MOLDE: I Molde kommune omtaler hovedtillitsvalgt Cecilie Sandvik den manglende økningen i lærerårsverk etter den nye lærernormen i 2018 som «rart, og litt trist».
– Nå fikk vi endelig en norm som skal sikre at vi ikke har for store klasser på 1–4. og 5–7. trinn, slik Utdanningsforbundet har kjempet for lenge, sier hun til Romsdals Budstikke.
– Jeg stoler på Molde kommune og at midler som er øremerket skole brukes til det, men det er verdt å ta en ny runde på tallene, ikke minst opp mot Utdanningsdirektoratet og overføringene fra staten.
1.200 lærerårsverk mangler ved skolestart
Får ikke mer penger til norm
Ifølge skolefagsjefen har Utdanningsdirektoratet (Udir) vurdert at Molde kommune oppfyller kravet til lærernomen i 2018/2019 med sine innmeldte tall til Grunnskolens Informasjonssystem (GSI).
Et øremerket tilskudd fra staten siden 2015 til såkalt tidlig innsats, gjennom økt lærertetthet på 1.–4. trinn, videreføres.
Rammen er imidlertid den samme som før lærernormen ble innført.
Samtidig viser Udirs egen kalkulator for oppnåelse av normen, at Molde har for få lærere ved disse trinnene på seks av ti barneskoler. Høsten 2019 vil det være mangel på åtte av ti.
Ny lærernorm fra 1. august skulle gi færre elever per lærer. Men for Molde er ingenting endret – Hadde forventet en viss økning i rammen
Skuffelse og undring
Torill Nilssen Jordhøy er ansatt som lokallagsleder hos Utdanningsforbundet i Molde.
Hun deler undringen over at Molde kommer ut i null i den nye lærernormen.
– Det var jo en forventning om økning i stillinger da normen ble vedtatt. Flere av våre medlemmer lokalt spør hvorfor det kan være slik. Utdanningsforbundet jobber med å få mer fakta på bordet for å se hvordan dette er regnet ut.
– Er lærerne skuffet?
– Ja, det er klart det er skuffelse noen steder, sier Jordhøy.
Viktig å bli sett
Hun viser til at økt lærertetthet sikrer mer tid med hver enkelt elev og bedrer læringsmiljøet.
– Man blir sett, hørt og fulgt opp tettere, noe som bedrer relasjonen mellom elev og lærer, men også styrker muligheten for å gi en tilpasset opplæring, slik elevene har krav på etter lova.
– Forskning viser dessuten at mindre klasser har spesielt god effekt på de yngste elevene, på gutter og på minoritetselever.
Forventer mer svar i høst
Siden normen trådte i kraft 1. august og skoleåret 2018/2019 starter førstkommende mandag, forventer både Sandvik og Jordhøy at den blir et tema ute på skolene i høst.
– Jeg tenker at alle parter har en intensjon og lyst til å oppfylle den, men vi trenger å vite mer, påpeker Jordhøy.
Sliter med å rekruttere nok
Når normen skjerpes i 2019 og kommunen vil trenge enda flere – 8,9 årsverk etter Udirs kalkulator – har Molde en utfordring uansett hvor mye penger som kommer: Søkermassen til lærerjobbene har nemlig gått ned de siste åra.
– Vi sliter med for få kvalifiserte søkere, lik nabokommunene våre. Det var mye lettere å få tak i lærere for 20 år siden, sier Sandvik, som likevel har tro på at de kan greie det.
– Det er jo sagt at vi får tilført midler, så hvis kommunen får midler bør vi kunne klare det. Hva som skal til, vet vi ikke ennå. Det må kikke nærmere på, sier Sandvik.