– Jeg har et tett forhold til Raumarock. Hvor mange ganger jeg har spilt her husker jeg ikke. Det er en ære å få åpne festivalen her på Nesaksla, sier Egil Hegerberg.

Tett tåke

Det var lenge usikkert om fredagens åpningskonsert på Nesaksla kunne gå av stabelen som planlagt. Tett tåke på toppen gjorde at helikopterpiloten var høyst usikker på om det lot seg gjøre å frakte alt og alle til topps. Det var derfor en lettet og meget fornøyd festivalsjef, Dag Inge Landbakk, som ønsket rundt 500 publikummere velkommen til en flott åpningskonsert i tåkeheimen. Været skiftet hele tiden, men det gjorde ikke humøret til publikum.

Talenter

Først ut var Tea Meegård (15) fra Averøy, en meget talentfull sanger og låtskriver. Hun hadde også med seg gitarfenomenet Odin Landbakk, sønnen til festivalsjefen, på et par av åpningssangene. De to fikk stor og velfortjent applaus fra fjellpublikum.

Bare Egil

Så var det Bare Egil Band sin tur. Som bare består av Egil Hegerberg (48). En artist, humorist, en rocker og et multitalent fra hovedstaden. Han skal ha tre forskjellige opptredener på Raumarock. Og han startet fjellstøtt på toppen av Nesaksla. Publikum både lo og nynnet. Han viste stor lokalkunnskap og blandet inn alt fra Isfjorden og Romsdalseggen til Oskar Sylte og Åndalsnes i en av sangene sine.

– Aldri opplevd maken

– Jeg har aldri spilt på et tilsvarende dramatisk sted. Jeg har spilt høyere oppe, blant annet på 2500 meter i USA, men da visste jeg ikke en gang at jeg var på et fjell. Her er det jo spektakulær utsikt i alle retninger når tåka letter innimellom. Jeg har jo mine røtter på Tingvoll, så dette føles absolutt nær-hjemme for meg. Jeg gleder meg til fortsettelsen, Raumarock er en herlig festival. Fredag spiller jeg i rockeband, lørdag har jeg barneshow, sier Egil Hegerberg til Romsdals Budstikke.

– Tungt, men verdt det!

– Jeg har aldri vært på Nesaksla-konsert før. Det var innmari tungt, spesielt når man bærer på en sønn i bæremeis. Men det var absolutt verdt det! fastslår Julie Myrbostad, som hadde lille Ole som bagasje opp den stupbratte fjellsida.

Raumarock-ledelsen ga uttrykk for at de var godt fornøyd med oppmøtet. Det kunne aldri bli 3-4000 som med DiDerre i fjor. Og denne gangen var man i sterk tvil på om det i det hele tatt kunne arrangeres konsert. Derfor var festivalsjefen blid som ei sol, i t-skjorte, da vi pratet med han på toppen.