– Turistforeningen hadde aldri fungert uten de frivillige. Det er fantastisk. Helt magisk, sier Maria Holo Leikarnes (37) så man nesten ser stjerner i øynene hennes.

Grindbygg

Utenfor Storlihytta står en av representantene for frivilligheten og hogger ved. Maria slår av en prat med ham. Hun har insistert på at vi tar intervjuet på Storlihytta, som snart delvis skal rives og bygges på. Den eldste delen fra 1890 skal beholdes. Et steinkast fra hytta er det et grindbygg på vei opp ved hjelp av frivillige.

Særnorsk tradisjon

Maria har gått med raske skritt i det som minner om en høststorm fra parkeringsplassen, gjennom skauen og til hytta.

– Tenk at vi i Norge kan ha over 500 sjølbetjente hytter som medlemmene våre har nøkkelen til. Det er en særnorsk tradisjon, sier Maria, og låser opp Storlihytta.

Heim til Molde

To år har gått siden Maria, mannen Sigurd, sønnen Sjur (nå 7) og Idun (nå 4) flyttet fra Trondheim til heimbyen Molde. De tok avgjørelsen før Sjur begynte på skolen. Skulle de bo her eller der? Sigurd hadde jobbtilbud. Så dukket stillinga som daglig leder i Molde og Romsdals Turistforening opp.

– Da måtte vi bare flytte. Jeg hadde ingen unnskyldning lenger. Jeg står for valget, det var fint å komme nærmere besteforeldre og familie, men jeg trivdes jo i Trondheim også, sier Maria, som fikk sønnen Amund for ett år siden.

Mange år som frivillig

Da hun ble daglig leder i Molde og Romsdals Turistforening kom hun fra en stilling i Trondhjems Turistforening, hvor hun hadde arbeidet med barn og unge siden 2010. Men engasjementet i Den Norske Turistforening (DNT) startet for 20 år siden, da hun var med å starte DNT Ung i Molde og Romsdals Turistforening.

– Jeg var lenge frivillig lokalt og på landsbasis. Jeg satt i DNT Ungs landsstyre og var ungdomsrepresentant i DNTs landsstyre. Jeg har også drevet basecamp i Vengedalen under Fjellfestivalen i ti år i regi av Turistforeningen og Fjellfestivalen. I 2010 var jeg altså så heldig at jeg kom inn i systemet som ansatt, sier Maria.

Glede, fellesskap, vennskap

Hun er utdanna sjukepleier. I fem år jobbet Maria på avdeling for akutt hjerneslag ved St. Olavs Hospital. Yrket ligger fortsatt hjertet hennes nær. Og egentlig jobber hun fortsatt mye med helse, påpeker hun, bare i en mer forebyggende enn behandlende del av helseskalaen.

– Gevinsten man har med å være ute er for mange større enn hvis man går til en psykolog! Man får koplet ut hverdagen. Det gir glede, fellesskap, vennskap, sier Maria.

SignaTUR

Maria trekker fram det å tilrettelegge for friluftsliv, få oppleve kontakt med frivillige, følge opp hytter og rutenett, og jobbe med større prosjekt som svært givende. Store prosjekt går hånd i hånd med de mindre. Nå er det Romsdalseggen, Storlihytta og den nystarta Romsdalstien som står høyt på agendaen.

– Romsdalstien er relativt ny?

– DNT sentralt har valgt ut flere turer man «må» gå i Norge, såkalt SignaTUR. I vårt distrikt har vi i år etablert Romsdalstien, som går fra Åfarnes, til Skorgedalsbu, Måsvassbu, Vasstinnbu, Svatvassbu og til Isfjorden. Fem dager, femti kilometer og fire overnattinger. Etter hvert kommer det et registreringssystem. Vi håper dette skal gi enda mer besøk på hyttene våre.

Heftige tilretteleggingsdiskusjoner

Maria innrømmer at det er en balansegang når det gjelder hvor mye man skal tilrettelegge for at folk skal få oppleve norsk natur.

– Det bygges sherpa-trapper i Midsund, Rauma. Det er under planlegging til Trollkirka i Fræna. Kan det bli for mye?

– Det diskuteres ganske heftig innad i de 57 foreningen over hele landet og med reiselivet. Det paradoksale, mener jeg, er at turister som vil oppleve norsk natur kan komme til å ødelegge den mens de gjør det. Tilrettelegging må til noen plasser for at det skal ødelegges mindre. Men det er som å velge mellom to onder. Vi må huske på at vi går i naturen for at det gir OSS noe, ikke fordi det gir naturen noe, sier Maria.

Turverdier i arv

Som barn ble Maria og brødrene tatt med ut på «den obligatoriske søndagsturen» og tilbrakte feriene i naturen. Det har hun også overført til sine egne barn. Gleden de har av å dra på en helt enkel overnattingstur i telt er stor. Maria merker seg også at det er stadig flere av de 3200 medlemmene som har familiemedlemskap. I tillegg har fjell- og turinteressen blant folk flest økt.

– Mange har oppdaget friluftslivet de siste årene. Sosiale medier spiller en stor rolle. Mange gjenoppdager det når de får barn, og tenker at det er fine verdier de vil føre videre til sine barn, sier Maria.

Rutefaddere og hyttekomiteer

Molde og Romsdal Turistforening har ti hytter og mange frivillige. Antallet er vanskelig å fastslå. Hver hytte har en frivillig komite, som igjen har knyttet til seg et nettverk av frivillige. Det er «rutefaddere» som sammen med sitt nettverk skal sørge for å holde rutene godt merket og tilrettelagt. Det er frivillige som setter opp grindbygget ved Storlihytta, som de to siste åra har vært bemannet en gang i uka fra juni og ut oktober.

I undergruppene er det frivillige: Barnas turlag, fjellsportgruppa, DNT Ung, fellesturtilbudet, nærturer og friluftsliv tilrettelagt for utviklingshemma, for å nevne noe.

– I sistnevnte er vi best i landet på deltakertall. Det skyldes at vi har et godt samarbeid med Høgskolen i Molde, sier Maria.

Åpner seg på tur

– Turer i skog og mark er også en god integreringsarena?

– Ja. Vi har tatt med flyktninger på helge- og dagsturer, vi har bidratt med turtips, for eksempel hvordan man skal pakke sekken. Jeg tror at for å skjønne nordmenn må man skjønne dugnadsånden og behovet de har for å gå i skogen og på fjellet. Det er helt unikt. Det skjer noe med nordmenn når de kommer seg ut på tur. De åpner seg mer. Nordmenn går tur uten nødvendigvis å ha noe bestemt mål. Hehe. Det kan oppleves rart. Ikke minst er det mange som er skeptiske fordi de har bodd steder med farlige, potensielt dødelige dyr. Her har vi hoggormen, som vi må fortelle om, sier Maria.

Rabalderfestival-ros

I sommer er det, ikke overraskende, flere turer med familien på planen. Turene går til Romsdal og Trøndelag. I tillegg slår Maria et skikkelig slag for Rabalderfestivalen.

– Det er et fantastisk opplegg for oss som barnefamilie. Et genialt konsept som jeg ikke kan få rost nok! En stor klapp på skulderen til gjengen bak Rabalderfestivalen!, sier Maria.