Skriften på veggen

MOLDE/LARVIK/TRONDHEIM: Forrige uke ble diktet «Mor» av Wildenvey-prisvinner Knut Ødegård oppført i Nansetgata i Larvik sentrum. Diktet på veggen av en bygård inngår i et stort prosjekt kalt Poesiparken, og er én av over 80 installasjoner i Vestfold-byen, som har rundt 24.000 innbyggere.

– Poesiparken startet som en idé for 12 år siden, omtrent samtidig som Ibsen-inskripsjonene kom på plass i Oslo. Mens det finnes malerier, skulpturer og byster, fantes ikke ordet noe sted, forteller idémaker, primus motor – og visesanger – Louis Jacoby.

– Larvik er en by som har gått fra industrikultur til kulturindustri. Vi trengte en identitet, og siden Vestfold er det fylket med flest diktere, var det naturlig. Å hugge ordene i stein var også nærliggende, siden larvikitten er vår fremste eksportartikkel. Prosjektet ble dermed en symbiose av tre faktorer, sier Jacoby.

En stille røst i byen

Jacoby forteller at Poesiparken – som nå har oppført 82 ulike skrift-installasjoner – er et konsept der dikt og litterære sitater skal prege det offentlige rom og gi innbyggerne og besøkende en ny opplevelsesdimensjon.

– Det skal være en stille røst i bybildet – en tilleggsverdi. Byen skal bruke poesien til refleksjon, til inspirasjon og til å fremme de gode følelsene. Det er også en markedsføringstanke bak, sier Jacoby.

– Hvordan finansieres prosjektet?

– Det er et kommunalt ledet prosjekt, som drives i samarbeid med næringslivet og oss frivillige i Poesiparkens Venner. Og til tross for dårlig økonomi i kommunen, har vi aldri gitt oss. Nå er vi garantert årlige midler fra politikerne i fire år til. Næringslivet har også støttet fantastisk opp, sier Jacoby.

Poesivandringer

Jacoby forteller at vennene, som er organisert som en stiftelse, arrangerer poesivandringer blant installasjonene. Egne QR-koder gjør at besøkende kan lese seg opp om forfatteren.

I tillegg tar byen mål av seg å være landets poesihovedstad og har hatt egen poesifestival i tre år.

– Dette er nok Norges største, men fortsatt relativt ukjente kulturprosjekt, tror Jacoby, og legger til:

– Prosjektet har blitt utrolig godt mottatt. Jeg hadde aldri drømt om at en slik idé kunne bli så stor..!

– Med over 80 installasjoner – kan det bli for mange?

– Det spørsmålet får vi ofte. Og det finnes det ikke noe svar på. Larvik er en by i utvikling. Det skjer noe nytt og spennende. I forbindelse med et nytt prosjekt skal vi ha en lyssatt vegg. Men vi må ikke drukne byen i dikt, det er klart, sier Jacoby, og legger til at nødvendige tillatelser selvsagt blir innhentet – og at dikterne blir honorert.

– Vi velger ut ord som kan berøre, og som gjerne passer til stedet. De skal fremme folks glede over poesien. Men det er ikke finkultur, det er kultur på sitt fineste.

– Hvorfor ble Knut Ødegård valgt?

– Han ble jo tildelt Wildenvey-prisen! Og fikk selv velge ut diktet han ville ha oppført, sier Jacoby.

– Vanvittig flott prosjekt

Bjørnsonfestival-sjef Johild Kosberg Bredin forteller at hun ikke kjente til at poesiprosjektet i Larvik var så omfattende.

– Hva tenker du om at Larvik har fått romsdalske forfattere opp på veggen - mens Molde, hjembyen til landets første litteraturfestival, ikke har det..?

– Poesiparken ser ut til å være et vanvittig flott prosjekt. Men vi måtte i tilfelle funnet noe som passet til vår by og våre omgivelser. Vi har faktisk vært inne på idéen, men da som mer midlertidige prosjekt under festivalen, sier Bredin og legger til:

– Skulle man først endre på rosa til Arne Nøst, ville den veggen passe perfekt til visuell utforming av tekst på store flater.

