– Vi må ikke skusle bort denne historiske sjansen til å lage et attraktivt torg som samler befolkningen på det viktigste stedet vi har i byen, sier Stein Berg Oshaug, styremedlem i Sentrumsbyen Molde AS, til Romsdals Budstikke.

– Vi er bekymret for at prosjektet går glipp av kloke tanker ved ikke å involvere brukerne. Dette er en investering vi gjør én gang, for de neste 50 åra. Da må vi ikke trå feil nå, sier daglig leder Randi Thomassen.

Opprettet selskap for sentrum

Det er ingen «hvem som helst» i næringslivet i Molde som i slutten av juni sendte et brev til kommunen. Bak stiftingen av Sentrumsbyen Molde AS i 2011 står en rekke aktører i sentrum.

– Bakgrunnen for selskapet er en felles interesse for at Molde har et aktivt og attraktivt sentrum. Det er derfor vi ble nødt til å si fra nå, forklarer daglig leder Randi Thomassen.

– Det handler om å holde gråpapiret unna. Sentrum må tilby opplevelsesbasert handel. Da må folk ha et attraktivt sted å være utendørs også, påpeker Berg Oshaug.

Tvil om kvalitet på møteplass

Aktørene har bidratt til å skaffe de ca. 10 millionene som manglet for å realisere Torget samtidig som Sjøfronten 1.

I brevet uttrykker de bekymring for at det økonomiske bidraget ikke blir brukt på tiltak som gjør Sjøfronten og Torget til byens møteplass nummer 1.

De ber om at «barn og leik blir hensyntatt spesielt» og at «særlig må alle element som småbarnsforeldre har framholdt vektlegges».

– Det handler ikke om de store grepene, men overflata. Det toget kan umulig ha gått! Det må være mulig å sette en fot i bakken nå, for etterpå er det for seint, sier Thomassen.

– Hvem er lyttet til?

Hun gleder seg over foreldrenes engasjement for Torget i Budstikka tirsdag, men viser til at de også tenker på flere:

– Vi er ikke ute etter å «kuppe» barna, men ønsker en prosess der flere av brukerne er hensyntatt. De som er mest opptatt av leik i sentrum, er jo i den travleste livsfasen, men har jo så mange gode ideer. Slik forslaget er i dag, lurer vi på hvem kommunen har lyttet til?

Thomassen viser til klatretreet på torget i Larvik, Fredrikstad, Drammen og Trondheim som byer som har lyktes med å involvere barn i planleggingen.

Noen få bestemmer

I Molde mener næringsaktørene det er grunn til å stille spørsmål til hele prosessen.

– Bruker vi kompetansen fra fagmiljø her og andre steder? Det er mye de samme folkene som går igjen, som landskapsarkitekten som både tegnet Torget og er med i utvalget som kåret kunstvinneren. Ingen gårdeiere eller næringsliv var med, sier Thomassen.

De ønsker seg mer involvering av både innbyggere og næringsliv etter idémøtet om Torget i desember i fjor.

– Der var det så mye positivt engasjement! Næringslivet i Molde har ellers en flott tradisjon for å dra i lag, men nå er vi bekymret for at pengene som brukes (130 mill. kr på Sjøfronten 1, derav 25 mill. kr på Torget, journ. anm.) ikke brukes på en måte som er til det beste for innbyggerne, sier de.

Gamle menn og unge kvinner

Berg Oshaug og Thomassen viser til at Torget har en spesiell symboleffekt for Molde.

– Det handler om å gjøre Molde attraktiv for de som har en tiltrekning til regionen. Flere av aksjonærene i Sentrumsbyen driver ikke handel der, men er med fordi de drar nytte av at et attraktivt sentrum trekker attraktiv kompetanse hit. Det er verdiskaping på lengre sikt, sier Berg Oshaug.

– Når vi vet at det er unge kvinner som Molde mangler, er det veldig uheldig hvis middelaldrende menn alene skal planlegge bysentrum som skal tiltrekke seg unge kvinner. Vi må jo få disse kvinne i tale!

– Småbarnsmødre i fødselspermisjon må ha sin arena, de må finne sitt samlingssted på torget – ellers velger de kanskje bort sin yrkeskarriere i Molde, påpeker Thomassen.

Nå advarer de kommunen mot å lukke øyne og ører:

– Mange steder er det er et ektefølt engasjement for Torget som bobler over nå. Bak ligger mye engasjement, patriotisme og kjærlighet til Molde. I sin reneste form er dette «gull» for byplanleggere! Det bør kommunen være varsom med å avvise, sier Berg Oshaug.