Fra breddeavdelinga til MFK-trener på ti år. Erling Moe (45) er en mester i opprykk. Men det blir lite tid på hjemmebane i jarlsbergostens nabolag.

Stadion Maksimir, Zagreb, 28. juli:

Jeg sitter høyt oppe på tribunen, ved siden av MFKs talentutvikler Erling Moe. Losjen er rett innenfor. Vi har full oversikt. Dinamo Zagreb mot MFK. Jakten på Mesterligaen og et utall millioner. Jeg har verken blokk eller penn denne gangen, turist som jeg er, men det har Erling. Han noterer flittig. Følger hvert spark med argusøyne. Ser på lagets struktur og organisering. Rapporterer direkte ned til Skullerud & Co på benken om det er noe han mener må justeres. Stikker ned i garderoben i pausen. Det står 1–1. Moe er fornøyd. Det er alle vi andre også.

Aker stadion, 24. september: Det er under to måneder siden vi satt sammen denne vakre fotballkvelden i Zagreb. Nå sitter vi på en mur utenfor Aker stadion. Erling Moe er MFKs hovedtrener. Siden sist vi møttes har han ledet laget til den lukrative Europa League. Det tyrkiske topplaget Fenerbache ble sensasjonelt banket i Istanbul. Rosenborg ble sendt hjem til Trondheim med nok et sviende tap. Det var barter på halv stang. Det har vært flere store oppturer på kort tid for Erling Moe. Men også noen tilbakeslag. Som 0-1-tapet mot Strømsgodset onsdag kveld. Men vi må likevel spørre.

– Hadde du i din villeste fantasi sett for deg en slik utvikling på så kort tid?

– Overhodet ikke. Det var aldri i tankene mine at jeg skulle overta som hovedtrener. Hadde du sett i krystallkula og antydet alt som skulle skje til meg den kvelden i Zagreb, så hadde jeg virkelig lurt på hva du hadde fått servert i losjen. Jeg har alltid hatt et veldig godt forhold til trenerne jeg har jobbet under her i klubben. Jeg er ikke så opphengt i titler. For meg er det et vanvittig privilegium å få jobbe med fotball, som jeg er så glad i.

Alltid på feltet

– Jeg har i stor grad fungert som en assistenttrener, og har vært på treningsfeltet med A-laget nesten daglig siden 2007. Så vet vi at ting skjer fort i fotball. Det oppsto en spesiell situasjon. Jeg ble spurt om å overta inntil videre, og takket ja. Fortsatt er det inntil videre. Så er det bare å glede seg over resultatene vi har skapt sammen. All ære til de jeg har med meg i teamet. Men først og fremst til spillerne. Jeg gleder meg mest på guttenes vegne. At de har fått vist hva som bor i dem og fått ut potensialet igjen. Så får vi se hva som skjer videre.

Før vi går tilbake til mer fotballprat skal vi finne ut litt mer om hvem denne meget godt likte Erling Moe egentlig er. Han er bosatt nedenfor Eidemskrysset i Elnesvågen, med jarlsbergosten som en av de nærmeste naboene. Erling er samboer med sjukepleier Mona Helen Stavik (46), som han konsekvent omtaler som «fruen», enda de ikke har somlet seg til å gifte seg ennå.

– Jeg traff Mona da jeg var 27-28, sa det er sikkert på tide med et bryllup. Noen vil nok mene det. Men Mona er fruen for meg uansett. Vi får se, ikke noe stress, ler Erling Moe.

Paret har tre sønner i alderen 10–22 år. Svigerforeldrene bor i underetasjen. Mens Erlings foreldre, Arnfinn og Kari, bor i Molde. Erling vokste opp i Damvegen, ret ved Moldeelva. Men han bodde også noen barndomsår på Jendem. Ekko/Aureosen var hans første klubb. Og nå har Erling som sagt bodd en årrekke i Elnesvågen.

– Du er altså en reservefræning?

– Det kan du godt si. Jeg er en moldenser som trives utmerket i Fræna. Elnesvågen er en trygg og god plass. Et flott sted å vokse opp på for guttene våre. Skriv også at jeg sender en stor takk til foreldre og svigerforeldre som har stilt opp hele vegen. Det er ikke til å stikke under en stol at jeg har hatt fryktelig mange reisedøgn med MFK. Det er ikke blitt noe mindre i høst. Og mer skal det bli. Jeg burde nok vært mer hjemme. Uten den nærmeste familiens hjelp og støtte hadde det ikke vært mulig å jobbe som jeg gjør. De fortjener en stor takk, sier Erling.

Inspirert av faren

Erling Moe har som sagt levd av fotballen siden han kom inn i breddeavdelinga for ti år siden. Før det hadde han ikke levd av fotballen, men levd og åndet for fotballen. Erling har vært fotballgal så lenge han kan huske, og tilskriver mye av æren til faren Arnfinn.

– Fatter'n har fulgt meg hele tida. Han var trener da jeg som guttunge spilte for Ekko, han var oppmann for oss i Træff og var tett på hele tida i oppveksten. Som barn var det alltid fotball som gikk først, men jeg holdt på med mye annet også. Jeg spilte håndball og hoppet på ski. Mølleråsen var fast tumleplass. Mitt lengste hopp tror jeg var på 67 meter.

– I Mølleråsen?!

– Nei, det var på Skaret. Og det var ikke v-stil, ler 45-åringen.

Erling la sitt store hopptalent til side. Vi hopper over til fotball igjen. Det begynner å bli en stund siden Erling var en oppegående fotballspiller i lokalfotballens øvre sjikt. Men han har litt av en karriere å se tilbake på. Hjertet er grønt. Det er Træff som er klubben.

