Så åpent er det politiske landskapet at ingen kan føle seg skråsikker på makt og innflytelse ved neste års fylkestingsvalg.

Legger vi til grunn den ferske meningsmålingen Respons Analyse har utført på oppdrag for Romsdals Budstikke og dagsavisene i fylket, får ikke dagens flertallsregjering i Møre og Romsdal fylkeskommune nok representanter i ryggen til at Jon Aasen (Ap) eller Kristin Sørheim (Sp) blir fylkesordfører. Dagens opposisjon, med Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ligger an til i kunne få 24 av de 47 plassene i fylkestinget. Ut fra tradisjonell blokktenking står det altså og vipper på ett mandat.

Vi vet at det er krefter i gang for å se om det er mulig å sette sammen nye lag. Da vi før sommeren skrev om samtaler på bakrommet mellom Høyre og Arbeiderpartiet, utløste det et rabalder, først og fremst i deler av Arbeiderpartiet, men også hos partiene Arbeiderpartiet i dag samarbeider med i fylkestinget: Senterpartiet, Venstre, SV, Nordmørslista, Miljøpartiet De Grønne, Uavhengig valliste for Sunnmøre og Uavhengige.

Hvem skal samarbeide med hvem for å styre Møre og Romsdal? Det er her vi kan oppleve Tinder-tilstander i politikken, hvor partier vil bruke det nærmeste halvåret til en politisk flørt, i håp om å knytte mer faste relasjoner som kan føre til samarbeid om makta.

Dagens meningsmåling viser at velgerne er i bevegelse. Og velgerne er ikke mer enn et klikk unna å bytte parti. Da tilsvarende spørreundersøkelse ble tatt i mars, var Fremskrittspartiet fylkets største parti med 26,8 prosent. Nå er Frp nede på 21,6 prosent oppslutning, mens Høyre er fylkets største parti med 24,5 prosent av stemmene. Frp ligger likevel an til å sanke nesten dobbelt så mange stemmer som partiet gjorde ved fylkestingsvalget i 2015. Men samtidig flyr Frp i urolig luft, for der partiet står sterkest, på Sunnmøre, har flere ordførere på Søre Sunnmøre begynt å snakke om skepsisen til Nordøyvegen – et prosjekt Frp har stilt seg i bresjen for.

Høyre har fått sterkere fotfeste i Møre og Romsdal siden målingen i mars, og langt sterkere enn ved 2015-valget.

Den andre store vinneren på målingen er Senterpartiet som får 17,2 prosent oppslutning. Sps distriktskamp og motstand mot reformer som kommunesammenslåing og politireformen, og kamp for å bevare alle de videregående skolene, trekker velgere. Fortsetter Senterpartiet framgangen, kan de passere Arbeiderpartiet i oppslutning. Ved forrige fylkestingsvalg var styrkeforholdet 24-10 i Arbeiderpartiets favør. Nå viser målingen 19,6 mot Sps 17,2 prosent oppslutning. Et dramatisk bytte av velgere! Styrkeforholdet vises tydeligst på Nordmøre, der har Ap tradisjonelt stått sterkest. I dag har Senterpartiet Nordmøre som sin sterkeste region.

Arbeiderpartiet i Møre og Romsdal sitter i samme båten som Ap i landet for øvrig. Partiet overbeviser ikke velgerne, finner ikke helt grepet. Ap som er klart største parti i dagens fylkesting, ville mistet både tre mandater og posisjoner dersom oppslutningen på 19,6 prosent fortsetter. Det tydeligste symptomet på at Ap er i alvorlig trøbbel, ser vi av aldersfordelingen. Når Respons Analyse spør folk hva de vil stemme, svarer bare hver sjuende ungdom under 30 år at de stemmer Arbeiderpartiet. Hvis Ap tenker fornyelse, må gamle oppskrifter tydeligvis kastes og nye hentes fram. Og Romsdal er Aps svakeste fogderi.

Litt under radaren har det også skjedd at SV nærmest dobler oppslutningen siden 2015-valget. For de andre småpartiene ser fylkestingsvalget neste høst ut til å bli kampen for tilværelsen. Rødt er usynlig, Venstre er på synkende kurs, Nordmørslista og Miljøpartiet De Grønne er så vidt inne med ett mandat. Partiet som virkelig befinner seg i rutsjebanen, er Kristelig Folkeparti, som reduseres fra fire til to plasser i fylkestinget. Joker i maktspillet, javel, men alarmen går.

Et annet interessant faktum som dagens meningsmåling minner oss om, er hvor forskjellig kvinner og menn sier de vil stemme. Et flertall blant menn stemmer enten Høyre eller Frp, mens et flertall blant kvinnene stemmer Senterpartiet, Ap, SV eller Miljøpartiet De Grønne. Får dette betydning når partiene skal lage valgstrategien?

Hva betyr maktfordelingen i fylkespolitikken? Det nye fylkestinget står foran en ny epoke. Bare drøyt tre måneder etter valget neste høst trer den nye regioninndelingen i Norge i kraft. Møre og Romsdal skal være egen region, og fylkespolitikerne kan vente seg nye oppgaver å løse og mer penger å holde styr på. Vi vil se et fylkesting som har mer makt, men som samtidig får bryne seg i konkurransen med de andre regionene, både nordover og vestover.

Hvilke saker vil prege valgkampen det kommende året? Den som følger den politiske debatten, ser at samferdsel er Møre og Romsdals svar på rock’n roll. Få andre saker svinger det sånn av som vegsaker. Den første storsaka som må løses, er Nordøyvegen - det mest kostbare vegprosjektet en norsk fylkeskommune har gitt seg i kast med. Blir Nordøyvegen vedtatt bygget av fylkestinget i høst, kan to ting skje: Velgerne vil juble for dem som sier ja til Nordøyvegen. Eller velgerne kan komme til å stille vegtilhengerne til ansvar for at det blir mindre penger til andre gode formål. Nordøyvegen kan vippe valget.