Øystein Hauge og Ann Kavli langs elva

Også i Trondheim har skriften funnet vegen ut i det offentlig rom, gjennom forfatter Siri Thue og prosjektet «Ord langs elva» – et samarbeidsprosjekt med Litteraturhuset i Trondheim og paraplyprosjektet og byutviklingsstrategien «En blå tråd», der også Trondheim kommmune er involvert.

– Jeg ønsker å vise hvordan litterære tekster kan være med på å åpne opp lukkede byrom og samtidig påvirke mennesker på en positiv måte, forteller Siri Thue.

Hun har valgt tekster skrevet av forfatterne Ann Kavli, Øystein Hauge, Ida Lórien Ringdal, Helge Torvund, Erlend Loe og Bård Torgersen. Disse er plassert på ulike steder langs Nidelva.

– Hvorfor nettopp Øystein Hauge og Ann Kavli?

– Det er begge veldig fine tekster, som går rett inn i hjertet på en positiv måte. Jeg synes det er interessant å se hvordan de kan være med på å endre og påvirke et fysisk rom, nettopp fordi de dukker opp på et sted man ikke forventer det, sier Thue.

Hun har nå etablert firmaet Nordic Poet, som skal arbeide med kunstnerisk utsmykking av inne- og utemiljøer og uvikler nye formidlingsarenaer for poesi i relasjon med de fysiske omgivelsene.

– Nordic Poet vil gi poesien mulighet til å komme ut av bøkene uten at det skal skje på bekostning av tekstens litterære kvalitet. Ved å skape og formidle poesi som kunstnerisk utsmykking, vil norske forfattere og poeter komme i kontakt med et bredere publikum både nasjonalt og internasjonalt, mener Thue og legger til:

– Nordic Poet er Norges første poesikurator. Og den tittelen var det Øystein Hauge som ga meg.

– Molde har noe å lære

Forfatter Øystein Hauge, bosatt i Fræna, mener Molde har mye å lære av litteraturkunstprosjektene i Larvik og Trondheim, og i andre norske byer.

– Selv tok jeg steget ut i det offentlige rom da jeg ble poet på trikken i 2002. Mine dikt har også blitt brukt på bussen i Trondheim, og jeg var en del av «Lei en poet»-prosjektet. Så det har skjedd mye med formidlinga, sier Hauge.

– Hvorfor er det viktig med ord og poesi i det offentlige rom?

– Terskelen er høy for å låne en diktsamling på biblioteket. Det handler om å alminneliggjøre poesi. Å gi noen en opplevelser på en benk, i en park, en trapp eller på fortauet, det er en strålende idé.

– Hvorfor har ikke litteratur- og kulturbyen Molde gjort noe slikt?

– Noen må jo kjempe for en god idé. Kanskje burde kunstnerne snakke med poetene, og de ulike institusjonene og organisasjonene med hverandre? Tidspunktet nå er jo midt i blinken, med sjøfronten og byutvikling på agendaen, sier Hauge, og legger til:

– Jeg synes absolutt det er en sak vi bør diskutere.

– Alt er mulig!

En diskusjon er ikke kultursjef i Molde kommune, Janny Meese, fremmed for.

– Etter at man har tråkket på Ibsen-sitat og ymse, er jo ikke tanken utenkt her i Molde heller. Men det er ikke noe som er konkretisert. Uansett er det ikke et mål å kopiere andre. Prosjekt som du nevner, er heller til å bli inspirert av, sier Meese, og nevner den omdiskuterte veggen på Elvsaas-gården som eksempel på et sted det er naturlig å tenke utsmykking.

– Nå jobbes det jo med en byromsplan og hvordan vi skal forvalte byens uterom på mange nivå. Så det er ikke naturlig å tenke utsmykking før vi har den oversikten på plass. Men – alt er mulig!, sier kultursjefen.

Her kan du lese mer om prosjektetene: