I slutten av mars ble resultatene fra Ungdata-undersøkelsen for Molde lagt fram. Undersøkelsen viste blant annet at mange ungdommer sliter med psykisk helse og at hver femte russ i Molde hadde brukt hasj i løpet av det siste året. Det betyr 21 prosent av elevene på VG3. For VG1-elevene har andelen økt fra fem til åtte prosent siden 2015. På VG2 ligger prosenten på 11.

Politibetjent ved forebyggende avdeling i Molde, Richard Merlid, etterlyste via Romsdals Budstikke at foreldre måtte bli flinkere til å skape en arena for å prate om dette. Nettopp det går igjen når Molde kommune til høsten skal lansere en kampanje basert på ungdata-undersøkelsen.

Direkte tilbakemelding

Kommunen har engasjert Tore Andestad i en bistilling hvor han jobber med undersøkelsen og skal utarbeide kampanjen. Han samarbeider med lærere i ungdomsskoler og videregående. Andestad beskriver undersøkelsen som et viktig redskap for å kikke inn i livet til ungdommene, og beskriver resultatet av årets undersøkelse som spennende og skremmende.

– Vi har blant annet avdekket at jo mer de sliter desto mindre vil de snakke med helsevesen, venner og foreldre. De vil ikke utnytte de redskapene som finnes. Det må foreldre og skole vite om, sier han.

Styringsgruppa har fått tildelt kommmunale midler.

– Vi skal bruke pengene forebyggende i en direkte tilbakemelding til foreldrene. Jeg har tilgang til rådatafilene fra undersøkelsen. Der ligger det mange hundre unike spørsmål og svar som lar seg krysskople. Slik kan vi velge ut enkeltgrupper. Har de andre problem? Har vi forstått undersøkelsen rett? sier Andestad.

Rådatafilene gjør at de får et innblikk i livene til ungdommene ned på detaljnivå, og slik kan de lære mer om hvilke behov ungdommene har.

– Vi kan for eksempel plukke ut noen som opplyser i undersøkelsen at de bruker mye tid på dataspill. Hvor mye tid bruker de på lekse og skole? Har de psykiske vansker? Bruker de rusmidler? Vi har ofte ei forestilling om hvem ungdommene er, men gjennom rådata kan vi se hvordan de har det på flere områder. Noen klarer seg bra, andre ikke. Hvorfor? spør han.

Ikke overøses med fakta

Gjennom tallene kan de gi foreldre en tilpasset tilbakemelding. Gruppa skal finne ut hvilke problem ungdommene har, og hvordan de kan løses.

– Vi utarbeider ulike faktaark basert på deler av problematikken. Vi har også hatt en runde med ungdomsskolen og videregående skole for å finne ut hva de er mest opptatt av. Det skal vi kjøre tilbake til foreldrene som en del av en kampanje, sier han.

Kampanjen skal sendes ut på SMS og e-post med lenker til en egen facebookside. Der finner foresatte informasjon om kampanjen. Andestad forteller at de er opptatt av å starte en diskusjon, og ikke lesse ned foreldre og ungdommer i fakta. Derfor spres faktaene.

– I tillegg til teater, video og plakater skal vi også lage en interaktiv quiz. Hva vet foreldrene? Er de feilinformert? De får teste ut kunnskapen og får samtidig fakta gjennom quizen. I tillegg blir det lenket til et faktaark om man ønsker å lese mer, sier Andestad.

Kampanjen dras i gang i midten av september.

– Vi vil samarbeide tett med elevrådet, og lager samtidig en serie med et eget opplegg for foreldremøtene, sier han.

Avhengig av foresatte

Marianne Anderson fra Molde videregående og Ingunn Havnen fra Romsdal videregående er en del av styringsgruppa sammen med Andestad.

– Ingunn og jeg har begge ansvar for elevtjenestene ved skolene våre. Vi snakket om hvordan vi skulle følge opp undersøkelsen, og fikk vi vite at et tilsvarende arbeid var på gang i kommunen. Da slo vi oss like godt sammen. Vi er veldig opptatt av elevene våre og hvordan vi kan hjelpe dem, men vi er avhengig av at foreldre og foresatte er med. Det er de som er ungdommens viktigste voksenpersoner, sier hun.

Mindre kontakt

Anderson forteller at kontakten med foreldre og foresatte blir mindre på videregående.

– Kontakten blir svakere desto høgere opp i alderstrinn man kommer. Man fyller jo 18 år i løpet av videregående. Prosjektet vårt har som mål å nå ut til foreldregruppa. Det er veldig lavterskel, sier hun.

Anderson forteller at det dreier seg om forebyggende holdningsarbeid, og at prosjektet lett kan tas inn i relevant undervisning og at det kan brukes av rådgivere og helsesøster.

– Det er veldig bra at kommunen tar tak i det. Det foregår mye vi ikke vet om og som går under radaren vår. Sjøl om mye også fanges opp. Vi samarbeider tett med politiet. Jeg tror denne kampanjen blir veldig nyttig og håper at den kan komme ungdommene til gode.

Ufarliggjør bruken

Molde videregående har hentet ut tall fra sin egen skole. Der kommer det fram at 17 prosent av avgangselvene har prøvd eller brukt hasj eller marihuana det siste året.

– Det kan virke uskyldig. Problemet oppstår når det blir en vane. Mange ufarliggjør bruken. Men når alt kommer til alt kan det få store konsekvenser. Man blir faktisk koplet til et kriminelt miljø, i og med at det er et ulovlig rusmiddel, sier hun.

Anderson sier det skal bli interessant å se rådata for de 17 prosentene.

– Hvordan stiller de seg til skolen, hvor mye tid bruker de, har de det bra sosialt? Det er spesielt skummelt med dem som faller utenfor og de som sliter psykisk. Blander man rus inn i det kan det bli et kjempeproblem. Hva kjennetegner dem som prøver det en gang og de som bruker det jevnlig? Og hva kan vi i skolen gjøre?

– Bevisst vår rolle

Anderson forteller at forskjellene er store mellom VG1, VG2 og VG3.

– På andre året blir man myndig. Da har ikke foreldre like mye innsynsrett. Hvordan bruker elevene den friheten? Mange eksperimenterer med rus og alkohol. I ytterste konsekvens kan det føre til at de ikke fullfører videregående. Gjennom undersøkelsen kan vi få detaljkunnskap om elever. Vi kan finne ut hvem vi bør være mest oppmerksomme på og finne faresignal. Vi kan være med på å bevisstgjøre lærerne som ser ungdommene hver dag. En lærer man stoler på og har tillit til kan ha en beskyttende faktor. Det er viktig at vi er bevisst rollen vår.