MOLDE: Romsdals Budstikke presenterte torsdag en oversikt som viser at Romsdal er taperen, og Sunnmøre og Nordmøre vinnerne, i kampen om nye bru- og tunnelprosjekt som er realisert i fylket siden 1985. Nordmøre og Sunnmøre har fått langt flere prosjekt enn Romsdal. Og de har fått de virkelig store prosjektene, som Krifast på Nordmøre og Ålesund-tunnelene og Eiksundsambandet på Sunnmøre.
Romsdal er bru- og tunneltaperen
– Hvilken kommentar har du til oversikten, Torgeir Dahl?
– Jeg ønsker ikke at dette skal bli en regionkamp. Men vi kan bare konstatere at det ikke er noen grunn til at en i enkelte fogderi skal gå rundt og si at en har blitt oversett. Det har blitt realisert store samferdselsprosjekt i alle deler av fylket. Det er i alle fall ingen grunn til at vi i Romsdal skal mene at vi ikke nå står for tur. Da tenker jeg først og fremst på Møreaksen. Historikken viser at vi har en god sak, og at vi nå må få gjennomført våre prosjekter. Det gjelder også kryssingen av Langfjorden, som er et prosjekt som har ligget brakk ganske lenge. Det bør etter min mening stå sterkt som fylkeskommunalt prosjekt både i forhold til historikk og prioritering, men også i forhold til samfunnsnytte.
– Din ordførerkollega Kjell Neergaard i Kristiansund er godt fornøyd med det Nordmøre har fått av samferdselsprosjekt. Er du som styreleder i ROR like godtfornøyd med det Romsdal har fått?
– Vi har vel fått som fortjent. De prosjektene vi har fått gjennomslag for, har vært viktige. Så tenker ikke jeg slik at prosjektene skal være likt fordelt mellom de ulike fogderiene, eventuelt at det skal være i henhold til innbyggertall. Det må gå på prosjektenes samfunnssnytte. De prosjektene vi har fått gjennomført i Romsdal har høy samfunnnytte. Når det er et prosjekt vi opplever at vi ikke har greid å få gjennomslag for, nemlig Langfjordkryssingen, må vi skylde på oss selv fordi vi ikke har greid å få fram dette på en god nok måte, sier Torgeir Dahl.
– Tror du noe av mostanden på Nordmøre og Sunnmøre mot Møreaksen innerst inne bunner i at de ikke ønsker at det blir investert i et stort samferdselsprosjekt i Romsdal?
– Jeg tror det er veldig ulike motiver bak motstanden mot Møreaksen. Et av motivene jeg opplever, er at en tror at det er med på å løse samferdselsutfordringene i Molde. Jeg merker meg at mange tror at det her er andre som skal betale for Bypakke Molde. Det er et av argumenente i mot Møreaksen jeg møter. Så merker jeg meg at det er litt ulike argumenter vi møter fra Nordmøre kontra Sunnmøre. Fra Nordmøre går det veldig mye at de opplever at Møreaksen ikke er raskest for å komme seg fra Kristiansund til Ålesund. Fra Sunnmøre går det mer på at en er usikker på hvor viktig det er å knytte sammen bo- og arbeidsmarkedene i Molde-regionen og Ålesund-regionen.
– Du ser bort i fra muligheten av at det på Sunnmøre og Nordmøre er noen som ikke unner Romsdal et prosjekt som Møreaksen?
– Jeg opplever alltid at noen av ulike grunner mener det nå er vår tur, og at andre har fått så mye mer. På det grunnlaget syntes jeg det var greit med denne oversikten, og å få fram at det i alle ikke er noen grunn til å si at vi i Romsdal ikke skal få fram våre prosjekt nå. Vi har ikke fått mer enn vi med rimelighet kan forvente. Hvor dypt misunnelsen stikker, tør jeg ikke si. Jeg velger å tilnærme meg dette mer ut i fra hvor gode prosjektene er. I det ligger hvor stor samfunnsnytte de har. Møreaksen viser definitivt at det er et viktig samfunnsbyggende prosjekt, som binder sammen hele fylket - men først og fremst Molde-regionen og Ålesund-regionen, sier Torgeir Dahl.
– Tettere samarbeid
Han framholder at en ser at romsdalskommunene må samarbeide tettere.
— Det er derfor vi har laget det vi kan kalle vår regionale transportplan, hvor vi har systematisert alle prosjektene vi mener er viktige i ROR-kommunene. I det ligger det både at vi må prioritere - og at vi må stå sammen for å fram våre prosjekt i konkurransen med alle andre gode prosjekt, sier Torgeir Dahl.