MOLDE: Vi møtes på Øverland borettslag, i MOBO-land. Daglig leder Jan Egil Fornes i Garanti Eiendomsmegling Molde viser fram ei «arealeffektiv 1-romsleilighet med sovealkove» på bakkeplan. Med utgang til hage. Bruttoareal 35 kvadratmeter. Pris såvidt over millionen, med felleskostnader på 3600 per måned. Foreløpig usolgt.
Ikke lenger lett å selge
– Vi ser det er færre på visning og de minste leilighetene blir liggende lenger ute i markedet. Denne typen leiligheter har tradisjonelt vært inngangsbilletten til boligmarkedet. «Melk og brød», enkelt å selge til førstegangskjøpere. Men det er ikke slik lenger. I Molde er det nå 76 leiligheter mellom 20 og 60 m² til salgs. 34 brukte leiligheter og 42 som er nye eller under bygging, forklarer Jan Egil Fornes.
Han kaller dette en «usedvanlig opphoping» av ett- og toromsleiligheter i Molde. Og Fornes er ikke i tvil om hovedårsaken.
For tungt å greie sparekravet
– Noe skyldes sikkert at tilbudet av leiligheter generelt er stort i Molde, men det som spiller mest negativt inn er nok at de som gjerne kjøper de minste leilighetene, de unge, ikke klarer å fylle bankenes vilkår for egenkapital. De må fort ha rundt 300.000 oppspart. Dermed kommer de ikke i posisjon til å kjøpe, de må leie i stedet.
– Kravet om 15 prosent egenkapital ødelegger veldig mye i markedet vårt. Førstegangskjøperne har alltid vært her, men nå er de langt færre. Det er grunn til å påpeke at det er dyrt å leie i Molde, og når man skal dekke andre utgifter, blant annet til bil, blir det heller ikke store rommet for å spare, sier Jan Egil Fornes.
For bare få år siden var situasjonen helt annerledes. Som regel salg etter første visning. Bankene kriget om å få tak i de unge kundene som skulle kjøpe sin første leilighet. Nå er det nettopp kravet om egenkapital som gjør at de yngste kundene er færre. Eller at langt flere har med seg kausjonist.
– Jeg synes at 15 prosentregelen er for streng. 5 eller maks 10 prosent er nok. I tillegg kommer dokumentavgiften. Dette går greit for unge som har velstående foreldre med nedbetalte boliger. De får hjelp. Men ikke andre. Dette er en usosial regel som skaper større forskjeller. Det er en dum regel, en Oslo-regel, som er politisk bestemt for å hindre at boligprisene koker over. Her i byen slår dette dårligere ut.
Håper på studentløft
Garanti planlegger en visningsaksjon i august. De håper at trenden skal snu, ikke minst takket være strømmen av studenter som kommer hit.
Banksjef Tore Larsen i Nordea Molde sier at den strenge boliglånsforskriften både har gitt positive og negative effekter. Mest positive på det sentrale Østland.
– Problemet med at boliger ble kjøpt opp for utleie er redusert. Og dermed prisstigningen også. Men så sprer dette seg til hele boligmarkedet. Unge som ikke kommer seg inn i karusellen som gir verdistigning må enten leie eller be om hjelp fra foreldre eller slektninger. De klarer å betjene lånet, men ikke inngangsbilletten, sier Tore Larsen.
– Det å eie sin egen bolig står meget sterkt i Norge, men det kan det bli en endring på om denne utviklingen fortsetter. Det kan bli et klasseskille mellom de som klarer å bygge seg opp egenkapital, og de som ikke klarer det. Dette er noe politikerne må ta tak i og se nærmere på. Vi i bankene har en avvikskvote, men den er ikke på langt nær stor nok til å også dekke de unge kundene som ikke har nok egenkapital. Vi må bruke kvoten på faste kunder som plutselig kommer opp i økonomiske problemer, for eksempel etter en skilsmisse eller uforutsette hendelser.
