Møter vi krise og trenger beskyttelse, er 410 gråkledde hjelpere parat til innsats. Jan Birger Kavli har ledet den gråkledde Sivilforsvarsstyrken i mange år. Snart blir han også sivilist.

Det blinker i gull fra skulderklaffene på den nystrøkne, lyseblå skjorta. Distriktssjefen for Sivilforsvaret har sine distinksjoner. Jan Birger Kavli har 410 kvinner og menn under sin ledelse i Møre og Romsdal. Han er stolt av medarbeiderne sine.

Samspill med nødetatene

– Sivilforsvaret spiller en langt viktigere rolle enn mange er klar over. Våre mannskaper skal være litt politi, litt brannmannskap, letemannskap og litt vaktmannskap. Vi har en viktig rolle som forsterkning for nødetatene politi, brann og helse når det er behov for oss, forklarer Jan Birger Kavli (61).

I 38 år har Kavli vært med og formet Sivilforsvaret til hva det er i dag her i fylket. Lørdag 30. juni klokka 24.00 var hans epoke i Sivilforsvaret over.

– Jeg klarer ikke helt å ta inn over meg at den yrkesaktive tida skal bli satt sluttstrek for, med 30. juni som min siste virkedag som distriktssjef. Jeg har blitt oppfordret til å fortsette, men avgjørelsen er tatt. Det blir sikkert like rart for meg som for andre som har sluttet i yrkeslivet for å bli pensjonist, sier han.

Har voktet Mannen

Sivilforsvaret er i høyeste grad til stede i Møre og Romsdal. Skjer det hendelser som krever ekstra innsats, stiller Sivilforsvaret opp.

– Noen har sikkert sett mannskapene våre holde vakt være i beredskap i forbindelse med rasfaren fra fjellet Mannen i Romsdalen. Vi bidrar på andre områder også. De siste ukene har vi hatt mannskaper for å bistå i forbindelse med branner i Aukra, i Rindal og i Herøy. På Gossen stilte vi med 60 personer i løpet av to timer. Vi har et utrolig bra samarbeid med nødetatene, spesielt politiet har vi nære relasjoner til, sier Jan Birger Kavli.

Fra skatt til kald krig

Ganske tilfeldig, mener han, når vi spør hvordan det hadde seg at Sivilforsvaret ble hans etat. Jan Birger Kavli arbeidet ved skatteavdelingen i Rauma kommune da han ble innlemmet som lagfører i sambandstjenesten i Sivilforsvaret. Sivilforsvaret er nemlig en tjeneste man ikke kan velge bort, både kvinner og menn er pliktig til å gjøre tjeneste her dersom de blir utvalgt.

Kavli ble sendt på kurs i Trondheim, og da det like etterpå ble lyst ledig stilling som kvartermester Sivilforsvaret, fikk han jobben.

– Oppgaven min som kvartermester var å drifte Sivilforsvarets leir i Isfjorden, forteller han.

Året var 1980. Den kalde krigen var fortsatt iskald. Sivilforsvaret hadde 50.000 tjenestepliktige landet rundt. I Isfjorden var aktiviteten stor, med kurs og opplæring av mannskaper.

– Vi hadde egen togvogn på jernbanen fra Trondheim til Åndalsnes. Hundretalls personer kom for å få opplæring i Isfjorden. Fram til 1992 hadde vi også britiske elitesoldater på vintertrening. Royal Marines var synlige over hele kommunen. En imponerende bra styrke, minnes Kavli.

Skulle ut av fjellet

Etter Berlinmurens fall, svingte pendelen, også for Sivilforsvaret.

– Mantraet vårt skulle være: «Sivilforsvaret ut av fjellet». Den operative delen av virksomheten vår fjernhjelpkolonne ble avsluttet. I dag har pendelen snudd igjen. Sivilforsvaret har en rolle som beskytter. Vi haren styrke på 8.000 som har ansvar for tilfluktsrom, evakuering og varsling. Og så har vi en forsterkerrolle, der vi skal bistå nødetatene. Skulle noe større inntreffe, vil Sivilforsvaret kunne være helt avgjørende, sier Jan Birger Kavli, betrygget av at det kjøres øvelser for hele fylket.

