Han går inn dørene til Ålesund sjakklubb med lave forventninger. Denne kvelden skulle han vinne. Han var sjølsikker og tidvis arrogant. Fordi elleve år gamle Tor Wetle Wetlesen Hoem var regjerende mester i skolemesterskapet. Han var god. Trodde han. Den første klubbkvelden endte brutalt. 10–0 tap mot en sjuåring. Han ble for alvor satt på plass. Men denne kvelden vekket noe i ham. Sjøl om livet har tatt ulike vendinger, har den bestandig vært der. Sjakken. Hoem er født i Oslo, men som sjuåring flyttet han og foreldrene til Molde. Her ble de værende fram til 1985. Det siste han opplevde i Molde var at Bobbysocks vant Grand Prix. Han og mora flyttet til Ålesund, mens faren ble boende i Molde. En by som skulle vise seg å være viktig for han. Men det skulle han ikke forstå før mange år seinere. Sjøl om deler av barndommen ble tilbrakt i rosenes by, og ungdomstida i Sunnmøres hovedstad, snakker Tor Wetle fremdeles kav østlending. Helt til han treffer noen fra Ålesund.

– Møter jeg en sunnmøring, legger jeg om til en slags hybrid mellom østlending og sunnmørsdialekt. Det er ikke vakkert, sier Tor Wetle, og tar en slurk av svart kaffe i hvit kopp.

Ulike trekk

Han var skoleflink, og etter videregående skole, gikk turen til Oslo og Blindern. Studier ved matematisk og naturvitenskapelig fakultet. Men akkurat som i et parti sjakk, er det ikke bestandig avgjørelsen er korrekt.

– Jeg hoppet av studiene, dro til Hellas for å jobbe i utelivsbransjen, kom hjem, fortsatte i samme bransje og startet eget utested i Oslo i 2002. Macumba. To år seinere åpnet jeg også i Bergen. Det var kafé på dagtid og utested på kveldstid.

I 2007 var han tilbake i Molde, men også denne gangen ble oppholdet kortvarig. I 2010 åpnet han galleri Wetlesen i Bygdøy allé Oslo.

– Jeg er kunstinteressert, hadde et stort nettverk og kjente dem som eide lokalet. Så da ble det galleri. Du kan kanskje si at jeg var modig, men når man er ung vegrer man seg ikke for å prøve. Det er mange som satser, og man hører mest om dem som lykkes. Jeg var ikke en av dem. Det eneste jeg sitter igjen med er erfaring, sier han.

Tor Wetle var også en tur innom teaterbransjen da han bodde i Oslo. Han produserte teater for både voksne og barn. Arbeidet med barn har fulgt han siden 1998. Da begynte han å jobbe som sjakklærer. Noe han fremdeles gjør 20 år etter.

– Jeg kom tilbake til Molde i 2013. Det var da jeg innså at jeg aldri burde dratt herfra. Molde har alltid vært et viktig stoppested for meg, og nå har jeg stanset for godt, sier han.

Bygget klubb

Med sjakkinteressen i flyttelasset ble han med i Molde sjakklubb.

– Det gikk litt trått. Klubben hadde ikke fornyet seg på en stund. Jeg kontaktet gamle medlemmer og startet ei barnegruppe. Du kan kanskje kalle meg en ildsjel, men jeg spiller også mye sjøl.

Hver eneste torsdag møter han opp på Harmonien, hvor Molde sjakklubb holder til. Først spiller han sjakk med barna, så med de voksne.

– Mange sjakklubber har slitt med rekruttering. Jeg tror det er viktig å lage et stabilt miljø, sier han.

Tor Wetle er formann i klubben, og driver den sammen med kasserer Håkon Bentsen.

– Vi er en av sjakklubbene i Norge med raskest økning i medlemstallet. Vi samarbeider tett med klubbene i fylket, og i sjakken er Kristiansund storebror. Slik har det vært siden før andre verdenskrig. Molde har lenge vært på bunnen i fylket. Det er vel litt uvant for moldensere. Men det tar tid å bygge en klubb. Og nå har jeg heldigvis tid, sier han.

Sjakk inn i skolen

Det blonde håret stikker opp bak en svart pc-skjerm på et bord innerst på Fole Godt i Molde. Hans midlertidige kontor. Hoem har nylig takket ja til en stilling som prosjektmedarbeider for «SkoleSjakken.» Der skal han utvide skolesjakken i fylket og få med flere skoler. «SkoleSjakken» er et nasjonalt prosjekt som tilbyr alle landets grunnskoler oppstart eller videreutvikling av sjakkaktivitet. DNB har støttet prosjektet med fire millioner fra 2015 til 2018, og fem nye millioner fra 2018 til 2021. Prosjektet gjennomføres av Norges Sjakkforbund. På sikt ønsker forbundet å få sjakk inn som pedagogisk verktøy i skolen. I to av verdens største sjakkland, Armenia og Russland, er sjakk en del av lærerplanen.

– I Norge er vi fremdeles litt i startgropa. På landsbasis er 15 prosent av alle skoler med i «SkoleSjakken».

Men det er fremdeles plass til langt flere, også i Møre og Romsdal.

– Det er 207 skoler i Møre og Romsdal, men få er med. I Molde er det kun én. Kviltorp barneskole. Det er litt trist. Kviltorp hadde heller ikke vært med uten Kyrre Walle. En engasjert lærer som tok sjakklærerkurs og dro i gang det hele. Jeg håper rektorer og lærere i regionen blir med og benytter seg av dette flotte tilbudet, sier Hoem.

Stort læringsutbytte

Alt er gratis for skolene som ønsker å være med. Sjakklærerkurs for lærerne og startpakke med opplæringsmateriell. I tillegg til et stort læringsutbytte for elevene.

– Sjakk er en inkluderende aktivitet som passer for alle. Også for barn som ikke finner seg naturlig til rette i fotball eller undervannsrugby. Det er en arena for å kjenne på mestring. Det fanger oppmerksomheten. Hvor kan man ellers oppleve at flere hundre barn samles, uten at man kan høre en eneste lyd? Sjakk gir mange læringsfordeler. Sosial utvikling, konsentrasjon, hukommelse, problemløsning, kritisk tenking, logisk tenking. Kreativitet, sier Tor Wetle, før hans egen konsentrasjon glipper litt.

– Det er lenge siden jeg har sett deg i sjakklubben! sier han til en mann som går forbi «kontoret» hans. Mannen forsøker å komme med et tilsvar.

– Du vet hvor du finner oss. Vi begynner 19.30 i kveld, sier han, og legger til at flere har meldt avbud denne kvelden.

– Jeg holder med MFK, altså, men det er nesten slik at jeg håper de ikke går videre i Europaligaen. Kampene spilles på torsdager, og det krasjer med sjakklubben, sier han, og legger raskt til at han bare fleiper. Uten at man blir helt overbevist.

Å rekruttere folk til sjakkens verden er tross alt jobben hans. Og han er alltid på jobb. Men på hjemmebane har han konkurranse.

– Jeg er etablert med samboer og to barn. Det gjør at Molde er enda mer perfekt for meg. Samboeren min er psykolog av yrke, og musiker på hobbybasis. Vi har en intern konkurranse pågående om de to barna våre skal bli musikere eller sjakkspillere. Men det er uansett en vinn-vinn-situasjon for meg. Man blir en bedre sjakkspiller av å drive med musikk, og jeg har aldri hatt noe imot å få i pose og sekk, sier han.