Blågrønt hjerte

– Men etter ti år i MFK er hjertet blågrønt. Jeg elsker både Træff og MFK. Træff er klubben jeg vokste opp i og som jeg seinere ble A-lagsspiller- og trener for. Jeg var også innom Moldekameratene, en klubb for bohemer. Jeg var både spiller og trener der. Karrieren min kan oppsummeres med at jeg startet som spiss, så ble det midtbanen i noen år, før jeg avsluttet som forsvarsspiller. Farta var aldri min store styrke, men jeg kompenserte med overblikk, pasninger og fotballhjerne, ler Erling Moe.

For å gjøre en lang historie litt kortere spilte Erling cirka 260 A-lagskamper for Træff. Han var trener i minst like mange kamper. Han spilte to sesonger i 2. divisjon og resten stort sett i 3. divisjon. Etter å ha vært assistent for Morten Kristiansen ble Erling hovedtrener i Træff. Han var det i seks år.

– Hva var høydepunktet?

– Det var da vi slo eliteserielaget Stabæk 2–0 i cupen i år 2000. Det var stort. Viking slo oss ut i neste runde. Jeg ga meg som trener i Træff året etter. Jeg var klar for en pause fra trenerlivet.

Erling Moe er regnskapsutdannet fra Fræna videregående skole. Han måtte selvsagt ha et levebrød ved siden av den tida han var spiller og trener i Træff. Vi lurer på hva han jobbet med.

– Jeg jobbet blant annet et par år for Veøy Billag inne på Åndalsnes. Til sammen jobbet jeg for Veøy AS i over 12 år. Jeg hadde ansvar for terminaldrift og sjåfører på terminalen i havneområdet her i byen. Det var en trivelig jobb i et bra selskap. Så var jeg så heldig å få sjansen i Molde Fotball. Først et par år med bredde, så kom Kjell Jonevret inn i bildet i 2007. Og jeg ble hans assistent. Det var tre flotte år.

Elektrisk Kamara

Mens vi sitter på muren utenfor stadion kommer Ola Kamara susende forbi. På en elektrisk tohjuling som minner om en Segway. Kamara gliser og hilser til sjefen. Erling gliser tilbake så porsjonssnusen nesten ramler ut.

Neste spørsmål. Hva er Erlings største gleder og interesser utenom fotballen?

– Den nærmeste familien. Fruen og guttene. Jeg synes også det er utrolig artig når vi gamlekompisene en sjelden gang samles. Mads Jenset, Terje Nerland, Raymond Løvik, Eivind Stenseth og Roger Lillevik. Da er det meeeget god stemning, kan du tro.

Enda mer utenomsportslig. Erling forteller at han ikke er en utpreget fjellmann, men at familien har et krypinn på Oppdal. De liker å stå på ski når anledningen byr seg. Erling er mer glad i båtliv og sjøen

Krabbefiske

– Jeg og svigerfar er på sjøen av og til. Vi fisker og drar krabbeteiner. Det er godt å være på sjøen.

Erling forteller også at han er glad i god mat. Hvis den skal være god, er det best at han ikke lager den sjøl, forstår vi.

– Jeg er overhodet ingen mesterkokk. Derimot er vi bortskjemt med god mat her på stadion. «Tante Tove» serverer mat i Michelin-klassen. Breiflabben til tante Tove er en av mine favoritter. Biff med peppersaus likeså. Fruens fredagstaco er også en kulinarisk opplevelse. Gjerne med ei iskald ei som tilbehør. Jeg liker meg fole godt heime. Jeg er en familiemann, men har ikke alltid tid til det.

– Er du en handyman da?

– He he. Du tror da vel ikke det? Nei, jeg har litt for mange tommeltotter. Min største bedrift i år er å bygge ny platting. Med veldig god hjelp ble det en suksess.

– Er du politisk interessert?

– Det blir nok ingen politiker av meg, men jeg følger med. For fire år siden ble jeg oppringt av Venstre i Fræna, og det de sa om sine vyer og ambisjoner lokalt tiltalte meg. Så jeg sa ja til å stå på lista. Det gjorde jeg også dette valget. Heldigvis på nedrykksplass. Altså veldig langt ned på lista. Vi fikk uansett inn bare listetoppen, opplyser MFK-treneren.

Alle vi har snakket med som kjenner Erling Moe, beskriver han som en «go'kar».

– Erling? Verdens ærligste kar. Blir lett likt av alle. Jeg er ikke overrasket at det har gått bra å overta treneransvaret. Han har i mange år bygd opp en stor kompetansebase. Erling er utrolig flink med folk og en fantastisk kollega, sier keeper-trener Per Magne Misund.

Vår halvannen time lange prat med Erling Moe resulterte i rekordmange tettskrevne ark i blokka. Vi kunne fylt ei slik dobbeltside til. Best å nevne at han er Coventry(!)-fan, mens det ennå er plass. Så svaret på tusenkronersspørsmålet.

– Jeg er hovedtrener i MFK til jeg får en annen beskjed. Du får meg ikke ut på glattisen. Dette er et midlertidig engasjement. Jeg har ikke reflektert over noe annet. Jeg har bestandig trivdes godt i rollene jeg har hatt i MFK, og har aldri hatt tanker om å bli hovedtrener. Nå er jeg det, og det er en flott utfordring som jeg stortrives med, sammen med dyktige medarbeidere. Sammen skal vi gi jernet for å slå Stabæk søndag. Så venter Ajax. Det blir litt av en høst!