MOLDE: Kaffe latte - drikkende osloborgeres manglende forståelse av oljenæringas betydning for velferdssamfunnet, var utgangspunktet for en paneldebatt med LO-leder Hans Christian Gabielsen, direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri og stortingsrepresentantene Else-May Botten (A) og Helge Orten (H) som deltakere.

– Forsømt oss

– Vi har nok alle forsømt oss litt og glemt det gamle ordtaket om at det er veldig vanskelig å tilfredsstille mette mennesker – og mye enklere å tilfredsstille sultne, sa Stein Lier-Hansen, som slo fast at nordmenn er mette.

– Særlig de som holder til i Oslo sentrum er stappmette. Vi har ikke klart å få fram budskapet om sammenhengen mellom en høyproduktiv industriproduksjon som en forutsetning for velferd. Mange tror velferden kommer på ei fjøl. Slik er det ikke, sa Stein Lier-Hansen, som var klar på at det må gjøres en bedre jobb for å få folk til å forstå det.

– Vi ble også tatt litt på senga da det i debatten som kom om det grønne skiftet, fra politikere ble sagt at vi må omstille oss. Men hva skal vi omstille til? Svarene som kom var noen høye tanker om «ditt og datt». Men nå føler jeg at dialogen er kommet tilbake, og at det er en sterkere trend nå der folk flest og politikere forstår at industrien omstiller hver dag. Det vi skal leve i framtida er det samme som vi lever av i dag, men med høyere produktivitet, mer effektivitet og mer tilpasset klimaløsninga, sa Stein Lier-Hansen.

– Vi må få fram at dersom vi skal sikre velferden i Norge, må vi sørge for at de som virkelig sikrer eksportinntektene våre må få rammebetingelser som gjør at de kan levere velferd, sysselsetting og et bedre samfunn tilbake, sa Norsk Industri-direktøren.

– Omdømmemessig knekk

– Litt overraskende har næringa fått en slags knekk omdømmemessig, som en årsak alene til verdens klimautfordringer. La det være klart at LO er opptatt av klima. Men vi er også opptatt av arbeidsplasser. Det betyr at vi må ha noe å leve av – men vi må også ha en verden det går an å leve i, sa LO-leder Hans Christian Gabrielsen. Han mente samtidig at næringa nå har begynt å komme på offensiven igjen.

– Men den ble nok tatt litt på senga, fra å være å være en næring som var «untouchable» til fort å bli en næring som en kunne snakke ned. Det var veldig få – også i industrien – som sto opp og forklarte og forsvarte næringas betydning. Vi gjør det daglig. Vi trenger rett og flett å rette ryggen litt i forhold til næringas betydning både for velferd og sysselsetting – og ikke minst at det er ei framtidsnæring, sa Hans Christian Gabnrielsen.

Han viste til at olje- og gassnæringa sysselsetter rundt 200.000 årsverk.

– Skepsis også i vårt fylke

– Det er ikke bare i Oslo en møter skepsis til olje- og gassnæringa. Vi møter den også i Møre og Romsdal – her som olje og gass er vår største næring. Det trodde jeg faktisk ikke jeg skulle oppleve da jeg begynte i LO i 1999, sa Else-May Botten.

Men slik er situasjonen, konstaterte hun.

– Da er det noen som har glippet på et eller annet tidspunkt. Vi må søke en samfunnskontrakt med folk, slik at vi er enig om hvordan velferdssamfunnet og vediskapingen skal bygges framover i takt med klimasnuingen, sa Else-May Botten.