Det er litt sånn «der ingen kunne tru» over Nergarden på Kinna i Gjemnes. Det eventyrlige stedet ligger fire kilometer fra fylkesvegen på Hoem. En av de nærmeste naboene er Reinsfjellet. Trond Hoem (54) forteller at det var et lykketreff for 20 år siden som førte familien til Kinna.
– Vi hadde hester og trengte beitemark. Så dukket det nedlagte småbruket Nergarden opp til salgs. Vi ga hundre tusen kroner. Bygningene var falleferdige. Siden har vi holdt på her oppe. Vi snakker ikke om tusenvis av arbeidstimer, men om titusenvis av arbeidstimer. Det er det som er realiteten, sier Trond Hoem til Romsdals Budstikke.
Skikkelig gjort
Det har vi ingen problemer med å tro han på. Man trenger ikke å være fagmann for å skjønne at måten ting er bygd opp på her, og kvaliteten på material og arbeid, krever store mengder arbeidsinnsats og tålmodighet. Det krever også en nevenyttighet av en annen verden, ispedd store kunstneriske evner.
– Det som er viktig å få fram er at dette er hele familien sitt prosjekt. Det er lagarbeid fra a til å. Kona mi, Therese Sørensen, har i alle år lagt ned en kjempeinnsats her på Kinna. Hun jobber i barnehage til daglig og jobber videre med prosjektet vårt på kvelder og i helger. Therese er også veldig dyktig til å lafte, noe som kommer til stor nytte her på bruket, ler 54-åringen.
Og så har vi sønnene Mikkel (19) og Gaute (17). Begge har jobbet som noen helter på Kinna i en årrekke. Begge har arvet foreldrenes arbeidslyst og evner til å få til alt. Mikkel er nå lærling som automatiker, mens Gaute går tømrerlinja på Romsdal vgs. Han kan umulig få bedre praksis enn han får heime på Nergarden. Utfordringer dagen lang.
– Det har du rett i. Her lærer vi det meste. Får vi det ikke til, så må vi finne en løsning. Det kan også innebære å bygge nye maskiner eller verktøy. I sommer har jeg og broren min brukt mye tid på å bygge eldhuset midt på tunet her, sier Gaute (17).
Pappa Trond jobber på Warvik mekaniske verksted i Flemma, hvor han også er medeier. Familien Hoem bor halve året i huset sitt nede ved Tingvollfjorden, men rett etter påske hvert år emigrerer alle fire til Kinna og til Nergarden (380 m.o.h.) Her bor de som regel til snøen kommer. Med andre ord bor de nesten halve året på Kinna. De bor og de bygger. De bygger og de bor. I år etter år. For prosjektet tar nok aldri helt slutt.
Opp til neste generasjon
– Om vi kommer i mål her? Det må bli opp til neste generasjon, ler Trond Hoem.
– Vi setter som regel i gang et nytt delprosjekt før vi er ferdig med det vi holder på med. Som sagt er det gleden over å bygge og skape som driver oss. Dette lager vi sjøl. Og vi gjør det ikke på den letteste og billigste måten. Tvert imot. Samtidig er det nok en del arbeidsnarkomani inne i bildet. Vi elsker å arbeide, alle sammen. Også i helger og i ferier. Det føles kanskje ikke som arbeid når man bygger til seg sjøl, sier Trond, som også er dyktig treskjærer. Det ser man overalt på Nergarden.
Alt gjøres fra grunnen av
Bolighuset på tunet, som står på gamle murer, er en toetasjes laftet tømmerkoie med et bruksareal på rundt 110 kvadratmeter. Alt er gjort fra «scratch» med eget tømmer. Fra listverk til panel. Familien har et verksted på Kvalvåg der de sager tømmeret og fikser mye annet. Til og med saga har de laget sjøl. Men den må snart bygges ut, for å kunne klare hittil uante dimensjoner.
Det virkelig store prosjektet på bruket er nemlig Albert Hall. Ei laftet storstue med grunnflate på 150 kvadratmeter, som ble bygd i 2015. Albert er navnet til en av dem som opprinnelig bygde Nergarden.
– Albert Hall er selve storstua. Bygd på de gamle fjøsmurene. Det er Therese som har restaurert murene. Hun gjør egentlig alt. Støper, snekrer, lafter og dekorerer. Samt at hun steller utrolig godt med oss guttene, når vi har lange arbeidskvelder. Og det har vi jo stort sett hver kveld. Som regel holder vi på til klokka 22, sier Trond Hoem.
Han viser rundt i Albert Hall. Her er planen at det skal bli litt av et selskapslokale.
Slik at man også får noen inntekter på storprosjektet. Nergarden tilbyr det ekte særpreget for de som vil ha en ekstra spesiell ramme rundt arrangementet sitt.
Ekstremt gulvprosjekt
– Men før vi kan ta i bruk Albert Hall til den slags må vi ha skikkelig gulv. Det er det neste store prosjektet, som gjør at vi må skjøte på saga med sju meter. Planen er å skjære til 18 meter lange gulvplankern av lerk, uten at de skal skjøtes. Altså 18 meter. Med en bredde på opp mot en meter. Jeg har funnet det perfekte treet nedi skogen her. Ett gulvbord kan få en vekt på opp mot 500 kilo. Prosjektet begynner i vinter, men først må vi lage diverse nytt utstyr og maskineri.
Det har også gått med enormt med tid på det staselige eldhuset midt på tunet. Med skifertak. Innvendig er det både grill og ekte steinovn. Røkeri skal det også bli.
Vi må høre litt mer om hva det er som gjør at de jobber så mye som de gjør. Og hvorfor de er så glad i Kinna. En idyll av de sjeldne, men langt fra folk. Nokså isolert på sett og vis.
Paradiset
– Kinna er paradiset for oss. Det er virkelig det. Det er veldig fint her. Vi er for oss sjøl, det er alltid stille og rolig. Her kan vi holde på så mye vi vil. Vi legger mye arbeid i detaljene. Og det skal være solid. Vi bygger for at det skal vare. Det skal være tungt og solid. Og samtidig ha kunstneriske innslag. Jeg er treskjærer og kona liker å male. En fin kombinasjon, fastslår Trond.
Stein i søkk og kav
54-åringen er også særdeles dyktig med stein. All slags stein. Liten og stor. Her er det flotte murer og pyntemurer overalt. Samt et digert utendørs steinbord på åtte kvadratmeter. Det er fraktet store mengder stein fra nær og fjern hit opp.
Familien Hoen har en diger byggekran midt på tunet. De har traktor og gravemaskin. Maskinparken er imponerende. Den også.
– Her oppe tar vi ingen lettvinte snarveier. Vi gjør ting på vår egen måte, også litt for å utfordre oss. På den måten får vi også noe som ikke alle andre har. Det skaper god atmosfære. Å vite at man har gjort det sjøl. Det er på Kinna vi trives aller best. Det er kjekt å høre at også guttene ser for seg ei framtid her i bygda, sier Trond Hoem. En handyman i særklasse.