noe langsiktig nå etter å ha mistet halvannet år. Jeg er kommet ut av rytmen, forteller Moa.

Ønsket fra Sandnes, Rekdal og Trøim var at Moa skulle være en lagbygger. En som kan være med på utviklingen av det som minner om gjenreisingen av det Klanen kaller Oslos stolthet. Den rollen fristet.

Ikke noe sjansespill

— Jeg vil være med på det som skjer her. Hjelpe de yngre, de vet hvor de har meg og kan alltid komme til meg. Bidra både på banen, men også utenfor. Det går rett vei for klubben, det er blitt gjort mye riktig her de to siste årene, det kommer nytt stadion. Den totale pakken trigget meg.

- Gitt ditt siste halvannet år, med skader og lite spilletid, er det et sjansespill av Vålerenga å hente deg?

— Nei. Kroppen er fin. Problemene med skader har vært at jeg har startet opp igjen for tidlig og pådratt meg nye ting. Men jeg er 29 år, har skrevet en lang kontrakt, og hverken jeg eller klubben ser på dette som noen risiko. Det er heller ikke de første ukene nå som er avgjørende. Vi skal bruke tid sammen, så blir dette bra.

PÅ GANG: Moa i aksjon på Vålerenga-trening. Søndag spiller han mot Rosenborg på Lerkendal. Foto: Dan Petter Neegaard

— Kjenner du på presset og forventningene om å levere nå? - Jeg blir ikke stresset om jeg ikke leverer fra dag én. Forventningene som ligger der har jeg hatt i 12 år nå, så egentlig føler jeg ikke noe press. Det var press da jeg var her sist også. Jobben er den samme. Jeg skal spille fotball og ha det morsomt.

- Vidar Örn Kjartansson scoret 25 seriemål her i fjor. Hva er det realistisk å håpe på fra en Moa i god, gammel form?

— Vanskelig å si. Det Kjartansson gjorde her i fjor var helt fantastisk. Men nå har vi flere offensive spillere som bidrar med målpoeng. Og forhåpentligvis kan jeg også bidra når jeg kommer meg i form.

Første mulighet til å bidra blir i toppkampen mot Rosenborg på Lerkendal søndag kveld.

Vis fakta ↓
FAKTA: Mohammed "Moa" Abdellaoue
Vis fakta ↓
Moa i Tyskland år for år