Med relativt blå og tunge byger hengende over prestegarden i Nesset, innledet Ola Kvernberg og Amund Maarud St. Hans-moroa for 200-300 tilhørere. Og der noen kanskje hadde sett for seg tunge og blå leveranser fra scenekanten også, kom det i stedet akustiske krumspring på mange strenger.

Sankthans-snop

– Utfordringer dette her, å skulle spille med akustiske strengeinstrumenter under kjølige, norske værforhold, utbrøt hr. Maarud før start, før han åpnet posen med knasende, svingende sankthans-godt for de forventningsfulle på de solide, provisoriske tribunene. Også her «hel ved».

Etter hvert som den første timen utviklet seg, virket det slett ikke som noen av de to sjølerklærte bygdegutta og humørsprederne hadde problemer med noe som helst. Verken med toner, strenger eller stemning. Publikum responderte villig vekk, både på de orientalsk-ladete låtene med tabla-maskin på behagelig marsjfart, og under de mer nasjonale rettene som ble servert. Ola Kvernbergs prisbelønte filmmusikksnutter kom haglende i nye og spennende drakter, og hele programmet var en strengemiks av Maarud/Kvernberg sine mange komposisjoner. Enkelte av publikummerne ga uttrykk for at de kunne tenkt seg litt «skikkkelig blues», men kvelden var ennå ung. De to artistene, begge fra 1981-årgangen, rundet av sin mer eksperimentelle enn bluespregete strengeaften til stor applaus.

Og så rant de unge på!

Mens det digitale kassaapparatet gikk varm inne i restaurantteltet, og folk investerte både i bakte poteter, pølser og dertil hørende kalde og varme drikker, brygget det opp til storstorm på scena. På slaget 23.00 tentes det auditive sankthansbålet og det stadig voksende publikum fikk varmet både øra og resten av legemet med de fyrrige tonene fra et forsterket Red Hot.

Maarud-gull

For her kom den fresende elgitaristen Amund Maarud med det noen hadde savnet tidligere; dragende og hylende gitarsoloer i rock- og blueslandskap. Og «klippen» Kvernberg gikk inn i nok en time av Nesset Musikkfest med sterke bidrag. Strykere fra Ensemble Allegria involverte seg også i lydbildet. Nesset = sjangermiks!

Likevel var det institusjonen Red Hot som sikkert og «safe», men også med fykende, frodig og fargerik musikalitet – holdt styggeværet på avstand og dro «lasset». Her ble det skapt en midtsommerfest det nok vil gå gjetord om mange år etter.

Fyr og flamme? Det er Red Hot, det!

Også artistene koste seg

Musikkferstsjefen sjøl er storfornøyd.

– Ja, jeg føler at vi har tatt festivalen enda høyere, både kunstnerisk og lokasjonsmessig. Kirkekonserten med Sigrid Molestad og Ensemble Allegria beskrives som noen som det beste som har vært «ever» her i Nesset. Og vi opplever igjen at artistene koser seg, at de er så fornøyde med de forholdene vi kan gi dem, sier festivalsjef Lars Petter Bjekeset.

Han skryter uhemmet av alle medarbeiderne og apparatet rundt.

– Det gjør jo at jeg kan få konsentrert meg mer om det musikalske, og det er jo så morsomt å få tilbakemeldinger på variasjonen og på de enkeltkonsertene som har vært.

– Så er spørsmålet; blir det musikkfest i 2019 også?

– Ja, nå skal vi evaluere, og jeg skal sove noen dager, men alt tyder jo på det, sier den travle saksofonisten og musikkfestsjefen.

– Det skal syde og koke, og det skal skje noe hele tida. Det er jo festival! avslutter Lars Petter, ett minutt før han skal inn til en av de siste konsertene på Nesset Musikkfest i 2018.