For mange betyr sommeren kjærkommen tid til å lese. Til å åpne en bok og gli inn i en annen verden uten forstyrrelser. Til å la seg forføre, forundre eller forarge over alle tankene forfatteren har formet og skrevet ned alene ved tastaturet. I Bjørnsonfestivalen er vi nettopp ferdig med årets programarbeid, og bortimot hundre deltakere er ventet i september. Mange av dem er allerede kjent blant festivalpublikummet gjennom tidligere lesing, media eller jungeltelegrafen. Men vi jobber også for å løfte frem forfattere vi synes fortjener et stort publikum, men som ikke er like kjent hos alle. Dette gjelder kanskje mest de utenlandske gjestene vår, og nedenfor følger noen anbefalinger! Og om du ikke rekker å lese bøkene deres, er alle sammen gode formidlere som det vil være givende og lærerikt å høre på allikevel.

Fantastisk om dyras verden

En av fjorårets desidert største leseopplevelser for min egen del var engelske Charles Foster sin bok «Being a Beast». Foster er veterinær og professor ved Oxford, og i et forsøk på å forstå medskapningene våre bedre, bestemte han seg for å leve som flere ulike dyr. Han bodde for eksempel flere uker som grevling i huler i skogen og svømte rundt i elvene for å etterligne livet til en oter. I boka trekker han på forskning og kunnskap fra ulike felt som nevrovitenskap, psykologi, veterinærmedisin, biologi, filosofi og blander det hele med en god dose britisk humor og selvironi. Som leser blir man konstant overrasket og forstår utrolig mye mer av hvordan verdensbildet endres når lukten og ikke synet er den viktigste sansen og når perspektivet på omgivelsene senkes til like over bakkenivå. Boka er en internasjonal bestselger, men er ennå ikke oversatt til norsk. En god anledning til å friske opp engelskkunnskapene, med andre ord!

Tankevekkende fremtidsfabel

Tar teknologien over? Kaspar Colling Nielsen er en av Danmarks største litterære stjerner, og i romanen «Den danske borgerkrig 2018-2024» er handlingen lagt ca. 450 år frem i tid. Jeg-personen ser tilbake på den grusomme borgerkrigen som herjet i Danmarks gater. Han husker det godt, for har var selv til stede og er fremdeles i live takket være pengene sine og avansert stamcellebehandling. Ved sin side har han Geoff, en 350 år gammel border collie som har utviklet evner til å snakke og reflektere. Forfatteren har vært tydelig på at romanen bør leses som et varsel, og Colling Nielsen utforsker forholdet vårt til dyr og natur, vold, økende sosiale forskjeller, den kommende eldrebølgen og hva som skjer med mennesker som mister vante privilegier.

Polske perspektiver

Nordmenn reiser til Polen som aldri før, men hva vet vi om kulturen og landet? I år kan du få møte Olga Tokarczuk, en av de mest leste og omtalte forfatterne i Polen som virkelig er i ferd med å nå ut i verden. Hun er lansert som nobelpriskandidat flere ganger og vant nylig den høythengende Man Booker International Prize for romanen «Løperne». Tokarczuk skriver eksperimenterende og vakkert og utfordrer stadig med sine valg av tematikk. Den siste romanen hennes «The Books of Jacob» er et enormt ambisiøst verk der hun går tilbake til 1700-tallets Polen og dikter rundt den religiøse sektlederen Jacob Frank, en historisk person som fikk mange tusen følgere. Hun tar blant annet opp Polens forhold til jødene, og romanen vakte stor harme blant Polens høyrenasjonalister og resulterte i dødstrusler mot forfatteren. Foreløpig er «Løperne» den eneste romanen hennes som er oversatt til norsk, men mange av bøkene hennes kan leses på svensk og engelsk.

Ufattelige Guantánamo

Mohamedou Ould Slahi fra det afrikanske landet Mauretania satt innesperret på Guantánamo i 14 år. Han var mistenkt men ble aldri siktet eller dømt for noe, og etter tre år i leiren begynte han å skrive dagbok. Forfatteren og ytringsfrihetsaktivisten Larry Siems fikk tilgang til dagboken og hjalp til med å redigere den og få den utgitt. I boka «Dagbok fra Guantánamo» skildres livet i leiren, og forfatteren har et utrolig godt øye for detaljer. Han beskriver både medfanger og fangevoktere på troverdig vis, og skildrer den spesielle nærheten som kan oppstå mellom innsatte og betjenter. Ikke minst viser han stor evne til tilgivelse og fremtidstro. Larry Siems kommer til Bjørnsonfestivalen og vil snakke med Mohamedou Ould Slahi på Skype fra Mauretania.

Eneveldet Saudi-Arabia

Det eneveldige kongedømmet Saudi-Arabia har en nøkkelrolle i verdensøkonomien som en av verdens største oljeeksportører og er også en av verdens største våpenimportører og en viktig alliert til USA. Men landet har ingen grunnlov og styrer etter Koranen og sharia-lovgivningen. Ingen folkevalgte forsamlinger, og kvinner diskrimineres systematisk. Kritiske røster fengsles og risikerer dødsstraff. En av dem som har inngående kunnskap om forholdene i landet er saudiske Madawi al-Rasheed. Hun er professor i sosialantropologi ved London School of Economics og har skrevet en rekke bøker om saudiske forhold, blant annet «A Most Masculine State: Gender, Politics and Religion in Saudi Arabia» og «A History of Saudi Arabia». Al-Rasheed regnes som en stor internasjonal kapasitet på saudiske forhold og vil forelese under festivalen. Bøkene hennes må foreløpig leses på engelsk.

Lansering av «Pappaklausulen»

Svenske Jonas Hassen Khemiri har etter hvert nådd langt ut over hjemlandets grenser. I tillegg til å skrive romaner skriver han også dramatiske tekster, og Teatret Vårt har blant annet satt opp to av stykkene hans – «Invasjon» og «Tilnærmet lik». Det er knyttet store forventninger til den neste romanen hans «Pappaklausulen», og i Norge legges lanseringen til Bjørnsonfestivalen. Vi har ikke lest manus ennå men vet at romanen handler om en pappa som vender tilbake til Sverige og barna sine etter mange år. Mens vi venter på «Pappaklausulen», anbefaler vi å lese Khemiris forrige roman «Alt jeg ikke husker», der en forfatter forsøker å pusle sammen livet til unge Samuel som døde i en ulykke. Gjennom samtaler med familie, venner og bekjente forsøker han å finne ut hva som egentlig skjedde, og Khemiri skaper en rørende historie om kjærlighet, minner og hva vi egentlig husker om de døde.

Synnøve Haga, jobber for Friluftsrådet Nordmøre og Romsdal og Bjørnsonfestivalen. Foto: Vera Henriksen