– Vi peker på alvorlige feil og mangler, både ved KU, og prosessen. Vi ser store problem på en rekke felt, blant annet når det gjelder transport, geologi, omdømme, aktørene bak, operasjonelle forhold, og lokaldemokrati. Vi finner også feil og mangler ved plandokumentene, innledet Kristin Sørheim, styreleder i «Jeg velger meg et giftfritt Nesset».
Høringssvar
«Jeg velger meg et giftfritt Nesset» leverte sitt høringssvar til Nesset kommune fredag, og presenterte dette på en pressekonferanse. Høringsfrist var 1. juni, men foreningne er blant aktørene som har fått utvidet frist.
Høringssvaret til reguleringsplan for Bergmesteren Raudsand, inneholder en rekke vedlegg med fokus på ulike fagfelt. Konklusjonen er at organisasjonen går sterkt imot reguleringsplanframlegget.
Flere fagkilder
«Jeg velger meg et giftfritt Nesset» har i høringssvaret fått innspill fra en rekke fagkilder. Blant dem Per Sefland, som også var med på pressekonferansen.
Sefland er jurist og har blant annet bakgrunn som tidligere politisjef på Nordmøre, tidligere PST-sjef, og foreleser i faget Beredskapsledelse ved Høgskolen i Molde.
Han har en rekke innvendinger til ROS (Risiko- og sårbarhetsanalyse) i konsekvensutredningen, KU.
– Hva med jordskjelv?
– Analysen er i strid med viktige lover og konvensjoner, og viktige utredninger er utelatt. Blant annet har ikke ROS-analysen noen vurderinger knytta til mulig framtidig jordskjelv, poengterer Sefland. Og holder dette opp mot at Norge er det landet i Nord-Europa med flest jordskjelv, og at Vestlandet er hyppigst ramma, nylig nå sist i april med et skjelv på 4 på Richter-skalaen.
Tidligere NGU-direktør
Organisasjonen har hatt besøk av geologiprofessor og tidligere NGU-direktør Arne Bjørlykke, som har en egen uttale i høringssvaret.
– På grunn av topografien er Raudsand dårlig egnet til lagring av avfall i berghaller. Bratte dalsider skaper et sterkt grunnvannstrykk som vil presse grunnvannet ut i fjorden, skriver Bjørlykke. Han mener også at den planlagte lagringa i stengte og vannfylte fjellhaller er feil konsept.
– I 2100 regner vi med at nesten alt avfall med tungmetaller vil bli resirkulert. I framtida vil en se rart på vår generasjon som har fylt avfall i fjellrom uten å legge til rette for resirkulering, skriver Bjørlykke.
– «Godt fjell» meningsløst
Han poengterer at NGU-vurderingene i KU er gjort ut fra vanlige ingeniørgeologiske vurderinger for fjellanlegg som tuneller, gruver eller liknende. Kravene til permanent deponi for farlig avfall må etter hans syn være betydelig strengere. Han er kritisk til at det ikke er satt krav til mengde grunnvann som kan komme i kontakt med avfall som er lagret.
– Relative begreper som «godt fjell» i rapporten fra NGU blir derfor meningsløse, skriver Bjørlykke blant annet.
Logistikk-analyse
Organisasjonen har også bedt Møreforsking om å gjøre en analyse av logistikkdelen i KU. Logistikkforsker (PhD) Johan Oppen ved Møreforsking viser til at KU anslår at 2 prosent av det farlige avfallet vil komme til Raudsand langs veg, resten skal fraktes dit med båt.
– Dette framstår som urealistisk og i beste fall veldig usikkert, skriver Oppen. Han mener at det kun vil være de største kundene som har tilgang til kai, og slik kan sende avfallet med skip. Løsning med terminaler for omlasting kan høres bra ut, men framstår usikkert og lite realistisk, ifølge Oppen. Han mener det også er stor usikkerhet angående etablering av djupvannskai på Raudsand, noe som vil bety at så godt som alt avfall i flere år vil måtte fraktes med bil.
100.000 tonn mer CO₂
Konsekvensen blir langt større CO2-utslipp, om en sammenlikner Raudsand-alternativet med Langøya, ifølge Oppen.
– I et «optimistisk» scenario for mottak av 1 million tonn avfall, der 80 prosent av avfallet kommer med båt, og 20 med bil, vil differansen på CO2-utslipp bli 100.000 tonn mer på Raudsand, skriver Oppen.
Omdømme
Nestleder Stig O. Jacobsen og leder Kristin Sørheim og poengterte både områdets historikk, og Nessets plassering mellom andre kommuner som er imot deponiet. Omdømme og arbeidsplasser var tema.
– Satsinga på «grønne» arbeidsplasser langs fjorden vil bli umulig med deponi på andre sida av fjorden, sa Jacobsen blant annet. Og anslo at de mulige 60 arbeidsplassene knytta til deponi, raskt vil kunne sette mange andre arbeidsplasser i regionen i fare.
– Formelle feil
Sørheim opplyste også at organisasjonen mener det er gjort formelle feil, blant annet med mangel på utvida frist når nye delrapporter er kommet til.
– Nå leverer vi, så må vi vente og se. Vi håper og tror at politikerne i Nesset sier nei når saka kommer opp til høsten. Om de sier ja, blir det store aksjoner, sier Sørheim.
