– Jeg har alltid vært så rastløs. Molde er den første plassen jeg virkelig har følt meg hjemme. Moldenserne er lette å bli kjent med, selv om de har det på seg at de ikke er det.
Det nærmer seg slutten av intervjuet, og Margareta Rose Molnes (25) har snakket seg varm om det som ble hennes vei fra Tomrefjord, via Vigra, Hastings og Trondheim, før hun havnet på Høyer i Rosenes by.
Tomrefjorddialekten er kanskje litt utvannet, hun har tross alt bodd halve livet andre steder. Men den er der. Kanskje har den kommet sterkere tilbake de siste to åra, siden hun gjorde moldenser av seg idet hun kom inn på eiersida og ble daglig leder på Høyer i Storgata. Den gang kom hun fra Trondheim, og Molde skulle egentlig være en mellomstasjon før hun skulle prøve å starte Høyer i Ålesund.
– Jeg skulle jo videre til Ålesund. Men så trives jeg så godt..., sier Margareta, og det er absolutt ikke uten grunn.
Én ting er at bedriften går så det suser. Det tar vi mer om etterpå. Men en annen, like viktig, grunn er nok at hjertet hoppet over både to og tre slag da hun møtte kjæresten Morten Vestneshagen for et år siden. Nå er de samboere.
De to siste årene har Margareta altså kledd opp moldensere og folk fra nabokommunene. Men dette er ikke første gang hun driver salg i byen. Hvis vi tøffer tilbake til Tomrefjord på 90-tallet kunne man finne unge Margareta sammen med pappa under Moldejazz mens de solgte reker fra pappas båt.
– Jeg hadde en fin oppvekst i Tomrefjord. Det var trygt og godt. Ungene var snille med hverandre. Vi lekte oss i elva, var Tarzan i skogen og jeg fikk være barn lenge. Jeg vokste raskere opp da vi flyttet til Vigra da jeg var 13 år, sier Margareta.
Allerede som liten var mote og klær noe Margareta var opptatt av. Kreativiteten og rastløsheten gikk hånd i hånd. Hun klatret opp på bestemors mørkeloft og fant gamle klær som hun kledde seg ut med, sydde håndkler om til kjoler og hadde motevisninger og photoshoots med venninner.
Men da yrkesvalget skulle tas etter et år som utvekslingsstudent i Hastings, med påfølgende flytting til Trondheim for å ta tredjeåret på videregående, var det fornuften som greip tak i henne. Hun gikk den veien andre og hun sjøl forventet, og begynte på BI.
– Jeg har alltid vært pliktoppfyllende, møtt opp på skolen, tatt fornuftige valg. Vært litt «flink pike». Etter et år på BI sluttet jeg og begynte på makeup og styling på Fotofagskolen i Trondheim, sier Margareta, og smiler.
Der kom hun til sitt rette element. Det å lytte til hjertet skulle vise seg å være helt rett for da 20 år gamle Margareta, som parallellt med studiene jobbet på Høyer Solsiden. Dagene gikk sånn: Skolen fra åtte til fire, Høyer fra fire til ni, skolen igjen fra ni til elleve.
– På BI hadde jeg aldri skjønt engasjementet til medelevene. Jeg «følte» det ikke. På Fotofagskolen ble det annerledes. Jeg fikk jobbe med moteserier for Portal – et gratismagasin i Trondheim, jeg fikk sminke dommerne i Norske talenter og var i Portugal på musikkvideoinnspilling. Jeg fikk oppleve veldig mye. Og det var klær jeg likte best å holde på med, sier hun.
Da Margareta var ferdig på skolen fikk hun jobb som avdelingsleder på Høyer Trondheim.
Så – midt i arbeidet på Høyer, som hun kombinerte med stylingoppdrag for Bymagasinet i Ålesund og moteserier for Amfi Moa, trengte Margareta en pause – og vendte tilbake til røttene, så å si.
