Egentlig skulle jeg bli fysioterapeut, forteller Espen A. Istad, og lener seg tilbake i en grå toseter ute i hagen på Raneset på Skåla. Fotografering hadde kun vært en hobby. Men så kom tilbudet fra norsk fotofagskole. Han valgte å følge drømmen. Det var det ikke alle som var like begeistret for.

– Det krever en del egeninnsats, sier han.

Egeninnsatsen begynte han med som tiåring, da han fikk sitt første kamera, takket være ei snill bestemor. Da tok han bilder med film.

– Mitt første speilreflekskamera arvet jeg etter faren min. Som 15-åring hadde jeg endelig spart opp nok til å kjøpe meg litt eget digitale speilreflekskamera.

Da kom familien i fokus.

– Jeg tok bilder av alt mulig, men mest av familien min. Det var de ikke bestandig like glad for. Men etter hvert ble de godt vant, og var mest opptatt av at jeg skulle bli ferdig, ler Istad, mens han frenetisk prøver å vifte vekk en innpåsliten veps som har tatt turen inn i uteteltet.

– Det der skulle vi vel hatt et bilde av, humrer han.

Satset på seg selv

På fotofagskolen ble han kastet ut i arbeidslivet.

– Det var «leasing by doing», og vi jobbet hele tida. Det var en veldig fin måte å bli kjent med det som ventet etter endt skolegang, forteller Istad, som valgte å ta et år kunsthistorie etter fotoskolen. For å dyrke sin andre store lidenskap – gamle dager.

– Det er mye fra kunsten som kan brukes i foto, sier han, og lister opp naturens eksempler på det gylne snitt. Bregner. Ormegras. Sneglehus.

Etter tre år som student i trønderhovedstaden vendte Istad blikket heimover. Der ventet jobb hos Tibe og eget firma, Studio Istad. Men i slutten av 2015 valgte han å satse helt på egen hånd.

– Det var ikke kjekt. Men skulle jeg satse, måtte jeg gjøre det da, sier han.

Og det gikk bra for studio Istad. Bryllup, markedsføring, portrett og boligfoto med område fra Bjorli til Bud.

– Det er mye jobb. Døgnet rundt. Jeg er bestandig tilgjengelig, forteller han.

Vise fram nærområdet

Istad jobbet så mye at han ikke fikk tatt noen bilder på fritida. Det gikk utover «fotoblikket.» Da kom ideen om et helt spesielt prosjekt. «365».

– I romjula ble jeg inspirert av en tidligere klassekamerat som hadde et liknende fotoprosjekt. Ett bilde hver eneste dag i et helt år. 1. januar la han ut det første bildet på sin private Facebook-side. Nå angrer han litt.

– Det er veldig mye jobb, og prosjektet kan være en stressfaktor. Men det er utrolig gøy, sier han, ler høgt, og vifter vekk nok en irriterende veps.

– Men samtidig får jeg vist fram alle de vakre stedene i nærområdet. Vise fram de skjulte plassene som folk kanskje ikke var klar over. Jeg har lagt ut bilder fra steder på Skåla som til og med innfødte skålaværinger ikke var klar over eksisterte. Det er lett å gå i «turistfella» som fotograf, og det er det jeg prøver å ikke gjøre med dette prosjektet, forteller han.

Nytt og gammelt

De aller fleste bildene er tatt samme dag som de legges ut.

– Men det er ikke bestandig det blir tid. Da blir det et arkivfoto. Men det er sjelden. Jeg bruker også mobiltelefon innimellom, men foretrekker selvfølgelig å bruke kamera, sier Istad.

Det kan også være tidkrevende å få det perfekte motivet.

– Nedenfor huset vårt er det ei veldig fin strand. I ei uke sprang jeg ned og opp på jakt etter det perfekte lyset når sola går ned mellom Otrøya og Tautra. Til slutt fikk jeg fanget det.

Motivene varierer, og blir ofte til i kombinasjon med jobb.

– Jeg kjører mye bil i ulike kommuner på Nordmøre og i Romsdal. Jeg er veldig glad i naturbilder, og det er spennende å se hvordan omgivelsene forandres med årstidene. Jeg liker også å ta bilde av gamle motiv. Jeg er en nostalgiker, og er fascinert av det som var. Jeg tror faktisk alt var bedre før. At folk var lykkeligere. Det var mindre stress, mindre å følge med på. Nå er alle så opptatt av å henge med og vite alt. Samfunnet er mer materialistisk. Kjøpte du en hatt før, hadde du den i 30 år, sier han.

Egen kalender

For å bevare det som har vært, har Istad planer om å samle de beste bildene fra fotoprosjektet i en kalender.

– Tilbakemeldingene fra folk har vært voldsomme. Motivene fra Eikesdalen har vært spesielt populære. Det er nok ei skjult perle for mange. Nå håper jeg flere vil være med meg på resten av fotoreisa, sier han.