Det knitrer i et stort bål ved «gapahukjin» bare et par hundre meter bak barnehagen. Fire gutter og tre jenter fra Hjortegruppa – de eldste – er på tur hver mandag. I dag har de funnet kongler, blader og mose for å kikke på det med medbrakte forstørrelsesglass.
– Se her, sier Solveig, og kikker innstendig på noen bjørkerakler.
– Jeg elsker å gå på tur, for en gang fant vi frosker, sier Johanne.
Klatrestativ
Noen foreldre har spent opp et nett mellom trærne, som blir nesten som en trampoline – og bortenfor der igjen ligger et stort veltet tre.
– Det har vært både fly og dinosaur og jeg vet ikke hva, forteller Gunn Johansen. I dag fungerer det naturlige klatrestativet som fly.
Tirsdager er hele barnehagen gjerne på vandring, enten det er inn til gapahuken eller ned i fjøra.
– Forrige mandag var vi ved Oravatnet for å sjekke ei uglekasse vi satte opp i fjor, forklarer Gunn.
Plutselig er det lunsjtid i gapahuken. Brødskiver smøres fortløpende på idet bestillingene kommer inn.
Etter mange halve skiver er det ut på «leikestativene» for ny økt.
Kamera i kassa
Inne i barnehagen er det også natur da vi er innom. I bakgrunnen for både tegning og lunsj der står en tv-skjerm. I noen år har de hatt et kamera nede i ei fuglekasse. Aktiviteten her vises på skjermen. I fjor holdt en pilfink på å etablere seg, men den rømte da humlene overtok. Nå har både kjøttmeis og en blåmeis vært innom i løpet av våren – og barna håper at kjøttmeisen som har fartet inn og ut i det siste, skal legge egg. Til og med avisa får se snurten av meisen, men før kamera er oppe, har den flydd ut igjen.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Sjølivsdager
– Vi har ganske «lugom» beliggenhet, ja, sier styrer Monica Dahle Skiri fornøyd. I mai har de sjølivsdager, med full fokus på fjøra, forteller hun.
– Dette dro FAU i gang i fjor. Da har vi to hele dager i fjøra, med overnatting som foreldra har ansvar for. Skjellplukking og sjørøverbesøk sto på programmet det første året. Og alle barna fikk være med fiskebåt ut for å prøve å dra garn.
– Foreldra er flinke til å bidra. Det er også de som har bygget gapahuk og laget hinderløype i skogen, forteller Skiri.
Foreslått nedlagt
I 2016 ble barnehagen foreslått nedlagt fra 1. januar i år. Det skulle gi kommunen en besparelse på 400.000 kroner i bygda som har rundt 160 innbyggere.
Skiri snakker seg fort varm når dette blir tema.
– Jeg synes det skal være nokså lite barn for at en barnehage skal være for liten. 15–20 barn er helt ok. Man må ikke være fire avdelinger for at en barnehage skal være god, sjøl om det er mer lønnsomt økonomisk. Jeg synes verdens rikeste land skal ta seg råd til å ha mindre barnehager også, sier hun.
– Ikke minst fordi barna skal få mer tilknytning til bygda de kommer fra.