Det ble arrangert seks forskjellige distanser så både liten og stor skulle få noe å bryne seg på. Maraton, halvmaraton, 10 km, 5km, 2km og 500 meter. Både store og små løp så fort de kunne. Yngste deltaker var kun 15 måneder gammel.

Are Uran (43) var den raskeste på halvmaraton i fjor med tiden 1.31.30. Uran var blant dem som var fornøyde med skydekke før start.

- I fjor var det for varmt. Det hadde vært veldig artig å vinne i år og, men jeg vet ikke hvem som er med. Målet mitt er å slå den personlige rekorden min fra i fjor, sier Uran før start.

Halvmaraton og Lossiusmila

Sondre Strande Omland løp det han kunne og vant Lossiusmila som er 10 km lang. I mål måtte han vente på at faren Morten Omland skulle bli ferdig med sin distanse.

- Det var veldig gøy. Det var første gang jeg var med, så det var gøy å vinne, sier Sondre Strande Omland.

Etter litt venting kom pappa i mål i sin distanse også.

- Det var en utrolig fin løype. Det var masse grus som er en fordel for beina. Dette frister til gjentagelse, sier Morten Omland som er gift med Vibeke Strande fra Molde. Familien bor til daglig på Kjelsås, men reiser til Molde hver sommer.

- Det var mye opp og ned, så løypa var krevende. I fjor var vi i Misund og løp. Kanskje vi kommer tilbake neste år. I morgen venter Romsdalseggen, sier Omland.

To sekunder bak egen rekord

Are Uran fra Averøya vant halvmaraton i fjor, men måtte se seg slått i år.

- Jeg endte to sekunder bak den personlige rekorden fra i fjor så jeg er egentlig fornøyd. Men det er klart det er litt bittert at jeg ikke løp tre sekunder raskere.  Det er like hardt å løpe hvert år, men det var mer behagelig temperatur i år, sier Aure.

Marit Klokset (39) vant halvmaraton i kvinneklassen. Tidligere har hun løpt noen halvmaraton, men aldri på sekken. Hun bor i Opdal nå, men er opprinnelig fra Eidsvågen.

- Jeg hadde kun ambisjon om å løpe et jevnt løp før start, men det var veldig artig å vinne. Det var en overraskende kupert løype, men det var veldig fint å gjennomføre i fine omgivelser, sier Klokset etter målgang.

«Team Opsalen» planlegger feriene etter Sekken maraton

- Vi kaller oss team Opsalen. Vi er en gjeng fra Bergen som har avspasert fra jobb for å kunne komme hit i dag. I fjor var vi to, men nå er vi fem. Dette er et fantastisk løp i deilig natur. Jeg kan virkelig anbefale dette for andre, sier Synnøve Aas (52).

Løyperekord

Erik Fuglseth som vant maraton i fjor hadde i år fått med seg kameraten Christian Holm Edvardsen til å løpe. Kameraten måtte bryte grunnet et dårlig kne, men Fuglseth vant for andre året på rad. Den nye løyperekorden lyder på 3.27.20.

- Hovedmålet var å slå egen tid fra i fjor og det klarte jeg. Den første runden var vi tre personer som pusha hverandre, men den andre runden ble det å kjempe mye alene. Det er overraskende mange høydemeter en løper her, sier Fuglseth fra Molde.

Søstera Elin Fuglseth gifter seg med sin Bjørn Olav Aure samme dag. Erik Fuglseth var klar på at han skulle løpe maraton før bryllupet.

- Dem var seint ute med planlegginga så maraton hadde forrang. Nå skal vi kjøre båt tilbake og rett i finstasen. Jeg må legge opp til deltagelse neste år også, sier Fuglseth.

I dameklassen var det Radka Vosicka fra Sykkelven som løp raskest.

- Jeg håpet på å vinne siden vi kun var to damer som løp fullmaraton, men Sofia Kay var veldig rask den første runden. På runde to kjørte jeg bare på. Hjemme i Tsjekkia løp jeg en gang på 4.30, så jeg er veldig fornøyd med tiden min på 3.50 i dag, sier Vosicka.

Kjempefornøyd arrangør

Nikoline Heimdal Eik arrangerer Sekken maraton sammen med en håndfull gode hjelpere.

- Vi løper mye rundt i målområdet her vi som arrangerer, men det er veldig gøy å gjøre noe for andre. Det var utrolig innsats av deltakerne! Mange har kjørt seg skikkelig hardt. Da ser man at det faktisk betyr noe for folk.

Mange av de som deltar kommer igjen flere ganger. Eik er fornøyd med at deltakere returnerer.

- Vi tar det som et godt tegn at folk kommer tilbake. Det betyr jo at vi gjør noe riktig. I dag har både store og små og de som har reist kort og de som reist langt kost seg tror jeg. Det er det viktigste, sier Eik.