I mandagens Romsdals Budstikke gikk Victoria Smenes i KrF hardt ut mot utdanningssjefen og administrasjonen. Som på tross av et vedtak i fylkestinget, ikke innvilget skoleplass ved Tøndergård for seks elever som hadde søkt seg inn på VG1 ved skolen.
Nå svarer utdanningssjef Erik Brekken. Han mener utspillet fra Smenes nærmest er en fallitterklæring, når hun nå ikke anerkjenner jobben de videregående skolene har gjort for å tilpasse seg og ivareta alle elever. Brekken mener også at det hele kan tolkes som et mistillitsforslag mot fylkesutdanningssjefens vurderingsevne i forhold opplæringsloven og dens inntaksforskrift.
– Inntak til videregående opplæring for elever med store hjelpebehov er gjennomført etter retningslinjer i opplæringsloven. Vi har oppfylt de kravene vi skal og er trygge på at alle vil bli ivaretatt, sier han.
Fornærmelse
Brekken har liten forståelse for at Smenes nå kommer med dette utspillet.
– Grunnen til at vi ikke har gitt noen VG1-elever plass på Tøndergård ga vi allerede i fylkestinget 18. juni, sier han.
«Gjennom utvikling av nye skolebygg, tilpassing og utbygging av lokale og kompetanse, har fylkeskommunen lykkes med å gi gode tilbud til elever med sammensatte hjelpe- og opplæringsbehov samme hvor i regionen de bor ...»
– Det er politikerne som har vedtatt at vi skal bygge kompetanse og ha bygg som er universelt utformet for at vi skal kunne gi alle elever like muligheter uansett hvor de bor i fylket, sier Brekken og legger til:
– Jeg tror skolene som nå over lang tid har jobbet med å tilpasse seg kan føle seg fornærmet over utspillet fra Smenes. Det er jobbet hardt, og vi har bygget opp egne avdelinger og kompetanse for å ivareta alle elever i den ordinære videregående skoLen, sier Brekken.
– God dialog
Fylkesutdanningssjefen forteller han har inntrykk av at det har vært god dialog med elever, foreldre og utdanningsinstitusjonene om inntaket.
– Vi får vite om elevene med spesielle behov tidlig på høsten et år i forvegen, og har hatt god til å forberede oss. Vi har i dialog med alle parter kommet fram til at ordinære videregående skoler er den beste løsningen for de elevene Smenes snakker om, sier Brekken.
Alle søkere som hadde meldt fra om at de ønsket å få opplæring ved Tøndergård skole og ressurssenter, har fått tilbud om skoleplass på en av de fylkeskommunale videregående skolene.
– Elevene har på samme måte som andre elever hatt møte med skolen de er tatt inn på, og de har takket ja til skoleplassen, sier Brekken.
Brekken ser det nødvendig å presisere at Tøndergård skole og ressurssenter ikke er en videregåede skole, men en interkommunal grunnskole der Molde kommune er hovedeier og vertskommune. Fylkeskommunen har kjøpt, og kjøper, tjenester til elever i videregående alder, i all hovedsak fra romsdalsregionen, her.
Grunnen til at de ikke har gått aktivt ut og tilbudt de seks elevene som opprinnelig søkte ved Tøndergård plass ved skolen, slik Smenes etterlyser, forklarer Brekken slik:
– En omgjøring av inntaket for disse elevene, som faktisk er fornøyde, vil føre til en økning i kjøp av tjenester ved alternative opplæringsarenaer i kommunen. Dette vil få store konsekvenser for elevene, de videregående skolene, de ansatte og den økonomiske rammen for spesialundervisning.
Fritt skolevalg?
Dette året er det 13 elever i videregående alder som skal gå ved Tøndergård, men altså ingen ved VG1. Totalt betaler fylkeskommunen for 17 plasser ved Tøndergård.
– Hovedutfordringen vår er å tilby så god opplæring som mulig for flest mulig. Dette er den løsningen vi mener er best for elevene, sier Brekken.
Smenes etterlyste mandag fritt skolevalg, og mener dette ikke er oppfylt for elevene så lenge det finnes ledig kapasitet ved Tøndergård.
– Det er ikke slik at elevene har krav om å starte på Tøndergård fordi det er ledig kapasitet. Smenes lager storm i et vannglass her. I opplæringsloven heter det at når en søker til videregående opplæring er det utdanningsprogram man søker på, ikke skole, sier Brekken.