Hun mønstret på pappas reketråler. Valentino-skoene ble byttet ut med kraftige støvler og fine kjoler ble erstattet av oljehyre.
– Pappa flirte litt av meg da jeg spurte om han hadde jobb til meg. Han trodde vel ikke jeg var seriøs, ler Margareta.
– Var det befriende å jobbe med noe helt annet?
– Det var hard fysisk jobbing. Men jeg har fiskegener i blodet, så det gikk greit. Etterhvert... De tre første dagene var jeg skikkelig sjøsjuk. Jeg spydde, sov og jobba. Det var ikke noe alternativ å legge seg ned med bare tre personer i mannskapet på båten, sier Margareta, som – heldigvis – ble kurert etter første tur.
Hun ble bedre kjent med faren mens hun i 2016 jobbet side om side med ham på sjøen. Til tross for at hun trivdes på bøljan blå begynte hun etter noen måneder å savne å drive med mote. Hun fikk spørsmål om hun ville begynne på Høyer Molde. Butikken hadde startet året før, i 2015, og ville gi Margareta en mulighet til å fortsette arbeidet med gode kolleger – og komme nærmere familien på Sunnmøre. Margareta kjøpte leilighet i Molde og pakket sakene til det som altså skulle være en mellomstasjon, men som det nå ser ut til at blir Margareta Roses by. Eierandelen på 17,5 prosent har siden blitt 30,5 prosent – like mye som medeier Nina Foss.
Nina beskriver Margareta som en handlekraftig, romantisk perfeksjonist, og Margareta nikker gjenkjennende. Molde Sentrum-leder Kristin Hammarbäch karakteriserer Margareta som positiv, engasjert, «gull verdt». Margareta sitter i markedsrådet for Molde Sentrum, og har et brennende engasjement for sentrumsutvikling. Hun mener det er stort potensial i bykjernen.
– Det ligger i trendbildet å ville til byen. Flere og flere starter opp butikker. Vi på Høyer fikk nettopp en ny klesbutikk, Joy, som nabo, noe vi er veldig glade for. Det er stor positivitet i sentrum, sier Margareta, som er strålende fornøyd med den felles bestemmelsen om at sentrumsbutikkene skal ha åpent til klokka 18.
– Det har vi hatt siden dag én på Høyer, sier Margareta.
Om åpningstidene kan tildeles ære for at Høyer Molde har gått med en rimelig greit overskudd vites ikke. Men regnskapstallene for 2016 viser en omsetning på 10,4 millioner kroner og fjoråret ligger an til å lande på 13 millioner.
– Det ligger beinhard jobbing, svette og tårer bak de gode tallene. Vi er glade for at det går rundt, for bransjen er kjempetøff. Vi er stolte av å ha klart oss så bra i lille Molde. Men det kommer ikke av seg sjøl. Både jeg og Nina jobber mye, noe som selvfølgelig er lettere når man trives godt på jobb og har en god kompanjong, sier Margareta, som mener moldenserne er flinke til å bruke byen sin.
– Moldensere er opptatt av å kle seg fint. De kjøper ikke nødvendigvis klær så ofte, men handler kvalitet.
Margareta Rose puster litt ut.
– Du er rimelig energisk. Hva gjør du for å koble av?
– Jeg jobber med det ... Jeg leter fortsatt etter min hobby, det som kan gjøre at jeg får «skrudd av» og får en pause. Jeg er alt for mye på sosiale medier, og burde vært flinkere til å legge fra meg telefonen, sier Margareta.
25-åringen understreker at hun er glad hun har en jobb hun trives så godt i, all den tid hun har såpass gode doser med arbeidslyst.
– Jeg har nok stresset litt med å bli voksen, og ser at jeg godt kunne ha slappet av litt mer på veien. Samtidig er jeg glad for alt jeg har gjort. Uten all den erfaringen ville jeg jo ikke vært der jeg er i dag, sier Margareta.
– Nå føler jeg at jeg er på riktig plass. Jeg nyter hverdagen.