I frustrasjon over store arbeidsmengder, som ikke så ut til å ta noen ende, besluttet lege Eivind Lilleås å si opp jobben som fastlege i Molde.

– Jeg mener arbeidsforholdene, slik de har blitt, går ut over hva som er forsvarlig. både for pasienter jeg utreder og behandler og for min egen helse, fysisk og psykisk, sier han til Romsdals Budstikke.

Sa opp

Lilleås har stort sett jobbet som fastlege siden han ble ferdig utdannet i 2011. Men i april i år var det slutt. Den 34-årige legen leverte sin oppsigelse.

– Jeg kan ikke stå inne for kvaliteten i jobben jeg gjør og det juridiske ansvaret jeg påtar meg i kraft av fastlegerollen slik arbeidsforholdene er blitt, forklarer Lilleås.

Han opplever at saka framstilles som et spørsmål om lønn.

– Det er svært viktig å få fram at dette ikke er syting om mer lønn av griske leger. Men arbeidsmengden er hinsides stor og ingen ser ut til å ville gjøre noe med det, sier han.

– Tiden strekker ikke til

I et innlegg først publisert i Tidsskriftet for Den norske legeforening 26. juni, beskriver Lilleås en fortvilet situasjon.

«Systemet er tilrettelagt for feil. Og jeg er fullstendig innforstått med at jeg kunne gjort bortimot samtlige arbeidsoppgaver bedre, men det er det ikke tid til.» skriver han.

– Hva er kjernen i problemet?

– Det er at stadig nye arbeidsoppgaver tilfaller fastlegen, sier han.

Som fastlege merket han blant annet endringen av fraværsgrensa i den videregående skolen.

– At litt pjuske elever er pålagt å gå til legen ved forbigående og enkle sykdomstilstander er i mine øyne en horribel prioritering av legens tid, elevens tid og læreren. Samtidig er det med på å sykeliggjøre en hel ungdomsgenerasjon.

Økt attestskriving er bare et eksempel, ifølge Lilleås, som i innlegget i tidsskriftet ramser opp de mangfoldige oppgavene en fastlege utfører.

– Ikke bærekraftig

Lilleås sine synspunkter kommer i lys av en ny rapport levert til Helsedirektoratet. Rapporten kartlegger fastlegers tidsbruk. Der kommer det fram at en gjennomsnittlig fastlege jobber 55,6 timer i uka (se faktaboks).

Undersøkelsen konkluderer at « over 80 prosent av fastlegene arbeider mer enn arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid på maks 40 timer i løpet av 7 dager».

– Fastleger er pliktoppfyllende og arbeidsomme folk som vil det beste for sine pasienter. Fastlegene her i Molde er intet unntak. Men dette er ikke bærekraftig på sikt – verken for den enkelte lege eller for fastlegeordningen nasjonalt, understreker Lilleås.

Færre pasienter, lengre dager

Den samme rapporten finner også at den totale arbeidstida for de fleste fastlegene har økt mye sammenliknet med tidligere undersøkelser. Dette til tross for at størrelsen på den gjennomsnittlig pasientliste er redusert. Med andre ord, har arbeidsmengden per listeinnbygger er blitt større.

– Mange fastleger har på eget initiativ og i samarbeid med kommunene faktisk sjøl redusert listene, for å få bedre tid til pasienten. Til tross for at det går utover inntektene, bekrefter Lilleås.

6 av 10 har vurdert å slutte

Lilleås er ikke alene om å oppleve for stort arbeidspress. En annen undersøkelse (se faktaboks), utført av på vegne av Trønderopprøret i april i år, finner at hele 6 av 10 leger har vært inne på tanken om å slutte som følge av høgt press på jobben.

– Opplever du at andre i yrket er like frustrert som deg?

– Ja. Og problemene gjelder både i primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, sier Lilleås.

Krever nasjonale løsninger

Lilleås har opplevd at flere studiekamerater har forlatt yrket.

– Situasjonen er mye mer prekær enn hva folk er klar over. Noe må gjøres, og det nå. Det er nødvendig med organisatoriske endringer.

– Hva må til, tror du, for å se en bedring i fastlegenes arbeidsvilkår og hverdag?

– Flere fastleger. Gjennomgang av fastlegens arbeidsoppgaver. Kortere pasientlister, sier han, og legger til:

– I tillegg må politikere og den norske befolkningen innse at mengden helsetjenester en velferdsstat skal levere kanskje ikke vokser inn i himmelen.

– Fraskrivelse av ansvar

Han forteller at han opplever en fraskrivelse av ansvar fra de nasjonale myndighetene.

– Hva tror du er årsaka til den at situasjonen du beskriver ikke blir tatt på alvor?

– Dersom man skal begynne å rydde opp og gjøre nødvendige endringer vil det komme for dagen at hele ordningen har kollapset.

En endring av ordningen kan ikke la vente på seg, mener Lilleås.

– Hadde vi fått signal om at situasjonen blir tatt på alvor og handlinger som støtter opp om dette, ville det endret hele situasjonen. Men nå velger de nasjonale myndighetene å framstille saka som noe helt annet, en kamp om lønn, sier Lilleås.

– Meningsfull jobb

Lilleås tror at det beste for pasienten er å ha en lege å forholde seg til. Men tviler på at den legen blir ham med det første.

– Fastlegejobben er egentlig en veldig interessant og meningsfull jobb. Og jeg har bare godord å si om mine fastlegekolleger her i Molde og om Molde kommune som arbeidsgiver.

– Kommer du til å jobbe som fastlege igjen?

– Det er ikke tilstrekkelig med en handlingsplan som skal være ferdig i 2020, så i denne stund, nei! Men, man vet jo aldri hva som skjer i framtida, svarer han.

Får legetime

Riksmediene har i det siste dekt fastlegeoppgjøret som har gått i stampe. Noe som kombinert med ytringer fra fortvilte fastleger og statistikk har ført til bekymringer for at «fastlegeordningen skal bryte sammen», forteller kommuneoverlege Cato Innerdal.

– Jeg oppfatter ikke 56 timers arbeidsuke som forenelig med for eksempel familieliv, sa Innerdal til Romsdals Budstikke torsdag 5. juli.

Også kommuneoverlegen oppfatter situasjonen som alvorlig og mener det må løsninger på plass snarest.

– Men alle skal få legetime ved behov, sa Innerdal 5. juli.