På tunet på garden står Oddvar Mikkelsen med mobiltelefonen i handa. Ved hjelp av forskjellige apper kan han ha full oversikt over alt som skjer i fjøset og med gårdsdrifta.
– Bøndene bruker sikkert mer tid med telefonen enn mange andre. På telefonen kan vi loggføre det vi har gjort og ha god oversikt over dyra, fôrsituasjonen og arbeidet på jordene. Så er vel vi bønder tilsvarende mindre på Facebook, ler Oddvar.
I solsteiken ligger grenda Nordvikstranda idyllisk til ned mot Stangvikfjorden. Her driver han gården, nei, rettelse: 18 bruk! Fjøset er organisert som ett selskap med to eiere; Oddvar og foreldrene Maria og Leif Torbjørn Mikkelsen. Samdrifta er lagt til et annet selskap med delt ansvar, og har fem eiere. Inn og ut av fjøset rusler melkekyr med velfylte jur. En robot sørger for melkinga. I løpet av ett år kan samdrifta produsere opptil 480.000 kilo melk. Melkekvoter regnes nemlig i kilo, ikke i liter..
Ei ukes ferie får holde
Oddvar skulle egentlig hatt mer enn nok å fylle døgnet med som storbonde. Men han har tatt på seg vervet å være fylkesleder i Møre og Romsdal bondelag.
– Ferie? Ferie er å gjøre noe anna. For min del er ferien at jeg har to yrker. Jeg skifter mellom å være bonde med gardsøkter og å være tillitsvalgt for bøndene i Møre og Romsdal. For familien ble det sånn i år at vi la årets ferie til Kongeparken i Sandnes i to dager. Ei ukes ferie får holde. Jeg får ikke til å være borte fra gården mer enn ei uke på sommeren, forteller Oddvar og byr på kaffe, vafler og melk rett fra fjøset.
Vi har ikke tatt turen til Nordvikstranda for å ha kaffekos, men for å snakke om bøndene. Hvordan skal bonden klare å skaffe nok gras til kyrne, sauene og geitene foran en lang vinter? Oddvar har gode svar. Men først må vi vite mer om hvorfor Oddvar valgte å bli bonde.
Sterk i langrennsporet
Noen har talent på flere områder. Oddvar er blant dem. Som ungdom var han mer enn ung og lovende i langrenn. Han deltok i flere norgesmesterskap for juniorer, og har flere medaljer i kretsmesterskap. På friidrettsbanen gjorde han det godt på mellomdistanser og i terrengløp. Klubben var Søya idrettslag. Formen var ikke et blaff, for i 20 år har han løpt stafettetappe i St. Olavsloppet som går fra Trondheim til Östersund i Sverige.
– Da jeg var 16 år og skulle velge utdanning, var bondeyrket et naturlig valg. Faren min drev med pelsdyr et annet sted i kommunen, og i 1990 kjøpte han gård her og bygde nytt fjøs. Etter videregående søkte jeg meg til landbrukshøgskolen på Ås, husdyrfag. På Ås traff jeg også Kari som jeg er gift med. Etter utdanninga begynte jeg i Norgesfôr som rådgiver i fylkene Hedmark og Oppland. Via et opphold på Fannrem gikk turen heim hit i 2003. Vi kjøpte gården vi bor på i dag. Den hadde en sovende melkekvote på 48.000 kilo i året. I dag har samdrifta vår en samla melkekvote på ti ganger så mye, 480.000 kilo, forklarer Oddvar og kan ikke få fullrost foreldrene sine for alt fjøsarbeidet de tar når han er borte..
Risikerer hus og heim og familie
Skal du satse som bonde, vet Oddvar hva det innebærer.
– Sammen med foreldrene mine bestemte vi oss for å bygge nytt fjøs. Vi var de første i Surnadal som fikk melkerobot. Leaset over sju år. Det var et brutalt økonomisk løft å bygge fjøset. Drøyt sju millioner kroner kostet det. I dag ville tilsvarende kostet 10-12 millioner kroner. For å ta et sånt løft, må du virkelig ville det, for det er kapitalkrevende. Du låner penger på ditt eget navn, du risikerer ikke bare 100.000 kroner i aksjekapital, men hus og heim og kone og familie, sier Oddvar.
– Bekymrer du deg for at mange nok unge gutter og jenter skal velge bondeyrket?
