Om vi møtte utfordringer underveis? Vel, ja! Det er jo et eldgammelt hus. Alt er skakt. Det er ikke én vegg som er bein, så det å tilpasse til nye ting var vanskelig. Men alt går!, humrer Vegar Krekvik (31).

Det er seinsommer, og i hagen utenfor bolighuset fra 1904 kommer Agnes (snart 2) tassende barbeint i graset mens hun holder farmor Bjørg Gjendemsjø Krekvik (62) trygt i handa. Vegar og samboeren Kassi Kramprud Arnesen (34) sitter i hjertet av huset – kjøkkenet – og forteller om restaureringen av huset. Det er høyt under taket etter at de fjernet loftet over kjøkkenet. Og for første gang er det vinduer som vender ned mot sjøen, etter at den gamle værveggen og trotskåtet ble revet. Det er tre år siden paret overtok huset etter Vegars mor Bjørg, og begynte restaurering.

– Tanken var å føre huset tilbake til fordums prakt. Å få det til å bli fint utenfra og inni, samtidig som vi bevarte de gamle trekkene, sier Vegar.

Møte framtida

Arkitekt Tor Torske fra Molde håndtegnet nye skisser til huset. Han tegnet inn nye arker til inngangspartiet og mot hagen og skapte symmetri i fasaden.

Interiørarkitekt Jorunn Alstadsæter i JA interiør har arbeidet med interiøret i huset, det vil si farge- og møbelvalg, faste innredninger, kjøkken og inndeling av rom.

– Stilen skulle møte framtida, men samtidig beholde farger og følelse fra det gamle huset. Den beste tilbakemeldingen jeg kan få er at «sjela» i et hus er beholdt, sier Alstadsæter.

I hælene på bestefar

Eiendommen på Jendem i Fræna består av bolighus, løe, uthus og stabbur på en 300 mål stor tomt. 65 mål er forpakta bort. Selve huset er 139 kvadrat i grunnflate fordelt på to nesten fulle etasjer. Her gikk Vegar i hælene på bestefar Kåre Petter Gjendemsjø da han var liten. Vegar vokste opp bare et steinkast unna.

– Jeg var her hele tida. Det ble tidlig sagt at «Vegar kommer til å ta over», sier Vegar.

«Peder sjynå» betalte

Eiendommen, som bærer navnet Gjendemsjø, var opprinnelig en husmannsplass, som ble fradelt i 1860-åra. Huset ble satt opp av Vegars tipp-oldefar Laurits Gjendemsjø, mens det var tipp-tipp-oldefar Peder Gjendemsjø, «Peder sjynå» på folkemunne, som sto for kapitalen. Han hadde slått seg opp som allsidig forretningsmann, og var blant annet med å starte Jendem notlag.

– Han hadde også ishus der han fryste ned fisk, som han leverte til Hurtigruta. I tillegg var han agent for skifertak, forteller Vegar.

Størrelsen på huset er omtrent den samme nå som da, med unntak av at de to arkene tilfører grunnflata noen kvadrat. Til gjengjeld er det «tatt» noe flate fra andre etasje for å få det høyt under taket på kjøkken og hall.

Artikkelen fortsetter etter bildet.

Tre generasjoner: Vegar Krekvik, mora Bjørg Gjendemsjø Krekvik, samboer Kassi Kramprud Arnesen og datteren Agnes Kramprud-Krekvik. Bjørg er vokst opp i huset, sammen med fire brødre, foreldre, besteforeldre i kårenden og periodevis en mormor fra Gossen som hadde poliomyelitt, og ikke klarte seg alene vinterstid. Arken og inngangen fra hagen er nytt, bordkledningen skiftet og vinduer flyttet, men ellers framstår huset utenfra som Bjørg husker det. Foto: Rigmor Sjaastad Hagen

Besteforeldre i kårenden

Både Vegar og mamma Bjørg minnes at det var mye liv og folk i huset.

– Huset var et samlingspunkt spesielt i sommerferiene og ved juletider. Det var fullt hus. Vi bodde i tider ti personer i huset: fem søsken, foreldrene våre, besteforeldre i kårenden, pluss at min mormor fra Gossen hadde rom her om vinteren. Hun hadde poliomyelitt, og kunne ikke bo alene vinterstid, sier Bjørg.

– Bestemor, «Bella sjynå», styrte på kjøkkenet. Om hun så noen gå forbi på veien var hun snar å gå ut og rope dem inn til kaffe, sier Bjørg.

Slakter, fisker, bonde

Fram til 70-tallet var Gjendemsjø kombinasjonsbruk.

