FRÆNA: For to år siden fikk komponist og felespiller Jorun Marie Kvernberg (39) fra Fræna 80.000 kroner i kunstnerstipend fra fylket. I prosjektet dykker hun ned i tradisjonen på fire steder/regioner i Møre og Romsdal, finner folketoner, samler historier samt arrangerer, øver inn og framfører materialet.

Vil bringe tradisjonene videre

Hun begynte i Herøy, hvor hun sammen med 20 felespillere fra Romsdal og Sunnmøre samt lokale ressurser framførte tradisjonsmusikk fra Herøy under fylkeskappleiken. Deretter sto heimplassen Fræna for tur.

– Jeg ønsket å lage noe lokalmiljøet kunne ta del i, så musikken blir brakt videre til nye generasjoner. Fræna-prosjektet, som har fått navnet Raudan gull, skal framføres på Klangfestivalen, og jeg har blant annet fått med meg 15 erfarne ungdommer og to voksne fra Romsdalsstrykerne. Min felelærer og store inspirator, Jasminka Penjin, spiller bratsj. Det er ekstra stas. Hun har betydd mye for meg og musikklivet i Fræna.

Mange detter av i ungdomsåra

– Hvorfor vil du involvere ungdommen?

– Det er avgjørende å få treffe andre folkemusikere i ungdomstida. Dette er en viktig periode å få bekreftet at det du gjør har en verdi. Mange detter av til fordel for mer «kommersielle» fritidsinteresser. Jeg husker godt hvor mye det betød for meg å dra på folkemusikkurs som ung. Det var kjekt i Stølslaget, hvor jeg, Ola (bror Ola Kvernberg) og to andre unger spilte. Men det ga økt interesse, glød og utvikling å møte andre, sier Kvernberg.

Tynnere utvalg i kystområdene

Å dykke ned i folketonene fra Fræna har Jorun Marie Kvernberg gjort mang en gang, men til dette prosjektet har hun satt inn et ekstra støt.

– Er det et rikt utvalg folkemelodier fra Fræna?

– Det er tynnere enn mange plasser. Dette gjelder i mange kystområder. Folkemusikkforskingen viser at disse områdene tidlig fikk inn nye impulser. Dermed gikk mye tapt. Springar og halling holdt seg mye lenger inni dalene.

– Er det noe som skiller seg ut i Frænas folketoner?

– Det finnes en del slåtter som veksler mellom dur og moll. Slåttene er ofte gamle, fordi de nye ikke fikk tid til å «sette seg» da nye impulser strømmet inn over kysten. Generelt i Romsdal er det mange folkelige og verdslige viser, stubber og sanger, mens det er færre eldre ballader, sier Kvernberg.

Salme, polka, slåtter

Kvernberg skal framføre en del alene og i samspill med mangeårige Klangfestival-venner, jazzpianist Dag-Filip Roaldsnes og saksofonist Karl Seglem. Fire av melodiene spilles med Romsdalsstrykerne. Disse er Brorson-salmen «Korset vil jeg aldri svige», som folkemusikksamler Arne Bjørndal fant tonen til i Fræna rundt 1835, med ukjent opphavsperson. Videre er det en vals etter felespiller Sigurd Solås fra Bud.

– Jeg minnes Sigurd Solås fra tida han spilte i Kvernbergs husorkester. Jeg har også funnet en polka i tradisjon etter postmann Sandvik fra Harøysundet. Det var en eldre kar fra Otrøya som kontaktet meg fordi han hadde et kassettopptak med to slåtter etter postmannen fra Fræna. Den fjerde er en melodivariant av «Litle fuglen sette seg på lindekvist». Denne fikk jeg høre direkte fra 95 år gamle Ester Paulsen fra Fræna, bosatt i Fana. Melodivarianten fra Fræna veksler mellom dur og moll, akkurat som teksten, som er både vemodig og håpefull.

Flott å innlede Klangfestivalen

Kvernberg har deltatt på Klangfestivalen flere ganger tidligere, og ser fram til å innlede festivalen.

– Festivalsjef Hilde Brunsvik evner å se verdien av det lokale og har laget en fin møteplass for musikere fra regionen på tvers av sjangre, sier Kvernberg.

Kvernbergs folkemusikkprosjekt fortsetter med toner fra Ørsta/Volda og deretter Romsdalsregionen, trolig med Romsdalsorkesteret på laget. Tre folkemusikkorganisasjoner i fylket har fått 140.000 kroner i støtte til å videreføre prosjektet.

Hva: «Raudan gull» ved Jorun Marie Kvernberg og flere

Tid og sted: Klangfestivalen, Vågøy kirke, fredag 17. august kl. 19.