– Landbruket i Møre og Romsdal har vært gjennom store endringer. I dag er vi færre enn tusen melkeprodusenter. Ikke lenge siden vi var to tusen. Jeg tror de som velger å bli bonde i dag, er litt andre typer enn tidligere generasjoner. Landbruket er mer profesjonalisert, mer maskinelt og mer datastyrt. Som bonde må du være allsidig, og kunne være litt mekaniker, litt rørlegger, litt datakyndig og ha både arbeidslyst og arbeidsevne. På mange måter er bondeyrket et ensomt yrke, men jeg har familien som bidrar. Dessuten er det positivt når bondelaget i Surnadal legger til rette for fagmøter i Kløverstua på Skei annenhver mandagskveld om vinteren. Det er både faglig og sosialt trivelig.
– Hva er din styrke som bonde?
– Kanskje arbeidskapasiteten. Jeg tåler å sitte lange dager i traktoren. Jeg må også legge vekk telefonen for å få gjort det som skal gjøres på gården. Andre ting nedprioriteres. Men så er det litt spesielt ettersom jeg også er fylkesleder i bondelaget. Det tar en del av arbeidsuka mi.
Oddvar Mikkelsen er også bevisst på at det finnes kollegaer som opplever trøkket i yrket på ulike måter. Noen tenker mye på økonomien, på hvordan drifta skal kaste litt av seg, og opplever ensomhet. Den psykiske utfordringa bonden opplever, må tas på alvor.
Hvert grasstrå teller
Jordet der noen av kyrne beiter nedafor våningshuset på Nordvikstranda bærer preg av lang tids tørke. Jorda er beinhard. Grasavlingene blir ikke så gode i år som bøndene trenger for å ha rikelig med grovfôr til dyra.
– Hva kan gjøres for å skaffe mer fôr?
– Jeg anbefaler bønder å ta kontakt med fôringsrådgiveren for å finne ut hvor lite grovfôr du kan klare deg med gjennom vinteren. Jeg er litt redd for at bønder skal starte panisk slakting av dyra. Det koster dyrt i lengden når ny buskap skal bygges opp igjen. Vi bør slå alt graset vi kan få tak i. Nå er det ikke sånn at det nytter å komme med ei trillebår med plengras fra naboen, men kanskje noen har ei eng som kan slås, eller som kan gjødsles og slås seinere i høst? Jeg oppfordrer de som har grasmark om å kontakte en bonde og by fram enga. Det går også an å slå kornåkre og bruke kornet i rundballer til fôr.
Snudde etter Sylvi
– Du er blant de største melkeprodusentene. Går utviklinga i retning av enda større bruk og enda færre bønder?
– Jeg har vært talsmann for at myndighetene måtte ta grep når det gjaldt tilskuddsordningene i landbruket. Sylvi Listhaug gikk mye lenger enn jeg ønsket, og hun gjorde det i løpet av ett år. Derfor endret jeg syn. Vi kan ikke bare tenke store bruk. Vi må gjøre mer for de mindre brukene. Pendelen har nok snudd litt. Jeg håper at årets krise med avlingssvikt og tørke åpner øynene sånn at folk forstår at vi trenger å ta vare på matberedskapen i Norge. Det må være plass for de mindre brukene også, i et grønnere skifte, til matproduksjon i hele landet. Norsk landbruk er basert på grovfôrproduksjon. Vi trenger færre store traktorer, men kanskje flere elektriske maskiner å bruke både inne i fjøset og ute på jordene. Og så må hetsen mot drøvtyggerne og produksjon av rødt kjøtt opphøre, sier Oddvar Mikkelsen.
Om ti år har han følgende ønske:
– Jeg ønsker et oppsving av antall bønder!
Oddvar har tydelige meninger om det som skjer og som bør skje i landbruket. Han innrømmer at mye av døgnet handler om temaet jordbruk.
Leksikon som sengelektyre
– Får du tid til hobbyer?
– Jeg liker å gå i fjellet. Ettersom jeg har geiter og sauer på beite, har jeg også ærend når jeg tar en tur til fjells. Da jeg var yngre trente jeg en del. Nå blir det mest jobb og verv. Men jeg er glad i å lese. Jeg er så sær at jeg i perioder har hatt historisk leksikon som sengelektyre. I femten bind.
Oddvar vil ikke skryte på seg å være noen stor middagsmatkokk på kjøkkenet. Kaker, derimot…
– Jo, jeg baker litt, men skulle gjerne bakt mer. Julebrød og kaker. Jeg skal innrømme at jeg er fryktelig glad i gode kaker, sier Oddvar og tar siste kaffeskvetten før han tar fatt på neste arbeidsøkt på gården.
