Nils Øveraas er i strålende humør. Han har vært generalsekretær i Den Norske Turistforening (DNT) de siste fem åra, og det har gått bratt oppover hele vegen. Akkurat slik han vil ha det.

I juli ble det igjen satt ny rekord: Totalt hadde de betjente DNT-hyttene over 65.000 overnattinger. Det er opp seks prosent sammenliknet med fjoråret. Over 304.000 av oss er nå medlemmer i DNT – en økning på 2,3 prosent mot samme tid i fjor. Med andre ord: vi går i fjellet som aldri før. DNT er mer trendy enn noensinne.

– Så hvordan er det å være generalsekretær i DNT?

– Det er fantastisk. Jeg har ikke annet ord for det.

– Men er det egentlig noen jobb dette da, gå rundt i fjellet og møte smilende mennesker overalt og få skryt i media i tillegg. Virker mer som en hobby?

– Det hender jeg lurer jeg også. Det er en flytende overgang. Jeg har aldri jobbet så mye i antall timer som nå, men det er veldig lystbetont. Jeg får en unik mulighet til å oppleve det beste som finnes her i landet av natur. og jeg treffer utrolig mange flotte mennesker. Når du har vokst opp i Romsdalen og har gått på tur hele livet, og i tillegg har en sterk fotointeresse... ja, da finnes det vel knapt en bedre jobb.

– Hvorfor går vi mer og mer i fjellet?

– Det er nok flere faktorer som påvirker hverandre. Vi har flere utenlandske fjellturister enn før, flere bruker fjellet som et pusterom i 24-7-livet. Men ungdom bruker fjellet mer og mer, det er vi veldig glad for – det er et sunnhetstegn for oss. Det skyldes nok ikke minst de sosiale mediene, vi er jo skapt for sosiale medier. Alle skal ta bilder av seg sjøl på en eller annen topp og legge det ut - og da fristes andre til å gjøre det samme. Dessuten har vi har kommet ned fra fjellet og lagt til rette for turer i nærområdet. Det er rett og slett blitt lettere å gå på tur. Her har forresten Molde vært en foregangskommune.

– Men hvorfor er DNT viktig?

– Det aller viktigste oppgaven vi har er å bedre folkehelsa slik at vi kan redusere helsebudsjettene. Det gjør vi ved å få folk ut på tur. Og vi skal ta vare på naturen. Jo flere som bruker naturen, jo flere vil ta vare på den.

Øveraas er fra Kviltorp i Molde. Han er sønn av tidligere ordfører Einar Øveraas, og vokste opp i et hjem fylt av kommunale sakspapirer, kulturelle opplevelser og ikke minst en sterk friluftsinteresse.

Som de aller fleste andre som vokste opp i Molde på 60 og 70-tallet var det ut på tur året rundt. Skiturer om vinteren, bærplukking om sommeren. Lille Nils tok det litt lengre enn kompisene. På barneskolen sto han opp før alle andre, tok på seg skiene og gikk runde på runde i sin egenpreparerte skiløype nede ved Kviltorp camping. Hver morgen.

– Og hver morgen ble distansen nøyaktig skrevet inn i Skiforeningens distanseskjema?

– Det stemmer. Jeg måtte gå noen runder og føre det inn hver dag. Det var viktig. Vi er jo litt snodige sånn, vi mennesker. Hvis vi kan telle antall turer, antall meter eller har noe annet vi kan måle oss på og vise fram – da blir vi veldig ivrig. Som for eksempel Stikk Ut. Det er noe av det samme vi gjør i DNT. Nå har vi laget Romsdalsstien som går fra Åfarnes til Isfjorden og hvor man kan går innom fire av hyttene våre og få en liten premie. Det slår an.

– DNT har 550 hytter. Hvor mange har du besøkt?

– Rundt 150 kanskje. De ligger jo spredt, over hele landet, så det tar litt tid. Og det er ikke akkurat bare å kjøre dit heller. Jeg jobber med saken, kan du si. Men vi har faktisk noen som har vært på alle.

– Hva er ditt favoritt tursted i Romsdal?

– Egentlig har jeg ikke noen favoritt. Jeg liker nye utsikter og å se ting fra andre vinkler. Det dukker opp nye favorittsteder hele tida. Det har litt med fotointeressen min å gjøre, jeg er alltid på jakt etter nye motiv. Men som barn hadde jeg en klar favoritt – Lønsetfjellet på Skaret. Det var en akkurat passe skitur, jeg følte alltid jeg hadde gjort en skikkelig innsats når jeg kom opp dit. Jeg liker fortsatt de store og lange utsynene som jeg har med meg fra barndommen, de gir meg en ro i sjela. Som trening bruker jeg marka og turorientering. Jeg pleier å ta alle postene i MOIs turorientering.

– Hva liker du aller best med jobben din?

– Å møte alle de fantastiske ildsjelene som står på for fellesskapet. Alle som maler T-er, går med beitesaksa og rydder stier, bygger hytter, er turledere og hyttevakter. Vi har 14.000 arrangement over hele landet gjennom et år, og det er det de frivillige som står for. Det er klart det er en fantastisk innsats og det er utrolig flott å møte dem.

Øveraas har jobbet som toppleder i næringslivet i en årrekke. Han var en av de aller første i landet som ble utdannet dataingeniør. Det var lurt. Han fikk med seg hele dataeventyret. I 2013 sluttet han i Accenture, etter å ha vært på eiersida siden starten og blitt god og rik på akjsene som hadde fått stå i fred og gjort seg fete på børsen.  Planen var å gå inn i styrearbeid, men så leste han at Kristin Krohn Devold skulle slutte som generalsekretær i DNT. Øveraas tenkte seg om et øyeblikk før han fulgte magefølelsen, grep telefonen seg spurte om det fortsatt var mulig å søke jobben. Det var det. For første gang i sitt liv søkte Øveraas en jobb. Han fikk den.

– Du hadde penger nok til å gjøre hva du ville. Hvorfor bli lønnsmottaker i DNT?

– Interesse. Og timing. Jeg hadde ikke tenkt å ta en ny jobb, men ville konsentrere meg om styrearbeid. Du kan si det var tilfeldig at jeg leste den artikkelen, men kanskje ikke så tilfeldig likevel. Man trekkes mot det man interesserer seg for.

– Fra å være toppleder i næringslivet til å organisere dugnadstimer for fellesskapet. Fra den ene ytterkant til den andre?

– Det er mange likheter. Begges steder skal det skapes en felles kultur som gir folk trivsel og lyst til å gjøre en innsats. Man må være lagleder og skape mål som folk med helt ulik bakgrunn ønsker å nå sammen.

I tillegg til generalsekretærjobben har Øveraas flere styreverv.

– Du er styreleder i Redd Barna, styremedlem i Norsk Tindesenter, og nå skal du også bli styreleder for nasjonalmuseet for fotografi i Horten. Tiden må fly?

– Min største svakhet i livet er at jeg ikke er flink til å si nei. På den annen side så har jeg heller ikke noe stort behov for søvn. Jeg har vel ikke vært i sovende tilstand før midnatt siden barneskolen.