I mai var ventetida for barn og unge som har behov for psykisk helsehjelp, to måneder. Styret i Helse Midt-Norge fikk torsdag opplyst at barne- og ungdomspsykiatrien i Møre og Romsdal hadde ventetid som var 20 dager lengre enn målet på 40 dager. Forklaringen mener helseforetaket er mangel på fagfolk.
Trøbbel med rekruttering
– Vi sliter ikke bare med å rekruttere fagfolk, vi klarer heller ikke å holde på alle fagfolkene vi har, sa nestleder Paul Steinar Valle i styremøtet.
Administrerende direktør Stig A. Slørdahl opplyser at det er en nasjonal oppgave å se hvordan det kan utdannes nok psykiatere, spesialpsykologer og spesialsjukepleiere.
Ventetida for pasienter som har behov for behandling i psykisk helsevern eller i tverrfaglig rusbehandling var ved utgangen av april i år 50 dager for voksne og 56 dager for barn og unge.
Barn og unge først
Styremedlem Lindy Jarosch-von Schweder er også overlege og leder i legeforeningen i Trøndelag. Etter hennes mening må helseforetaket sette inn tiltak for å korte ned ventetida, spesielt for barn og unge.
– Det er mye bedre å drive forebygging for barn og unge enn å reparere voksne, sier hun til Romsdals Budstikke.
På riktig veg
– Vi behandler ikke færre pasienter enn tidligere. Ventetida går også ned, og vi nærmer oss målene vi har satt: 45 dager for voksne i psykiatrien, 40 dager for barn og unge, 26 dager for tverrfaglig rusbehandling. Vi må utvikle en kultur i helseforetakene om at kort ventetid er viktig, opplyste Gaute Nilsen i fagavdelingen i Helse Midt-Norge.
Helse Møre og Romsdal har de fire første månedene i år hatt 2.700 færre konsultasjoner enn samme periode i fjor ved poliklinikkene har for barn og ungdom i psykisk helsevern. Helseforetaket har forklart at dette skyldes mangel på fagfolk.
Arbeidsmiljø og utvikling
– Hvordan skal for eksempel Helse Møre og Romsdal tiltrekke seg flere fagfolk til psykisk helsevern og rusbehandling?
Lindy Jarosch-von Schweder har tanker om det.
– Det må være godt arbeidsmiljø. Takhøyden må være stor for å si meningen sin. Medarbeiderne må bli involvert, ikke bare informert. Den som søker seg til en stilling i psykisk helsevern, tiltrekkes når det gis mulighet for faglig utvikling for å kunne bli virkelig god på noe. Muligheten til å drive forskning teller også. Jeg ser at det er stort arbeidspress. Mange trives med høyt arbeidspress, men når det bikker over, hvis folk blir sjuk av arbeidspresset, blir det vanskelig å rekruttere fagfolk til psykisk helsevern. Der du jobber skal oppleves som et godt sted å være, sier Lindy Jarosch-von Schweder.
Hun har også merket seg at det snakkes om å jobbe smartere.
– Når noen snakker om å jobbe smartere, innebærer det å jobbe fortere. I praksis innebærer det at enten må man kutte ned på antall behandlingstimer, eller så må helseforetaket ansette flere, sier hun.