MOLDE: Forklaringen på at Møre og Romsdal står i fare for å få bare sju direktevalgte stortingsrepresentanter pluss én plass som utjevningsmandat, er at det foran 2021-valget skal foretas ny fordeling av plassene på Stortinget. Denne endringen av representanter fra regionene skjer hvert åttende år.
Ni på Stortinget i dag
I dag har Møre og Romsdal følgende representanter på Stortinget: Helge Orten (H), Marianne Synnes (H), Vetle Wang Soleim (H), Else-May Botten (Ap), Fredric Holen Bjørdal (Ap), Sylvi Listhaug (Frp), Jon Georg Dale (Frp), Jenny Klinge (Sp) og Steinar Reiten (KrF). Reiten fikk utjevningsmandatet. Jon Georg Dale er statsråd, og vararepresentant er Jan Steinar Engeli Johansen.
Foran valget i 2021 kan Møre og Romsdal få én plass mindre på Stortinget.
– Vi har foretatt beregninger av mandatfordelingen mellom de ulike valgdistriktene, altså fylkene. Vi har lagt til grunn folketallsframskrivingen fra Statistisk sentralbyrå. Ny fordeling av mandatene skal skje våren 2020, med utgangspunkt i folketallet 1. januar 2020. Legger vi dette til grunn, mister Møre og Romsdal ett mandat. Også Nord-Trøndelag, Oppland og Buskerud mister ett mandat, mens Akershus får to nye og Oslo og Sør-Trøndelag ett nytt mandat hver, forklarer professor Johan Giertsen til Romsdals Budstikke.
Mistet en plass i 2005
Forrige gang Møre og Romsdal fikk antall representanter beskåret, var etter 2001-valget, med gyldighet fra 2005. Da gikk Møre og Romsdal fra 10 til 9 representanter.
– Skyldes reduksjonen fra ni til åtte representanter at kommunene Halsa og Rindal med rundt 3.500 innbyggere forlater Møre og Romsdal og blir en del av Trøndelag?
– Ut fra mine beregninger er ikke det avgjørende. Møre og Romsdal ville mistet ett mandat på Stortinget uansett, sier Giertsen som driver nettstedet pollofpolls.no.
– Når noen fylker får færre stortingsrepresentanter, hvem er vinnerne?
– Forrige gang distriktsmandatene ble endret, fikk Hordaland, Rogaland, Oslo og Akershus tilført mandater. Nå ser vi at Oslo med nærliggende områder styrkes ytterligere. Oslo har sterk vekst i folketallet, mens Akershus både har folketallsvekst og får tilført nye areal i og med at Akershus får nye kommuner med, sier Giertsen.
Avgjøres om to år
Fordelingen av stortingsrepresentantene foretas av Kommunaldepartementet ut fra et regelverk. Det ligger ingen partipolitiske føringer bak. Departementet vil i løpet av våren 2020 orientere Stortinget om det endelige resultatet.
– Når du ser på mandatfordelingen i Møre og Romsdal, hva blir konsekvensen for partiene?
– Slår Statistisk sentralbyrås tall til, vil Høyre miste sitt tredjemandat i Møre og Romsdal, mens Høyre i Akershus ville fått ett mandat til. Kristelig Folkeparti ville fått utjevningsmandat i Møre og Romsdal, mens Arbeiderpartiets andremandat vil ligge utsatt til.
– I dag har Høyre tre mandat fra dette fylket. Tidligere har Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet hatt tre mandat. Hva skal til for å få tre mandat etter valget i 2021?
– Når man har bare sju plasser å fordele, må nok et parti ha rundt 35 prosent oppslutning for å få tre på Stortinget. Legger vi til grunn valgresultatet fra 2017, blir det vanskelig for noe parti å klare, sier Johan Giertsen.
I 2025 er det mulig at valgordningen i Norge blir endret igjen. Da har landet fått færre enn dagens 19 regioner, og man må fordele stortingsplassene på nytt ut fra hvor mange regioner det er året før, altså i 2024.