På Dalset, en av Frænas eldste garder, står Vebjørn Moens egenbygde garasje. På andre siden av vegen er restene av en gammel bensinstasjon. Det er vel meningen at det skal drives med motor og gromlyd på Dalset. Inni garasjen skjuler det seg flere motoriserte røvere. Vebjørn åpner dørene, og vi tråkker inn.

Svart rakker

To gamle biler og tre Harley Davidson-motorsykler åpenbarer seg. En 1929-modell A-Ford Tudor er det første som fanger blikket. En svart rakker med flammer og dødninghodeskalle på siden. Noen overdimensjonerte dekk bak. Og Opel Kadett-seter fra 1964 inni.

Første godkjente Hot Rod

– Den var fin!

– Så vidt jeg vet er det den første godkjente Hot Rod-en i kommunen. Da jeg kjøpte den på 90-tallet var den bare en haug med rust, men jeg har sandblåst og pulverlakkert den. Jeg har kjøpt custome-deler fra en importør, blant annet grillen, som er en retro 32-modell. Jeg har reparert taket og hatt på ny vinyl. I tillegg er alt nytt i understellet. Det eneste originale er ramma og karosseriet, sier Vebjørn, som til daglig er mekaniker på plattform.

– Og åpen motor?

– Ja, denne er godkjent uten panser. Jeg har satt inn en V8-er, en 5,7 liters Chevrolet 350-motor. Hehe. Ford-entusiaster kaller det «grisehjerte». De liker det ikke, sier Vebjørn, uten at det ser ut til å plage ham nevneverdig.

Nysgjerrig sjel

Inni bilen er det kun seter, ratt, gir og nødvendig utstyr, ingen øvrig innredning. Det er ikke meningen heller på denne bilen.

– Hvor lang tid har du brukt på denne?

– Jeg samla deler i ti år, og brukte to år på å sette den sammen og få den godkjent.

Vebjørn har alltid skrudd og mekka.

– Drømmebilen var Ford Tudor. Og nå har jeg den. Jeg var vel 13 år da jeg begynte å skru på moped og bil.

– Hvorfor?

– Nysgjerrighet. Det ligger i fingrene. Det eneste som gjenstår på Forden er puter baki. Det har jeg inne sybestilling på nå.

Punisher

Ved siden av Forden står en Dodge Charger. En 45 år gammel kraftplugg med 500 hester og motor bygget opp av Fannrem motorservice.

– Den er ganske heftig, ja. Den er inspirert av filmen The fast and the furious. Og Punisher, superhelten fra tegneserien, sier Vebjørn og viser til dødninghodesymbolet, som er sydd inn i putene.

Men Punisher-fascinasjonen stopper ikke der: åpner man dørene sørger en prosjektor for at Punisher-symbolet lyser blått på bakken! Det er bare å slå fast at Vebjørn er over gjennomsnittet glad i dødninghodeskaller.

Kost og størbrett

Men for å skru tida tilbake tre år. Vebjørn importerte Dodgen fra New Jersey. Og på samme måte som Forden:

– Den var dårlig og skikkelig opprusta, sier Vebjørn.

– Han som tok imot bilen med hjullaster på kaia spurte om jeg skulle ha kost og støvbrett, sier Vebjørn, og ler godt.

Koster å være kar

Men rustholken Vebjørn kjøpte for 45.000 kroner er kvitt rusten, og i stedet rustet opp. Mekanikeren har blant skifta alle skjermer, ordnet torpedovegg (!) mellom motorrommet og førerdelen, skiftet dørken og karosseriet.

– Til den nette sum av?

– 900.000 kroner.

– Oi!

– Ja, noen sparer penger, andre driver med gamle biler, sier Vebjørn.

– Hva med A-Forden?

– Kjøpt for 25.000, rustet opp for 450.000 kroner.

Men hva er det med Vebjørn og disse amerikanske bilene? Forklaringen er enkel.

– Det er kraft og lyd. Designet. Det er fine biler. Skikkelig muskelbiler, sier Vebjørn.

– Og du er glad i dødninghodeskaller ...?

– Ja. MC-folk, vet du, sier Vebjørn, som, sammen med kona Gunn, har vært i over 20 amerikanske delstater på motorsykkel.

– Vi har kjørt Route 66, Route 61, Highway 1. Og så har vi vært i Death Valley.

– Der koste du deg vel.

– Haha. Jo da.

Vintageprosjekt

MC, ja. Vi må over til Harleyene som nærmest brommer til oss fra enden av garasjen. Hverdagssykkelen, som Vebjørn og kona Gunn freser land og strand rundt med, er en Harley Ultraglide 1584 kubikker med meget behagelige seter egnet for langkjøring. Ved siden av står en lillebror fra 1978. En Harley Davidson Low Rider.

– Den var ombygd til en Chopper, men jeg bygde den om til en Bobber i løpet av 48 timer, sier Vebjørn, og kikker på det nyeste tilskuddet til garasjen.

En Harley med noe usikker fortid.

– Det er et vintageprosjekt jeg har med en kompis, sier Vebjørn.

Noe forteller oss at det vil komme et glimt av en dødninghodeskalle også på denne.