– De hadde sau, gris, høner, kyr og dyrket korn. I tillegg jobbet de på sjøen. Bestefar Kåre Petter Gjendemsjø var ofte med brødrene Lodve og Lauritz på fiske, i tillegg til at han var snekker og slakter. Lauritz og Lodve kjøpte ringnotbåten Klaring sammen, og Kåre-Petter var med som mannskap. Lodve kjøpte senere egen båt – Inger Hildur - og Kåre-Petter ble med Lodve videre på fiske frem til han begynte i fast arbeide på slakteriet. I tillegg var han lidenskapelig hobbyfisker, og forsynte hele familien med ferskfisk og fiskemat av alle slag. Mormor Kristine Gjendemsjø styrte hus, heim og gården, sier Vegar.

Tømmervegger fra 1904

I 2009 tok Bjørg over gården sammen med ektemannen Oddvar Krekvik (63), for så å overlate den til Vegar og Kassi seks år etter. Paret bor delvis i Elverum, hvor Kassi er fra, og delvis på Jendem. Restaureringen startet kort tid etter overtakelsen.

– Vi visste tidlig at kjøkkenet skulle være hovedrommet i huset og at det skulle være høyt under taket her. Vi er glad i å lage mat begge to.

Opprinnelig tenkte paret at taket skulle være hvitt, men interiørarkitekt Alstadsæter nærmest nektet paret dette. I stedet gikk de for naturlig tre som går ton i ton med den gamle tømmerveggen som går inn mot rommene i andre etasje. Høyt oppå veggen er også de gamle dørene beholdt.

De særegne blåtonene fra «gammeltida» er gjenskapt på flere av veggene. Det har kommet inn vannbåren varme i golvet. Forøvrig har Vegar og Kassi vært bevisst på at huset skal være ekte.

– Panelet er ikke plater, men skikkelig panel. Vi vil at ting skal være det de ser ut som. Ser det ut som stein, skal det være stein, sier Vegar.

Artikkelen fortsetter etter bildet.

Dør høyt oppe: Interiørarkitekt Jorunn Alstadsæter i JA Interiør har jobbet tett med Kassi Kramprud Arnesen og Vegar Krekvik i prosessen med restaurering. Tidligere var det loft over kjøkkenet. Dette ble fjernet, men dørene i andre etasje samt det originale tømmeret ble beholdt. Taket ble ikke hvitt, sånn paret opprinnelig hadde tenkt, men gir et lunere inntrykk i trefarge, mener Alstadsæter. Foto: Rigmor Sjaastad Hagen

Bevare tradisjoner

Alt av bordkledning, listverk er sjøllaga. Listverket er av samme modell som de gamle karmene, - paret fikk laga høvelstål etter de gamle listene, og listverket og bordkledninga er saget og høvlet hos Magnus Øverland i Sandsbukta.

– Magnus deler vår interesse for å bevare tradisjonene og for godt, gammeldags håndverk. Også snekker Jon Olav Krakeli har gjort en svært god innsats. Han er av gammelsorten snekkere, som vet å bruke tid på at det skal bli ordentlig, sier Vegar.

Bordkledninga er for øvrig saget til i ulike bredder.

– Jeg synes det er fascinerende hvordan man tidligere laget den bredden på bordene som tømmeret ga muligheten til. Mange gamle hus har ulike bordbredder på kledninga. Det er også en effekt som gjør inntrykket av huset mer levende, og ikke så «sterilt», sier Vegar.

Hektiske år

At egeninnsatsen har vært enorm legger ikke paret skjul på. Da Kassi fikk Agnes bodde hun i huset mens Vegar jobbet i hovedstaden og var hjemme for å jobbe med huset i helgene. Tre og en halv måned brukte Vegar og den pensjonerte altmuligmannen fra Heidal, Bjørn Slette, på å legge skifer på taket.

–Jeg har sikkert brukt 3000 timer på restaureringen. Det har vært en hektisk periode, men samtidig klarte vi å tilpasse arbeidet til hverdagen. Huset hadde blitt ganske godt vedlikeholdt gjennom tida, men hadde det stått i ti år til ville dette prosjektet vært nærmest håpløst. Jeg må også få trekke fram min far, som har stilt opp noe enormt gjennom hele prosessen. Han har vært til svært god hjelp, sier Vegar.

Selskapeligheter

Paret ser etter hvert for seg at huset skal bli brukt til andre formål.

– Framover ser vi også på muligheten til å bruke huset til selskaper. Det er en drøm å være vertskap, sier Kassi, som stammer fra en familie som har drevet med bla catering og selskapeligheter på gården Kramprud i Øyer, der Kassis mor stammer fra.

– Mat og mennesker er en lidenskap som gir oss mye, sier Kassi.

Atter et samlingspunkt

I sommer har det ene besøket etterfulgt det andre. Huset er igjen i ferd med å bli et samlingspunkt for familie og venner.

– Hva betyr det for familien at huset har blitt restaurert?

– Det betyr fole mye for dem, at det stedet der de hadde en fin oppvekst og har mange gode minner fra, har blitt bevart, sier Vegar.

Hageliv: Kassi, Vegar og Agnes bor delvis på Østlandet, delvis på Jendem. Jendemsfjellets topp i bakgrunnen. Foto: Rigmor Sjaastad Hagen