Isfjordingen Jan Birger er blant dem som er både samfunnsengasjert og stolt over etaten han jobber i. Når temaet er Sivilforsvaret kommer ordene fort og velstablet.

Før og nå

– Forskjellen på Sivilforsvaret før og nå er at grunnutdanningen våre tjenestepliktige får, er mer omfattende og mer effektiv. Vi har topp utstyr, både digitalt utstyr, telt, lys og varme, og kan kjøre ut til alle kanter av Møre og Romsdal. For eksempel har vi det ypperste av telt. Når teltet er slått opp er der 20 graders varme innvendig i løpet av 20 minutt, uansett hvor kaldt det er utafor teltet, humrer han.

Lidenskapelig sportsinteresser

Den som kjenner Jan Birger Kavli, vet at han er lidenskapelig sportsinteressert. I sine aktive fotballår var han en meget habil fotballspiller på Isfjordens A-lag. Som ung tenåring var han kaptein på kretslaget til Romsdal fotballkrets.

– Hvor langt kunne du drevet det med fotballen?

– Det vet jeg ikke. Jeg var kanskje ikke den mest seriøse typen som ville ofre absolutt alt bare for fotballen. Jeg ble invitert til treninger med Molde Fotballklubb som guttespiller, men ble i Isfjorden. Vi spilte fotball mest for å ha det sosialt og kjekt i lag.

Luktet sigar og dyr parfyme

Kontakten med Molde Fotballklubb ble aldri klippet over, for da MFK tok i bruk sitt nye stadion, stilte Jan Birger Kavli og kameraten Arvid Meyer opp på dugnad, med oppgaver som akkreditering av pressefolk, rapportskriving og som gode sufflører til den gangs speaker Knut Th. Gleditsch.

– Vi fikk med oss høydepunkt som da Real Madrid kom for å spille europacupkamp i Molde. Det krydde av spanjoler, og luktet sigar og dyr parfyme i dagevis etter kampen, ler han.

Når praten handler om fotball, står tid og rom stille. Sjølsagt følger Jan Birger med på fotball-VM.

– Hvilken spiller har du spesiell sans for?

– Lionel Messi! Måten Messi opptrer på i medgang, er helt unik. Messis spill er ikke bare fotball, det er kunst. I fotballintelligens er han et geni.

Jan Birger har bevis på at han har peiling på fotball. Tre ganger har han gått helt til topps i Romsdals Budstikkes konkurranse «RB-tips».

– Jeg fikk spandert tre flotte opplevelser med cupfinaletur til Oslo som premie for RB-tips, smiler han.

– I finalen i årets fotball-VM ønsker du deg?

– Den ideelle finalen ville vært Tyskland mot Brasil, men Tyskland røk jo ut. Argentina har for dårlig forsvar, forklarer han.

Vi må inn på den nye tittelen hans: Pensjonist.

Snakker flytende dansk

– Hvordan blir pensjonisttida for deg?

– Jeg har foreldre som er gamle og som jeg har lyst å være enda mer i lag med. Jeg er jo halvt dansk, og familien har hus i den vesle fiskerbyen Gilleleje, ikke langt fra Helsingør. Dit reiser Mary Ann og jeg hver sommer. Vi har også hytte på Lesjaskog. Nå kan vi få enda mer tid der.

– Du snakker kanskje dansk?

– Ja, flydende dansk, ler Jan Birger Kavli og penser oss inn på fotball igjen.

– Tenk at vi har en fotballtrener fra Møre og Romsdal (Åge Hareide) som er trener for landslaget i Danmark! Er det rart jeg følger ekstra nøye med når Danmark spiller.

– Men pensjonistlivet?

– Jeg er opptatt av at man skal gjøre det man sjøl kan rå med for å bevare ei god helse. Jeg sykler litt, liker meg på tur. Man trenger ikke drive knallhard intervalltrening, men litt gå-og-jogging. God form skal passe til alderen. Men jeg føler meg ikke som 61-åring, men innvendig som 19-åring. Går det an å si det? ler Jan Birger Kavli.