– Jeg må bare innrømme det. Jeg har ikke prøvd å være pensjonist ennå. Jeg prøver å riste av meg en del verv, men så kommer det stadig nye ...

Pensjonist i anførselstegn

Mellvin Steinsvoll (75) fra Eresfjord er et kjent navn for Romsdals Budstikkes lesere. Den beskjeggete politikeren og fagforeningsmannen har i flere tiår vært engasjert i styre og stell, det være seg som kommune- og fylkestingspolitiker (Ap), i Norsk Folkehjelp Nesset, i Pensjonistforbundet Møre og Romsdal, i brukerutvalget til Nav, fylkeseldrerådet med mer. Den tidligere distriktssekretæren for LO og Norsk Arbeidsmandsforbund i Møre og Romsdal har hatt mange jern i ilden etter at han ble «pensjonist». Og ja, anførselstegnene er satt på helt bevisst.

Talerør

Etter flere år som leder i Møre og Romsdal Pensjonistforbund har han nylig blitt valgt inn i sentralstyret for Pensjonistforbundet.

– Da jeg skulle gå av som 63-åring ville jeg stille meg til rådighet for pensjonistforbundet. Jeg har jo alltid vært interessert i organisasjonsarbeid. De eldre trenger talerør, og det ville jeg prøve å bidra med, Nå ble jeg altså valgt inn i sentralstyret, sier Mellvin.

– Du har blant annet engasjert deg i den digitale utviklinga som du mener går fortere enn mange eldre klarer å følge med på ...?

– Ja, det er en viktig sak. Jeg må påpeke at jeg ikke ønsker å være en bremse på utviklinga, jeg har alltid vært nysgjerrig, men vi vet at så mange som 400.000 personer i landet vårt ikke takler dette med digitale løsninger. Opplæring er viktig. Vi trenger overgangsløsninger som gjør at folk klarer å følge med. I den farta som nå skjer blir altfor mange tilsidesatt. Jeg setter stor pris på at DNB innrømmer at det har gått for fort i svingene. Da er det håp, sier Mellvin

Hevngjerrighet

Helt siden Mellvin var liten gutt har rettferdighetstanken stått sterkt hos ham.

– Jeg var veldig sur på dem som angrep andre. Urettferdighet, nei, det har jeg aldri klart. På grunnskolen kunne det skje at enkelte ble angrepet på feil måte, det vi i dag kaller mobbing. Også fra lærerhold. Enkelte lærere var ikke «reine» på den måten. Det kan hende jeg ble litt hevngjerrig, og reagerte på feil måte, men det kom i alle fall en reaksjon, sier Mellvin.

Ramla inn i politikken

Da han hadde jobbet i samvirkelag og vært trompetist i Hans Majestet Kongens Garde gikk unge Mellvin inn i anleggsbransjen i 1966.

– Jeg har alltid vært engasjert, men da jeg var på anlegg var det ikke tid til å være med. Jeg skulle etablere meg med hus, heim og familie, og måtte prioritere det. I 1975 ramla jeg inn i kommunepolitikken, sier Mellvin.

Vanskelig å si nei

Og der startet det. Vervene ballet på seg, og de har tilsynelatende ikke blitt noe særlig færre etter at «pensjonisttilværelsen» satte inn i 2006.

– Er det ikke meningen at man skal ha litt fri når man er pensjonist?

– Jauda ... Men jeg synes det er interessant. Da blir det vanskelig å si nei. Det er ikke noen stor belastning, men av og til har jeg litt dårlig samvittighet overfor de nærmeste. Jeg blir mye borte. Men så er det den store iveren etter å mene noe, da. Jeg må ha en arena for den, sier Mellvin, som er gift og har to barn, to barnebarn og to oldebarn.

Sirkushester

Når man googler Mellvin Steinsvoll kommer det opp uttalelser og meninger om kommunereform, eiendomsskatt, eldrepolitikk, vannkraftverk, sjukehussak og deponi. Saker som skaper splid og som har ført til harde fronter i avisspaltene og diskusjonsplattformer på nett.

– Du er ikke redd for å ytre deg?

– Nei, jeg må kunne si fra når jeg har meninger. Når man føler man har noe å bidra med skal man ikke gjemme på det. Jeg gjør det for at samfunnet skal utvikle seg i det jeg mener er riktig retning. Sånn ble det også etter at jeg ble pensjonist. Jeg fortsetter å bry meg, sier Mellvin.

Skuffa over deponidebatten

Når det gjelder et eventuelt deponi på Rausand har han ikke gjort seg opp en mening ennå.

– Vi må avvente uttalelsene fra folket og fra fagfolkene så ta stilling. Det er en viktig sak, sier han.

– Hva tenker du om debattformen deponisaken fører med seg?

– Det er fint med debatt og innspill. Man kommer ikke videre hvis det bare er enighet. Men det må ikke gå på personen løs. Det må jeg si skuffer meg, spesielt i deponisaken. Vi så tendenser også i diskusjonen rundt kommunesammenslåing. Det er veldig synd at det blir personangrep i stedet for debatt om saken. Man må ha evnen og forstanden til å ta saken, ikke personen, sier Mellvin.

Slapper av med å spille

Det gjenstår å se om 75-åringen klarer å riste av seg vervene og bli pensjonist uten anførselstegn. I mellomtiden kopler han av med å dra på hytta på fjellet eller blåse i trompeten.

– Jeg er fortsatt med i Eresfjord musikklag, men nå blir det nedtrapping, sier Mellvin, uten at vi helt tør å stole på det.

– Jeg har vært med i 63 år. Jeg dirigerte korpset også, i 25 år. Da du ringte satt jeg faktisk og smurte ventilene på trompeten min. Jeg skal ha meg en halvtimes øving etterpå.