Når en kjører fylkesveg 64 utover mot Vevang og kommer til utkikksplassen i Sandblåst/Gaustadvågen naturreservat, står et lite skilt på høgre side, «Lillevika». Det anbefales å svinge av her, bare for opplevelsen.
Etter noen hundre meter åpenbarer Litlevikbukta seg – ei naturperle ned mot fjorden.
Finner roen
Mens svært mange beboere på Romsdalshalvøya nok har passert uvitende forbi, har utlendinger på jakt etter sitt drømmested allerede i 25 år funnet fram til idyllen.
– Vi har mange faste gjester. De booker inn for tre-fire år framover for å sikre seg plass. Flere kommer mer enn en gang i året. Det er mest byfolk, som gir uttrykk for at her finner de roen, forteller Stig Mikael Lyngstad og kona Trine Hagseth Lyngstad, som driver det populære turiststedet. De har fire hytter og båter for utleie.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Forbereder ny sesong
Stig har akkurat kommet heim fra jobb på plattform langt til havs og skal ha en fire ukers friperiode før ferietida bryter løs for alvor. Nå skal han bruke dagene på å forberede utleiesesongen, som går fra påske til ut på høsten. De første gjestene har alt vært innom, men juli og august er den mest intense perioden.
Stig sier han får gjort mye på de fire ukene. Mye skal etterses og vedlikeholdes.
Bygde opp gradvis
Det var Stigs far, Sverke Lyngstad, som startet med turisme som næringsveg etter at drifta på garden ble lagt om. Sverke kom i gang i 1992 med ei hytte. Virksomheten ble bygd opp gradvis til det komplette anlegget som ligger der i dag.
Artikkelen fortsetter under bildet.
De fire hyttene er plassert i kanten av dyrkamarka utenfor tunet. I sjøkanten ligger havna, skapt av en fint buet steinmolo med naust og sløyebu. Båtene ligger klare for sjøtur. Løfter en blikket mot nord og øst, ser en over til Atlanterhavsvegen og Averøya.
Markedsfører seg sjøl
Turistbedriften opplever som så mange andre å ha sine faste gjester. Det er mest tyskere og tsjekkere, de siste åra også russere. En liten økning i antall gjester fra Nederland har det også vært.
De har ikke hatt svære PR-kampanjer for å få gjestene hit. Det begynte med noen få, så har jungeltelegrafen i stor grad gjort resten.
– Vi har folk som har vært her siden 1992. De var midt i sitt voksne liv da de kom første gangen. Nå er de pensjonister. Det er mye byfolk, som vil nyte stillheten, forteller driverne.
– Hva gjør de på?
– Alt mulig. Noen fisker, noen er her bare og nyter stillheten. Flere benytter seg av turmulighetene og går mye på fjellet. De holder seg godt orientert om alle turtilbudene i distriktet.
Fisket avtar
De siste åra har interessen for fiske endret seg. Turistene fisker for å spise her, det er blitt mindre av at de tar med seg mest mulig fisk heim. Noen fisker og slipper ut igjen etter å ha dokumentert fangsten. Slik reglene er nå, kan turister som bor på et registrert sted ta med seg 20 kg fisk, mens grensa er 10 kg for uregistrert sted. All fisk skal telles og føres inn på et skjema, som sendes til Fiskeridirektoratet.
– Er bedriften ferdig utbygd?
– Vi kunne nok tenkt oss noen små hytter for folk som stikker innom. Forbipasserende kommer rett som det er og spør, men hyttene er som regel opptatt, og de er også kanskje for store med sine 5–6 sengeplasser og 70–80 kvadratmeter. Når vi av og til leier ut for ei natt, kan vi oppleve at de blir lenger, forteller turistvertene i Lillevika.