– For meg har dette vært en drømmesommerjobb, som jeg vil takke Molde kommune for. De ga meg muligheten da jeg tok kontakt for å høre om de hadde noe en snart utdannet byplanlegger kunne jobbe med i sommer. Det hadde de heldigvis, og jeg håper virkelig at de som skal jobbe videre med sentrum får utbytte av det jeg har gjort, sier Vilde Brækkan Halvorsen til Romsdals Budstikke.
Nytt blikk på Molde
– Jeg fikk oppdraget med å kartlegge og dokumentere alle byrom i sentrum, fra Olsmedbakken i øst til stadion i vest, med Sandvegen og Øvre veg som nordre grense. Jeg har fått et nytt blikk på Molde etter å ha gransket sentrum nøye fra 1. juni til min siste arbeidsdag på fredag. Jeg har gått og syklet og observert, tatt notater og ikke minst en massiv mengde bilder. Det er mye positivt ved Molde sentrum som jeg ikke var klar over, her er en masse store og små byrom, noen godt utnyttet, andre overhodet ikke, mener 27-åringen.
Stortrives i Oslo
Før vi kommer nærmere inn på hennes «funn» og konklusjoner vil vi høre litt mer om bakgrunnen til Molde-jenta.
– Jeg bodde i Molde til 2010. Siden har jeg studert, litt i Trondheim, men mest i Oslo, hvor jeg har bodd i mange år. Til jul er jeg ferdig med en mastergrad i byplanlegging. Jeg fullfører utdanningenved NMBU på Ås – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. I Oslo har jeg bodd i flere bydeler. Jeg er veldig glad i hovedstaden. Men jeg er også åpen for å flytte på meg. Det kommer an på jobbmulighetene. Molde er heller ikke uaktuelt. Jeg er mer åpen for å flytte til Molde nå enn jeg var før jeg gikk løs på sommerjobben. Det er veldig mange positive muligheter her. Mange gode byrom. Og Sjøfronten kommer til å bli et kjempeløft. Dessuten savner jeg naturen her, sier Vilde.
Viktig for bysentrum
Hun er klar på at mange og gode byrom er særdeles viktig for et bysentrum.
For å kunne utvikle byrom til å bli attraktive byrom, som folk trenger, ønsker og bruker, så er det en fordel å kartlegge hva man har å jobbe med.
– Og det er det jeg har gjort for Molde kommune i sommer. Jeg har satt sammen en ganske omfattende rapport som kommunen skal bruke i sitt videre arbeid med å utvikle byrom. Byrom handler jo om sosiale møteplasser, steder som forbindes med trivsel. De må være tilgjengelig for allmenheten, men kan være eid av både private og det offentlige.
Store og små rom
– Plassen foran Ark i Storgata, ved fontenene, er et eksempel på et lite byrom. Taket på Plassen og grøntarealet foran Fylkeshusa er eksempel på store byrom. Så har du den smale hagen rett sør for Domkirka. Den er det ikke alle som vet om. Ellers blir jeg bare mer og mer begeistret for bakgårder. De har stort potensiale. Se bare på hva Tapp & Kork har gjort. De har skapt liv i bakgården. Det er det mange flere som kan gjøre, og ikke bare under jazzen, mener Vilde.
– Min konklusjon er at vår lille by har et kjempepotensial hva byrom angår. Det er mange muligheter, og mange byrom er allerede godt utnyttet. Jeg håper at min kartlegging på sikt kan bidra til å gjøre sentrum enda mer levende og bedre utnyttet.
