Molde/Oslo: – Jeg vil anbefale at man tar en revurdering av forslaget og bestiller hjelp til en god medvirkningsprosess med barn, unge, voksne, eldre, næringsdrivende og alle som vil ha glede av en sosial møteplass i sentrum, sier seniorrådgiver i arkitektur, Ingvil Aarholt Hegna, til Romsdals Budstikke.

– Involveres for seint

Hun jobber ved Stiftelsen Design og arkitektur Norge, DOGA, som er opptatt av å involvere innbyggere i planlegging på en god måte, i tråd med plan- og bygningsloven.

– Ofte gjøres kun et minimum av involvering av innbyggerne, og som regel gjøres det altfor seint i planprosessen, når ting allerede er bestemt – og det er investert mye penger i utviklingene av prosjekt og planer, påpeker arkitekten.

«Død», mellomstor norsk by

Aarholt Hegna har vært i Molde flere ganger, og har merket seg at det var lite liv i sentrum.

– Som i de fleste andre mellomstore byer i Norge.

Sjøfronten-prosjektet kjenner hun kun gjennom media, men har likevel noen råd:

– Jeg tror man har mye å vinne på å stoppe opp og tenke seg om – slik at man ikke risikerer å kun få en pen plass som står tom, uten menneskelig aktivitet. Molde trenger gode møteplasser – da må de involvere innbyggerne sine! sier hun.

Mange tomme torg

Hun viser til at god involvering skaper eierskap hos befolkningen og sikrer at det som skal bygges – med dyre investeringer, slik som de 130 millionene for Sjøfronten, derav 25 mill. kr til Torget i Moldes tilfelle – faktisk blir tatt i bruk.

– Det er nok av eksempler på hvordan man har bygget dyre torg og plasser som har blitt stående tomme fordi det ikke har vært testet eller tenkt nok på brukerne i forkant, sier hun.

DOGA anbefaler at man i større grad jobber med midlertidige prosjekt før man gjør store investeringer i utvikling av sosiale møteplasser.

– Torget på Tøyen er et godt eksempel på dette, sier hun.

Ingen treff på sentrum

Å få barn med i byplanlegging, er hjertesaken til arkitekten.

DOGA har blant annet utviklet «Barnetråkk», et digitalt verktøy der barn registrerer hvordan de bruker omgivelsene sine. Dette brukte kommunen i arbeidet med arealplanen «Molde 2040». Alle 5. og 6.-klassinger i kommunen registrerte sine omgivelser, med en klassifisering som f.eks. farlige, trygge eller interessante.

Imidlertid var det ingen treff på sentrum.

– Godt for alle der barn trives

Manglende liv i sentrum skyldes mange ting, påpeker arkitekten, men veldig ofte skyldes det dårlig planlegging.

– Som eksperter kan vi mye om utforming og funksjoner, men det har liten verdi dersom resultatet ikke blir omfavnet av de som faktisk skal bruke det.

Mye kan hentes hos barna:

– Barn og unge har en umiddelbar og spontan måte å uttrykke behov og ønsker på, som ofte er sammenfallende med resten av befolkningen. De har mange meninger om hvordan omgivelsene fungerer eller ikke for dem, og har ofte gode ideer til hva som kan forbedres. Der barn trives, er det ofte godt å være for alle.

– Vi er opptatt av at barnefamilier bør bli boende i byen og bruke byen. Det skaper et godt og mangfoldig bo- og bymiljø, sier Aarholt Hegna til Romsdals Budstikke.

Seniorrådgiver i arkitektur ved DOGA i Oslo, Ingvil Aarholt Hegna. Foto: privat
4. juli 2018. Foto: Privat