OSLO: Som kjent ble konkurransen om nytt sjukehus på Hjelset avlyst i vår grunnet for dyre tilbud. Da begynte Sykehusbygg arbeidet med ny konkurranse – mens tilbyderne varslet at de vurderte rettssak.
– Vi mener det er grunnlag for en kompensasjon, og har gitt uttrykk for det til Sykehusbygg. Vi avventer tilbakemelding fra Sykehusbygg. Utover det ønsker vi ikke å kommentere saka ytterligere nå, sier Per Anders Muri, kommunikasjonsdirektør i BetonmastHæhre, til Romsdals Budstikke.
I Skanska sier hans kollega Audun Lågøyr dette:
– Vi ser fortsatt på saka. Det haster ikke, fristen er ca. et år.
– Hvilket grunnlag vil dere gå til sak på? Erstatning for avlysning uten saklig grunn?
– Det kan være ulike grunnlag, men jeg vil ikke gå inn på detaljer, sier Lågøyr.
Robert Myhre, ekspert på offentlige anskaffelser, sier det er «en del av gamet» å true med rettssak etter avlyst konkurranse, mens svært få faktisk gjør det.
Vanlig å true med rettssak, men få gjør det
– Hvorfor er det slik i bransjen?
– Jeg vet ikke om jeg kjenner meg igjen i det bildet. Og å si at man vurderer erstatningssøksmål, er ingen trussel, men en vurdering av hva man vil gjøre om oppdragsgiver har gjort alvorlige feil som gir kostnader vi mener oppdragsgiver må ta.
– Oftest når man taper, er det bare forbasket ergerlig. Men hvis det har vært gjort gale vurderinger eller feil i prosessen, er det naturlig å vurdere om vi har krav på erstatning.
Samtidig har Lågøyr erfart tilfeller der entreprenører mener de har en god sak, men likevel ikke tar den til retten. – Én grunn kan være å ikke forsure forholdet til oppdragsgiver. Og en rettssak er også en kostnad.
Sykehusbygg hentet mange tall
Sykehusbygg fulgte standard metode for å beregne kostnader for nytt sjukehus: erfaringstall fra Sykehuset Østfold, St. Olavs hospital, Nordlandssykehuset, Barne- og ungdomssjukehuset på Haukeland og Sykehuset i Vestfold, og prisdatabanker fra COWI AS og AS Bygganalyse fra andre sjukehusprosjekt.
– Hva er det som ikke fanges opp i disse erfaringstallene og som gjorde at pristilbudene sprengte økonomisk ramme så kraftig? Skyldes det presset bygge- og anleggsmarked med særlig mye å gjøre for entreprenører i vår region?
– Vi har ikke bare en formening, men en djupere innsikt i dette. Det er f eks vi som bygger Sykehuset i Vestfold, sier han.
– Det er generelt høg aktivitet i bygg og anlegg, men ingen ekstremtilstand som driver prisene opp i Møre og Romsdal. Konkurransen er tøff både om store og mellomstore kontrakter. Tar du for høge priser, taper du konkurransen.
Kunne spart mye kun på fasaden
– Når Sykehusbygg hentet mange erfaringstall og likevel bommet så kraftig på markedet, er det en gåte for folk hvordan det kunne skje ...?
– Det skjønner jeg. Det kan ha flere grunner. Først og fremst får de pris på det som er tegnet. I tillegg kan beliggenhet ha hatt betydning. For Hjelset måtte vi bygd opp en organisasjon og flyttet arbeidskraft dit. Det kan være et element Sykehusbygg har undervurdert.
Lågøy peker også på et annet vesentlig forhold:
– Sykehusbygg valgte å få arkitekt til å tegne sjukehuset, og gikk deretter til entreprenøren og ba om tilbud på det som var tegnet. I dette tilfellet gir det dyrere løsninger enn nødvendig, sier Lågøyr.
– Når vi kan spare et tresifret millionbeløp bare ved en annen løsning på fasaden, har de valgt en fasade som er usedvanlig dyr. Budskapet fra bransjen er at byggherre tidlig må involvere arkitekt, rådgiver, entreprenør og gjerne representanter fra brukere når prosjekt knas og formes, for å få beste løsning for samfunnet.
– Blir dere med når ny konkurransen utlyses? Dere har jo allerede mye kunnskap om prosjektet.
– Det kommer blant annet an på entreprisemodellen som velges, så det må vi vurdere når den tid kommer.