Vi går på tur uansett vær. Vinter eller sommer, kaldt eller varmt. Vi har vært på topptur i minus 12 grader og snøstorm og på de aller varmeste sommerdagene, sier Kurt Mørkøre, som er lærer ved Romsdal videregående skole og ansvarlig for friluftsliv og kroppsøving ved Hustad fengsel.

Krevende

Hustad fengsel er det trolig det fengselet i landet som i aller størst grad bruker naturen som en del av rehabiliteringen av de innsatte. Plasseringen er ideell, midt i en praktfull natur, mellom en uendelig mengde fjelltopper av forskjellig vanskelighetsgrad. Det vet fengselet å utnytte. I 2009 skiftet institusjonen like godt navn til Hustad naturfengsel for å profilere seg som et fengsel som bruker naturen til forebyggende soning.

Samarbeid med Romsdal vgs.

De regelmessige toppturene er et tett samarbeid med Romsdal videregående. To grupper med seks i innsatte i hver er med på opplegget. Flere av dem følger kompetansemålene i friluftslivstudiet på Romsdal Videregående, hvor Kurt Mørkøre er ansatt som lærer. Han er imponert over interessen og viljen til de innsatte som er med.

– Dette er turer som krever en innsatts. Det passer ikke for alle. Men for dem som er med og fullfører så ser vi stor framgang både fysisk og psykisk, sier Mørkøre.

– Det er mye som kverner rundt i topplokket når du sitter i fengsel. Ute i naturen er det helt annet miljø, man snakker om helt andre ting, de blir åpnere og lettere til sinns. Det blir et annet forhold de innsatte imellom og mellom de innsatte og vi ansatte. Når vi er ute på tur er vi like, mener Mørkøre.

– Og det er en mye bedre forberedelse til det livet som venter når de slipper ut.

Deltakerne er plukket ut etter søknader, og det er stor interesse for å bli med. Bra for motivasjonen, mener Mørkøre.

– Da er det ikke lett å si nei når det er tur. De vet at andre gjerne vil ha plassen.

Slutter ikke

Denne dagen går turen til Raudtua. Seks innsatte sammen med betjent Snorre Røsæg og Kurt. Ingen ekstremtur denne gangen, men de drøyt seks kilometer opp til toppen av Raudtua går unna i høgt tempo. På toppen venter en praktfull utsikt over Hustadvika, mat, hvile og balsam for både kropp og sjel.

– Dette er ukas høgdepunkt, sier en av de innsatte.

– Hender det at dere ikke blir med?

– Nei, ikke jeg i hvert fall. Det er ikke snakk om å droppe turen. Den skal jeg ha med meg.

– Hvorfor det?

– Det sosiale først og fremst. Formen blir bedre også, men stemningen er helt annerledes når vi er på tur.

– Vi snakker om andre ting. Og det er godt å bli sliten. Bra for sjela, skyter en annen inn.

– Var det like viktig å gå på tur før dere kom hit?

De trekker på det.

– Njaaa. Jeg har alltid vært glad i naturen, men gikk sjelden på tur, sier en som snart skal ut.

– Du kan si at det miljøet jeg var i da ikke akkurat var noe turmiljø.

– Men kommer dere til å gå på toppturer når dere kommer ut?

Det nikkes.

– Selvfølgelig. Jeg håper det i alle fall.

Sju topper

At den fysiske formen er blitt bra er det liten tvil om. Alle som er med i gruppa gjennomførte fjelløpet Molde 7 Topper i mai. Nå er det høstens store utfordring det trenes mot: Torvikbukt 6 Topper – kjent som Norges hardeste halvmaraton.

Også vaktene mener det er stor forandring når de har vært på tur.

– Vi merker det veldig godt. Etter en topptur er det roligere og en lettere stemning på hele avdelingen. De som har vært på tur er i veldig godt humør, og det humøret smitter over på de andre, sier en av vaktene.

Utviklet seg

Verksbetjent Snorre Røsæg har vært en av initiativtakerne til å bruke naturen aktivt. Han ser med glede at opplegget er blitt mer og mer omfattende og en stadig viktigere del av den forebyggende soningen ved fengselet.

– Jeg har aldri hørt om noen som driver på samme måte som oss, med samarbeid med videregående skole. Opplegget har utvikla seg, og har funnet en form som har kommet litt av seg sjøl, sier Røsæg.

– Vi drar på tur en gang i uka fast. Da prøver vi å gå på mest mulig toppturer. Mange bruker mye rus på utsida, mye alkohol og narkotika, og de blir selvfølgelig preget av det. Her får de mat tre ganger om dagen, de får sovet og kommer seg i tillegg på tur. Vi ser at de forandrer seg veldig som typer.

– Er det mye frafall?

– Veldig lite. Det har kanskje skjedd et par ganger. Vi plukker ut de vi føler har den rette motivasjonen. Sier noen nei til å være med uten gyldig grunn da blir det en ny mann som får plassen. Det vet deltakerne.

Forberedelse til utsida

Målet er at de skal fortsette å bruke naturen etter at de slipper ut, og at det er med på å lette tilpasningen til verden utenfor.

– Vi har ingen data på hvor mange som faktisk gjør det, sier Snorre Røsæg.

– Men mange sier i alle fall at dette er noe de skal fortsette med. Målet er at de skal få se hvor bra det er med natur og fysisk aktivitet og det gjør utrolig godt både psykisk og fysisk. Mest psykisk, faktisk. Når du sitter i fengsel så går du og tenker på de samme tingene hele tida. Det de innsatte sier de setter mest pris på er nye sanseinntrykk. De får lufta hodet.

VIDAR RYTHER MYKLEBUST vidar.ryther.myklebust@r-b.no