Folkevogna ble lansert i 1938 og holdt seg i produksjon helt fram til 2003, da på lisens i Mexico. «Bobla» fra Volkswagen er muligens verdens mest legendariske bilmodell. Og den lever fortsatt, både her og der. Hver gang man ser ei folkevogn på vegen må man trekke litt på smilebåndet. Mange mimrer litt. Folk som har levd ei stund har gjerne noen minner knyttet til denne trange, sjarmerende og spartanske biltypen.

Nå har ikke bilberger Svein Ivar Ørslien fra Molde levd lenger enn 32 år hittil, men like fullt kjører han rundt i ei folkevogn som er 20 år eldre enn han sjøl. Mange menn på hans alder sverger til en feit BMW eller Audi. Svein Ivar, derimot, kjører rundt i noe av det trangeste og mest spartanske som ruller på fire hjul.

Enkel å mekke

– Ei ekte folkevogn er fullspekket av sjarm. Og den er lett å skru på, i motsetning til nye biler. Jeg kjøpte denne bilen for 14 tusen kroner for to år siden, og fikk bud på 60 tusen samme sommer. Men salg er uaktuelt. Dette er et klenodium jeg skal beholde, en bil som fungerer utmerket i det daglige trafikkbildet, fastslår Svein Ivar Ørslien.

Han jobber for Molde Redning, og vi kjører en snartur derfra oppover mot Årødalen. Bilen er tungt lastet med sjåfør, journalist og fotograf. Vi siger av gårde, mens motoren bak i bilen brummer og kaver. Svein Ivar må gire mye.

– 34 illsinte hester fra en 52 år gammel 1,2 liters bensinmotor. Da trenger man litt tid for å komme opp i fart, spesielt med to fra avisa som passasjerer.

– Hvilken tid presterer denne fra null til hundre..?

– Etterhvert. Man kan komme opp i hundre etterhvert. Det går betydelig fortere hvis det er nedoverbakke, ler Svein Ivar.

Han gir kompisen Svend Hjelle æren for at han sikret seg den grå folkevogna med en del aldersflekker av rust.

– Han tipset meg om denne godbiten, som sto parkert på Askøy utenfor Bergen. Bilen var første gang registrert i Arendal, og hadde forflyttet seg oppover kysten mot Askøya i løpet av sine 50 år og fem-seks eiere. Det var Svend som avtalte handelen og nærmest dro meg med på handletur til Askøy. Vi dro en sein lørdagskveld, og neste dag var Bobla mi. Jeg overnattet i baksetet på tur heim igjen. Det var ei natt jeg vil huske.

Boble i reserve

Svein Ivar mener han er arvelig belastet når det gjelder gløden for gamle biler. Faren Svein Inge er tidligere rallycrosskjører og har alltid likt nostalgi på fire hjul. Sønnen, bilbergeren, har en gammel VW Transporter under restaurering, og så har han i tillegg nok ei gammel Boble som trenger en skikkelig overhaling.

– Jeg er veldig glad i å skru og fikse på gamle biler. Nå er det den grå Bobla som er bilen jeg kjører rundt i, men egentlig er det en 97 Jeep Cherokee som er bruksbilen. Den er jeg snart ferdig med. Jeep-en er med sine 18 år den nyeste bilen jeg har eid, forteller 32-åringen.

I-registrert

Vi stopper for fotografering på golfbanen, selv om dette ikke er en Golf. Bilen har som nevnt noen pigmentflekker av rust, men er ellers i meget god stand. Registreringsnummeret er «I-12379». Fritatt for årsavgift.

– Folkevogna er på alle måter i original stand, unntatt at jeg skiftet fra trommelbremser til skivebremser. Den har nyere dekk og felger og et litt annet ratt. Ellers er alt som det var. Bilen funker utmerket for meg, ungkar og sprellemann som jeg er. Det er en artig bil fullstendig ribbet for utstyr. Mange forbipasserende smiler og gir tommelen opp, sier Svein Ivar.

Bilen er utstyrt med både blinklys, vinduspussere og askebeger, så helt ribbet er den ikke. Speedometer og bensinmåler er det også. I 1963 var dette en Deluxe-modell.

– Det er så enkelt som det kan bli. Bilen er helt grei å kjøre. Den tar meg fra A til B. Jeg har fått mye bilglede for pengene. Nå som det snart er vinter, skal Bobla få en velfortjent pause. Jeg akter ikke å la mengder av salt ødelegge denne oppegående 52-åringen, fastslår Svein Ivar.